Måned: september 2009

En tolk ved det svenske Migrasjonsverket er mistenkt for korrupsjon. Hun skal ha tatt imot bestikkelser, mot å sikre asylsøkerne opphold.

Nederland kan få sin første domfellelse i sak om kjønnslemlestelse. Det mest oppsiktsvekkende ved saken er at tiltalte er en far med marokkansk bakgrunn. At kjønnslemlestelse foregår i Marokko er aldri rapportert, og landet er heller ikke inkludert i oversikten til verdens helseorganisasjon (WHO) eller andre tunge organ. Betyr dette at flere grupper i Europa adapterer kjønnslemlestelse som ledd i seksuell kontroll over døtrene?

Ønsket om flere politifolk med innvandrerbakgrunn får regjeringen til å ta i bruk virkemidler som slår tilbake på dem de ønsker å hjelpe. Ikke før hadde debatten om hijab til politiuniformen lagt seg, som politifolk med innvandrerbakgrunn ikke ønsket, så fremkommer det at regjeringen gir innvandrere dispensasjon for norskkravet ved opptak på Politihøgskolen. – Uheldig, sier innvandrere selv, som mener dette kan skape et klasseskille innenfor politiet. Skjønner ikke politikerne at slik kvotering vil skade de innvandrere som har jobbet hardt nettopp for å vise at de ikke trenger noen særbehandling?

Under tittelen ”Fornuften er en ensom ting”, anmelder Trond Berg Eriksen boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge” i Morgenbladet. Berg Eriksen har åpenbart lest boken grundig, og professoren er ikke en del av den norske konsensusboblen eller medlem av godhetsregimet.

Valgkamper er selsomme saker. Det er den tiden noen utvalgte i offentligheten skal debattere Norges fremtid de neste fire årene. De ”utvalgte” er de politiske partienes representanter, mediene og medienes utvalgte. Partienes mest effektive formidlingsapparat er media, og i særdeleshet nasjonale medier. Men i de nasjonale mediene har ikke partiene mulighet til å påvirke regien, tvert om styrer media valgkampen med – ja, med hva? Det hadde vært ønskelig å si at mediene fremstår som så nøytral og redelig som mulig overfor de ulike politiske partiene. For alle som følger de ulike valgduellene, viser derimot debattene og analysene at forskjellsbehandlingen er påtakelig. Ikke overraskende er det først og fremst FrP som lider under dette, men også dette har media funnet en regi på. Det eneste som synes å forstyrre medienes regi, er meningsmålingene. Når disse derimot ikke passer inn i medias regi, er de ikke til å stole på. Vi kan kalle det patetisk, men dette er et alarmerende demokratisk problem. Og det verste: hvilke politiske saker media regisserer inn – og ut.

Innvandrere tilfører det norske samfunnet ”gode verdier”, sier Abid Raja. Han nevner så én verdi: ”hvordan man skal ta vare på sine eldre.” Punktum. Ikke et kritisk spørsmål fra Dagbladets journalist som kunne avkledd klovneriet elegant.

I Sverige er det god butikk med flyreiser til Irak, og nå er tydeligvis kundegrunnlaget blitt stort nok også i Norge. Med andre ord får irakere opphold fordi de hevder å være i livsfare hvis de returneres samtidig med at ulike flyselskaper konkurrerer med å opprette direkte flylinjer til Irak. Det helsvenske selskapet MCA Airlines reklamerer med at de 12.september åpner den første direktelinjen mellom Norge og Kurdistan – under tittelen en ”etterlengtet direkteforbindelse”.

Igjen rapporterer media om at homofile på Grønland i Oslo trues av personer med muslimsk bakgrunn. Eksperten som uttaler seg om utviklingen, Thomas Hylland Eriksen, sier rett ut at det er ”et åpent spørsmål hva som skjer med homofiles rettigheter i ’det nye Norge’ ”. Ja, vi er mange som har advart mot det multikulturelle eksperimentets eksplosive sider, og vi er like mange som har blitt latterliggjort for våre advarsler i menneskerettighetenes navn av samme Hylland Eriksen.

På lederplass prøver Aftenposten å narre folket til å tro at antall jenter som kjønnslemlestes i Norge, er ”synkende”. Slik bekrefter Aftenposten hele utgangspunktet for boken ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge", der jeg peker på hvordan forskere, politikere og media går sammen om å skape myter og vrengebilder.

Er det problematisk at muslimske land sponser islamrelatert virksomhet i Europa? Denne form for sponsing er blitt vanlig, for eksempel er det mange moskeer i Europa som bygges med penger fra Saudi-Arabia eller Iran. For noen år siden var det ikke så mange mente at slik sponsing var problematisk, nå er derimot flere mer skeptisk.

Aftenpostens medarbeider Nazneen Khan-Østrem anmelder Hege Storhaugs bok ”Rundlurt” i dag. Ikke overraskende har Khan-Østrem tungt for å svelge blant annet Storhaugs kritikk av islams kvinneundertrykkelse. Etter å ha lest anmeldelsen, er det flere som nå sier de både gleder og gruer seg til å lese Storhaugs bok. En av dem er Carl Johan Berg i Kommentaravisen.no.

Om halvannen uke avgjøres Norges neste fire politiske år. Ved forrige valg, som denne gangen, fikk jeg til stadighet spørsmål fra folk om hvem jeg mente de burde stemme på, da med utgangspunkt i at innvandring og integrering var den viktigste saken. Dette spørsmålet er dessverre ikke like enkelt å svare på som mange kanskje tror, skriver Hege Storhaug.

I sommer har HRS generelt og Hege Storhaug spesielt hatt en selsom opplevelse med Dagbladet. Erfaringen vi sitter igjen med er at Dagbladet bedriver ren propaganda til fordel for sitt blodrøde politiske prosjekt, men dessverre for dem selv; de mangler saklige argumenter for å vinne frem. Derfor tar de i bruk skitne metoder, der de prøver å løfte frem sine egne argumenter med løgn, manipulering og personlig drittkasting. Det får Dagbladet til å gå helt til bunns hva gjelder saklighet, som etter all sannsynlighet også vil vise seg på salgstallene.

Lily Bandehy kritiserer Abid Raja og Mohammad Usman Rana for å være kamuflerte islamister som meler sin egen kake for politisk definisjonsmakt. De har oppnevnt seg selv som talsmenn for innvandrere, og misbruker at de er født i Norge til å fremme noe ”nytt norsk” som ”innvandrere” betakker seg for. Slik blir man ikke medieyndling av, for der passer det best med de ekstreme. Gjennom de ekstreme, gis ”humanistene” anledning til å bevise hvor tolerante de er.

Hege Storhaugs rykende ferske bok ”Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge”, er på vei til Stortinget i dag. I boken viser Storhaug ved en rekke eksempler hvordan politikere, forskere og media etablerer sin egen virkelighet for å få innvandringsprosjektet til å fremstå som særdeles vellykket i Norge. Så spørs det om journalister vil avdekke sine ”lure” artikler, og samrøre mellom forskere og politikere.