SSBs opererer fortsatt med et høyalternativ som er lavere enn dagens innvandring. HRS har tidligere kritisert SSB for å operere med urealistisk lave alternativer i sine framskrivninger. Dette illustreres blant annet av at i begge SSBs to foregående framskrivninger av innvandrerbefolkningen, så var den faktiske veksten i innvandrerbefolkningen klart større enn i SSBs høyalternativ. Det er derfor skuffende at SSB i sin nye framskrivning av innvandrerbefolkningen ser ut til å operere med et høyalternativ som er identisk med nivået de hadde i 2008. Det ser dermed ut til at SSBs høyalternativ igjen, og altså for tredje gang, vil være lavere enn den faktiske veksten i innvandrerbefolkningen i løpet av 2009. Nekter SSB å ta inn over seg realitetene hva gjelder innvandringen i Norge, eller satser de på at FrP vil komme til roret og gjøres SSBs spådommer til en sannhet?
SSB forventer en klart lavere vekst i år 2059 enn den faktiske veksten i år 2008
Urealismen i SSBs høyalternativ illustreres også med følgende eksempel. I løpet av år 2008 var den faktiske observerte veksten i innvandrerbefolkningen på 48 669 personer (10,6 %), mens innvandrerbefolkningen 1. januar 2008 var 460 000 personer. I år 2059 antar SSB at innvandrerbefolkningen vil være 5,5 ganger større, med enn innvandrerbefolkning på 2,58 millioner (omfatter førstegenerasjon og deres etterkommere). Likevel forventer SSB at veksten i innvandrerbefolkningen i år 2059 vil bli 27 prosent lavere enn i 2008, med en vekst på 35 600 personer i løpet av år 2059.
Vi er slett ikke overbevist om at dette er mulig i et realistisk høyalternativ, og vi minner igjen om at vi snakker om høyalternativet, hvilket jo også sier sitt om de to andre alternativene; middels alternativ lavalternativ. For hvordan kan enn innvandrerbefolkning som er 5,5 ganger høyere enn dagens innvandrerbefolkning, gi en årlig vekst i befolkningen som er 27 prosent lavere enn i 2008? Svaret på dette er trolig en kombinasjon av følgende to forhold: SSBs opererer konsekvent med et urealistisk lavt høyalternativ. I tillegg omfatter framskrivningen kun førstegenerasjon og deres etterkommere, hvilket ikke er uproblematisk hvis vi ser på ekteskapsmønsteret til en del av disse gruppene (reproduksjon av førstegenerasjon ved henteekteskap).
Vi mistenker at SSB unnslipper kritikk på dette feltet fordi det handler om det politiske betente innvandrerområdet. Hadde SSB hatt samme tilnærming hva gjelder sine økonomiske prognoser, ville de trolig bli møtt med en storm av kritikk både fra økonomer og media. Men åpenbare faglige svakheter synes uten videre å bli godtatt på innvandringsfeltet. Det blir kanskje mer behagelig slik, i alle fall på kort sikt.
HRS kommer tilbake med en utvidet kommentar senere.
Til tallene: SSB