Rita Karlsen, HRS
I går hadde Dagsavisen en heller uklar reportasje , med overskriften ”Rømmer til hvitere skoler”, der de kunne fortelle om flukt fra innvandrertette skoler i Oslo. Dagsavisen svart/hvit-tenkning skal jeg la ligge, og så skal jeg heller gå til sakens kjerne: Verken etniske norske og elever med innvandrerbakgrunn får optimal læring på innvandrertette skoler. Dette skyldes blant annet språkproblemer og verdikonflikter. Sistnevnte tillegges i mange saker islams særregler som mange skoler velger å følge, eller religiøs mobbing som skolen ikke slår ned på, og som i første omgang går ut over muslimer selv som ikke følger en striks islamtolkning eller elever med en annen religiøs tilnærming. Stikkord her kan være hijabpress eller jøder.
Siden jeg nå har bannet i kjerka, kan vi gå til Dagsavisens tall:
Tallenes tale er klar:
De fem skolene med færrest minoritetsspråklige elever oppnår i snitt mer enn en hel tallkarakter bedre resultat i kjernefagene enn skolene med flest minoritetsspråklige elever.
· I norsk er snittet 3,9 ved «hvite» skoler, mot 2,9 ved skolene med høyest andel minoritetsspråklige elever.
· I matematikk er snittet på henholdsvis 4,0 og 2,8.
· I engelsk er snittkarakteren 4,5 ved de «hvite» skolene mot 3,6 på motstykket.
Deretter følger Dagsavisen en av ”verstingene”: En av skolene som skårer lavest på karakterer og høyest på andel minoriteter, er Hersleb skole i Oslo indre øst. Fra Hersleb kan de formidle følgende:
I skolegården sitter jentene og skravler, mens guttene spiller ball. Slik sett er skolen som alle andre i Norge. Men det er iøynefallende hvordan de to lyse lærerne i skolegården skiller seg ut i forhold til flertallet. Ved Hersleb ungdomsskole har 94 prosent av elevene minoritetsbakgrunn. Som Dagsavisen skrev i går, søkte 30 elever seg bort fra skolen innenfor ordningen fritt skolevalg i Oslo kommune. Hersleb topper trenden der flinke elever søker seg bort fra skoler med mange minoritetsspråklige elever. (min utheving).
Ja, se det du, man velger å se det man vil. Jeg har også besøkt Hersleb skole, og mange andre skoler i Oslo. Det iøynefallende ved slike skoler er ut fra mitt ståsted verken at jentene sitter og skravler, mens guttene spiller ball, eller hvordan hvite (merk Dagsavisens moderering til ”lyse”) lærere skiller seg ut. Det iøyenfallende i skolegården er jenters bekledning. De aller fleste er tildekket, inntullet og bevegelseshemmet. Små jentunger som er korrekt muslimsk kledd for å ikke friste en mann – og selvsagt, for å ”markere sin religiøse identitet” (les foreldrenes, som i mange tilfeller ikke orker annet på grunn av press fra miljøet). Ja, og så kan du registrere en annen ting: somaliske jenter som går rundt med museskritt i sine lange skjørt. Jeg orker ikke tenke på hvorfor. Guttene ikke bare hopper og spretter omkring, de har også et støynivå som er øredøvende – og som jeg kan erindre fra min egen tid som lærer (også ved innvandrertett skole i Oslo). ”Lyse” lærere skiller seg nok ut med sin hudfarge, men enda mer skiller lærere med innvandrerbalgrunn – eller såkalte ”kultureksperter” – seg ut, da de ofte er ”korrekt muslimsk antrukket”, og slik sett et ”forbilde” og ”rollemodell” for jentene, som ikke akkurat møter noen frisone i innvandrertette skoler. Og så vil jeg legge til noe annet som også er iøynefallende: jenter med innvandrerbakgrunn som ser ut til å ha glemt halvparten av klærne hjemme, og de klærne de har på seg ser ut til å tilhøre lillesøsteren. Men nå skal det handle om prestasjoner:
– Vi ser at elever med gode prestasjoner har søkt seg til andre skoler. Det gjelder elever både med og uten minoritetsbakgrunn. Vi opplever at det er et gammelt, negativt bilde av Hersleb skole som ligger bak valget. Det er uheldig med et så lite norsk miljø, sier rektor Per Korsvik.
Han forteller at skolen prøver å gjøre noe med problematikken.
– I år har vi fått 2,4 millioner kroner til å etablere skolen som kunnskapssenter og til å øke kvaliteten.
Jeg unner Hersleb 2,4 millioner ferske kroner, men hva i all verden menes med at skolen skal etableres som et ”kunnskapssenter”? For hva da? Kvaliteten skal økes, men kvaliteten på hva?
Også ved Gran skole i Oslo møter de samme utfordringer. Skolen har 93 prosent innvandrerelever, og oppnår svake resultater i kjernefagene.
– Grunnen til det er sammensatt. En god del av elevene kommer direkte fra mottak etter kort tid i landet og skal gjennomføre eksamen på lik linje med elever som har gått i norsk skole i 10 år. Vi må i større grad kompensere med språkopplæring i alle fag enn andre med mindre andel minoritetsspråklige elever, sier rektor Anne Myhrvold til Dagsavisen.
I tillegg er det vanskelig å rekruttere lærere til innvandrertette skoler.
– Vi ser ting som tyder på at slike skoler sliter med å skaffe personale. Årsakene er nok sammensatte, faktorer som geografisk avstand til hjemmet spiller inn. Men tiltakene som er satt inn, tyder på at dette er en utfordring, sier Steffen Handal, leder for seksjon for grunnskole i Utdanningsforbundet.
”Årsakene er sammensatte”, for eksempel ”geografisk avstand til hjemmet”, har du hørt maken til tåkeprat. Handal synes med dette å tro at det ikke finnes lærere bosatt i strøk med innvandrertette skoler. Om jeg skal prøve meg på en kvalifisert gjetning, kan det være at en analyse ville gitt motsatt svar.
Rektor Myhrvold innrømmer at Gran skole sliter med rekruttering av lærere, og sier:
– Vi har utfordringer som krever kompetente fagpersoner.
Det er ikke bare Gran skole som har merket utfordringene, de eksisterer i det norske samfunnet som helhet. Også her sliter vi med kompetente fagpersoner, de som går under gruppen politikere. Og det kan være at nettopp her spiller faktorer som ”geografisk avstand til hjemmet” inn.