Rita Karlsen, HRS
”Alle som interesserer seg for spørsmål om innvandrere vet at det pågår en konstant kamp om fakta,” skriver Dagbladets Marte Michelet, hvorpå hun spør: ”Er muslimene i ferd med å bli i flertall, eller ikke? Er innvandrerkvinner mer utsatt for konebanking, eller ikke?”
Det begynner å bli en vane når jeg kommenterer Michelet, at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte. All honnør til Michelet for at hun interesserer seg for det ”Nye Norge”, men er det ingenting som kan få henne til å tre ut av sin fastlåste tankegang? Hennes fascinasjon for muslimer synes ikke å ha noen ende. Det er vel ikke den kommentar fra Michelet som ikke sauser sammen innvandrere og muslimer, og da gjerne relatert til (alle) muslimske kvinner, som (alle) andre mener er undertrykte. Dertil er det vel få, om noen, som uttrykker seg så bombastisk, og til tider feilslått, om innvandring og integrering som nettopp Michelet. Det er bare å ta et raskt søk i noen av hennes tidligere kommentarer, og da er det unektelig komisk når det nettopp er dette hun beskylder andre for i dagens kommentar (under den komiske tittelen ”Fakta om fakta”):
Mange som uttaler seg bombastisk om slike ting, gjør det på grunnlag av fordommer, ikke kunnskap. Det kalles å snakke «rett fra levra», og fører til ivrig applaus fra alle som deler leversnakkerens fordommer. Det er derfor helt på sin plass at professor i sosialantropologi sukker oppgitt over det lave kunnskapsnivået i den norske innvandringsdebatten.
Mange uttaler seg altså bombastisk, og det på grunnlag av fordommer og ikke kunnskap. Men ikke hun? La oss ta en raskt titt på hennes forrige ”Nye Norge” kommentar. Under tittelen ”Røtter og føtter” (så vidt meg bekjent en av yndlingskommentarene til Thomas Hylland Eriksen) gikk Michelet til frontalangrep på nå avdøde Steinar Lem. På dødsleiet tok Lem til ordet for at innvandringen må begrenses , hvilket fikk Dagbladets Michelet skruppelløst til å foreta et karaktermord på Lem. På Dagbladets forside den dagen, lyste det mot oss: ”Steinar Lem ser på muslimske barn som ugress.” En uttalelse som ligger hinsides all kunnskap om Lem spesielt og hans budskap generelt. Michelet karakteristikk kan kanskje bygge på fordommer, både mot budskapet hans spesielt og Lem generelt, og kan kanskje også karakteriseres som å ”snakke rett fra levra”, men personlig mener jeg det er å snakke med levra. Derimot fikk hennes leversnakkende fordommer svært liten applaus. Så mens vi andre ærer Lem i morgen i hans begravelse, håper jeg Michelet benytter tiden til å tenke gjennom hvordan hun, dertil i all offentlighet og fortsatt en av nasjonalavisene, tillater seg å omtale andre mennesker.
Skjønt jeg er ikke særlig optimistisk hva gjelder Michelets evne og vilje til å vende blikket verken innover eller utover. Hun har valgt sine venner og uvenner, og kjemper så best hun kan. En av hennes venner er definitivt professoren i sosialantropologi, som sukker så oppgitt over det lave kunnskapsnivået i den norske innvandringsdebatten, nærmere bestemt Dagbladets quiz-maker Thomas Hylland Eriksen. Han mente alle måtte ha minst syv av ti riktige for å uttale seg . Utfordringen er at når man går så høyt på banen er det en fordel å selv ha fakta på plass, hvilket viste seg å ikke holde helt til mål for Eriksen. Men da kommer forsvarskjempen Michelet – som plutselig heller ikke lengre er så opptatt av ”fakta”:
Men det bikker over til besserwisseri når Hylland Eriksen vil bestemme hvem som har nok kunnskaper til å få ytre seg. Er det én ting folk i Norge reagerer på, og det med rette, er det å bli fortalt av en akademiker at de er for dumme til å delta. Desto verre blir det når Hylland Eriksen faller for eget grep: Innvandringsquizen han laget for dagbladet.no denne uka inneholdt en rekke flaue feil. Det er for eksempel ikke 460 000 innvandrere og etterkommere av innvandrerer i Norge, men 508 200, og tallet på muslimer er enten høyere eller lavere enn Hylland Eriksens, avhengig av om man teller alle med muslimsk landbakgrunn eller alle som er medlem i et muslimsk trossamfunn.
Testens feil ble avslørt av den stadig mer innvandringskritiske forfatteren Aslak Nore, som umiddelbart anklaget Hylland Eriksen for å skjønnmale bildet med vilje. Det er en urimelig tolkning. I utgangspunktet er dette helt tilgivelige småfeil basert på foreldet statistikk. Likevel er det en stor ripe i professorens lakk. En ripe som vil få konsekvenser for alle som prøver å avdramatisere at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn.
Det er nok et stort tilbakslag for Michelet at Aslak Nore har beveget seg vekk fra den fastlåste venstresiden, og da benytter hun straks sjansen til å brunbeise også han – for øvrig som forventet. Nå er Nore plassert i fiendens rekker, sammen med blant annet undertegnede, eller HRS og i særdeleshet Hege Storhaug, altså vi som ”lever av og tjener på krakilske overdramatiseringer”.
Ja, slik snakker altså en med kunnskap, og jeg spør: kan Michelet gi noen eksempler fra HRS’ sitt arbeid, basert på fakta, som dokumenterer slike krakilske overdramatiseringer?