Rita Karlsen, HRS
I integreringens navn drives ulike aktiviteter i København som ungdomsklubber, sirkus, musikkforeninger, idrett og leksehjelp. Det er nesten ingen grenser for prosjekter som er iverksatt for å integrere unge innvandrere i Danmark. Men nå er politikerne kommet til at det kanskje er for mange baller i luften på en gang; målgruppene for prosjektene klarer ikke å danne seg noen oversikt over tilbudene. Derfor foreslås en ”samlet inngang” for aktivitetene, melder Berlingske.dk.
– De unge har ingen idé om, hvilke aktiviteter der er, og hvilke der passer til dem. Der mangler en koordinerende indsats, sier Venstres Heidi Wang, som er medlem av arbeids- og integreringsutvalget i København Kommune.
For tiden er det 83 integreringsprosjekter som får støtte av kommunen. Wang foreslår at målgruppene for disse prosjektene skal kunne gå for eksempel på biblioteket for å få en oversikt overaktuelle tilbud. På Rådhuset skal ideen ha blitt godt mottatt, på tvers av politiske partigrenser.
– Det overordnede problem er, at indvandrere ikke bruger fritids- og kulturlivet i byen. Derfor er det klogt at tænke integrationsarbejdet ind i for eksempel bibliotekerne, sier Arbeids- og Integreringsborgermester Jakob Hougaard i Socialdemokratiet.
Også de Radikale og Dansk Folkeparti støtter opp om forslaget.
– Dansk Folkeparti er positiv over for alle tiltag, som vil prioritere de tiltag, der virker, og lukke dem, som ikke virker. Derfor er det en god ide at samle projekterne, så det bliver gennemskueligt, sier Dansk Folkepartis Carl Christian Ebbesen, som også er medlem av arbeids- og integreringsutvalget.
Det er en ny undersøkelse fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) som viser at nesten 90 prosent av barn i 11-årsalderen med dansk bakgrunn deltar i en eller annen form for organisert fritidsaktivitet hver uke, mens det samme gjelder for 67 prosent av barna med innvandrerbakgrunn.
Seniorforsker i integrering, Mette Deding fra SFI, mener at forklaringen blant annet ligger i at barna ikke kjenner til mulighetene. Også Deding mener ideen om en ”samlet inngang” er en god idé.
– Hvis man flytter til et andet land, så kan det være svært at finde rundt i alle de muligheder, der er til de unge. Man skal have fat i familierne og have formidlet til dem, at der er gode aktivitetsmuligheder til børnene, sier hun.
Min kvalifiserte gjetning er at situasjonen er lik i Oslo. For noen år siden prøvde jeg å få en oversikt over hvilke ulike aktiviteter og prosjekter som ble finansiert i Oslo kommune, men av de hundrevis av småprosjektene som ble finansiert, var det rett og slett vanskelig å få øye på ”integreringsfaktoren” i langt de fleste av dem. Hvis en ser bort fra at ulike grupper iverksetter aktiviteter for å samle ”sine egne”, må svært mange av disse prosjektene kunne defineres som ”særprosjekter” for ”særgrupper” uten noen som helst samhandlingsfaktor med det norske samfunnet.
Ideen med å iverksette integreringsprosjekter i en felles portal gjennom bibliotek, mener jeg er en svært god ide, og som absolutt burde være overførbar til de største norske byene. At bibliotek blir et integreringsknutepunkt kan ha mange fordeler; det kan styrke bibliotekenes rolle, tilbyderrollen ivaretas av eksperter på informasjonssamhandling og –formidling, de som tildeles midler for å iverksette prosjekter ansvarliggjøres på en helt annen måte og ikke minst: brukerne gis en anledning til å få presentert et helhetlige tilbudet, og gis slik sett kanskje et mer reelt valg. Det vil også gi en enklere mulighet til evaluering av prosjektets suksess. Et absolutt krav for å få tildelt midler må da nettopp være at det samles og presenteres innenfor en slik felles inngang.