Rita Karlsen, HRS
Det begynner så smått å gå opp for enhver politiker det som folk flest har visst en stund: Den type innvandring et land tillater, får konsekvenser. Det har en del av oss prøvd å rette oppmerksomheten mot en tid, og derav måtte tåle de verste stigmatiseringer og beskyldninger. Men la oss igjen påpeke det faktum at både andelen innvandrere og type innvandrere vil påvirke det norske samfunnet på de fleste områder.
En slik påpekning innebærer ikke at en er mot innvandring, kanskje tvert om. For å ønske et best mulig fungerende fleretnisk og flerreligiøst samfunn innebærer også at en må ta realitetene innover seg. Omleggingen av utlendingspolitikken i Danmark bygget nettopp på disse realitetene; landet hadde rett og slett en for skjev innvandring. Skjevheten besto av at det kom for mange innvandrere som ikke hadde mulighet til å bidra til det danske samfunnet uten betydelig bistand. For å ha mulighet til å gi denne bistanden på en god nok måte, måtte innvandringen fra disse landene begrenses. Den danske omleggingen har vært en suksess; innvandringen til Danmark fra ikke-vestlige land har steget kraftig, men etter et nytt mønster. Innvandring gjennom ekteskap har stupt, samtidig med en voldsom økning av innvandring gjennom arbeid og studier. Unge med innvandrerbakgrunn gifter seg markant senere i dag enn bare for noe få år tilbake. Til gjengjeld utdanner de seg mer, og integreringen har skutt fart. De gode resultatene tilskrives i høy grad 24-årsregelen og tilknytningskravet, tiltak som SV har torpedert i sin regjeringsperiode i Norge. Dette betyr dessverre ikke at alt går som det suser i Danmark, de har fortsatt integreringsproblemer knyttet til etterslepet av den innvandringen de hadde før innstramningene ble satt i verk.
Når nå OECD i rapporten «Migrant Education» avdekker at elever med innvandrerbakgrunn gjør det mye dårligere på skolen enn de andre elevene, burde dette ikke forskrekke noen. Det burde vært forventet, ikke minst fordi norske politikere i så mange år har prøvd å fornekte realitetene. Politikerne har ikke villet tatt inn over seg hvilken type innvandring Norge har, ei heller andelen, og dermed er ikke en institusjon som eksempelvis grunnskolen forberedt. Dette var for øvrig ett av poengene HRS prøvde å få frem i notatet Hvem er Norges innbyggere i fremtiden?, der vi påpeker at en endret befolkningssammensetning får konsekvenser og at det derfor er særdeles viktig at Norge har mest mulig realistiske anslag nettopp av hvem som blir Norges fremtidige innbyggere. Spinnville ”antirasister” går selvsagt i taket av slik tenkning, da de øyeblikkelig kobler det til at fremmedfiendtlighet og ideen om å stenge Norges grenser. Å være best mulig forberedt er derimot noe helt annet, og vil ikke minst tjene innvandrere selv.
OECD-raporten viser at elever med innvandrerbakgrunn gjør det dårligere på alle trinn i Norge, også når andre faktorer som foreldrenes utdanningsnivå tas i betraktning, melder NTB ifølge NRK.no. Barn som er førstegenerasjonsinnvandrere gjør det spesielt dårlig, særlig inn fagutdanning. Videre påpeker OECD at barn med innvandrerbakgrunn er klart underrepresentert i norske barnehager. Dermed lærer de ikke godt nok norsk før de begynner på skolen, og de skårer derfor dårligere på språktester i skolen. OECD er også sterkt kritisk til kontantstøtten, manglende dekning og høy egenandel (de to sistnevnte regner jeg med er knyttet til barnehage). OECD anbefaler at Norge fjerner disse barrierene.
OECD mener også på den økende konsentrasjonen av elever med innvandrerbakgrunn på enkelte skoler i Oslo, at lærerne ikke er godt nok rustet til å håndtere problemene og at Kunnskapsløftet førte til store forskjeller mellom kommunene fordi mye myndighet er delegert til fylker og kommuner.
Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell mener rapporten ”avslører bekymringsfulle tilstander”:
– Vi har tendenser til en klasseskole i Norge og klarer ikke å bruke utdanningssystemet til utjevning av forskjeller. Det er dramatisk, sier han.
Hør hva han sier – det er dramatisk at Norge ikke kan bruke utdanningssystemet til å utjevne forskjeller! Hva er det kunnskapsministeren tror? At Norge på den ene siden kan ta imot tusener av tusener som kanskje knapt har sett en skole, aldri hørt et ord norsk, der vi attpåtil tilrettelegger for at de best mulig skal bevare ”sin” kultur, yter økonomisk bistand som tilrettelegger for at de får flere barn og mødre som forblir i hjemmet, og så kommer kunnskapsministeren og sier at skolen skal kunne være et utjevningsinstrument! Det er ikke bare naivt, det er en så håpløs bakvendt måte å angripe problematikken at man blir nesten stum. Skal skolen kunne være et utjevningsinstrument må den først og fremst få arbeidsro – det får den ikke ved et stadig påfyll av nye elever som representerer de gamle problemene. Nå må SV snart innse at problemet ligger i innvandringspolitikken – ikke i skolen. Der blir det «bare» synlig – og dessuten blir det langt fra den virkeligheten som politikerne lever i. Kanskje noen journalister skulle snust litt på hvilke skoler barn av politikerne egentlig går på? Det er neppe de innvandrertette skolene, for «Det Nye Norge» og det «nye vi» er nemlig ikke så nytt for alle oss andre. Men selvsagt – det er jo vi som ikke forstår at Norge er blitt et «flerkulturelt land».