Rita Karlsen, HRS
Kunder fra Midtøsten og en betydelig kundegruppe i Norge, har fått advokatfirmaet Wiborg Rein til å kaste sine øyne på sharia-finansiering. I den anledning har de hyret inn Mudassar Amin og Farooq Ansari, som er jusstudenter på femte avdeling, melder juristkontakt.no.
– Vi er blant de første som ser grundig på de rettslige aspektene av å skulle starte islamsk finansiering i Norge, sier Ansari til Juristkontakt.
Det skal være de senere års utvikling av det islamske finansmarkedet har gjort dette til et attraktivt marked for forretningsadvokater i Europa. Ifølge Juristkontakt er det anslått at verdien i islamske banker er på vel en prosent av verdens samlede bankbeholdninger.
Men også erfaringer i det norske markedet er med på å høyne interessen. Advokatfirmaet Wikborg Rein skal for en tid tilbake hatt et oppdrag for kunder i Midtøsten som gjaldt oppkjøp av et offshoreselskap i Nordsjøen. Kunden ønsket imidlertid en ”islamsk finansieringsstruktur”, noe som ikke advokatfirmaet kunne tilfredsstille. De norske bankene trakk seg således fra prosjektet, i mangel av kompetanse på feltet. Det er denne kompetansen Wikborg Rein nå vil være med på å fremskaffe.
– Som det advokatfirmaet i Norge med størst utenlandsvirksomhet er det viktig for oss å være i forkant av utviklingen, for å kunne bistå norske bedrifter som konkurrer i markeder hvor man favoriserer finansiering i pakt med islam, sier advokat og partner i Wikborg Rein, Marius Gisvold, til studentbladet Pacta i forbindelse med utredningen.
Men det er ikke bare utenlandsk etterspørsel som gjør at advokatfirmaet vil være i ”forkant av utviklingen”. De har også oppdaget at det er en betydelig kundegruppe i Norge. Dett er muslimer som ønsker å finansiere boliger og virksomhet i pakt med islam. Derfor mener Wikborg Rein muligheten må utredes og publiseres. I tillegg mener Gisvold at prinsippene med sharia-finansiering har interessante trekk som kan gjøre det attraktivt å velge uansett religiøs tilknytning.
Shaira-ordet er derimot ikke noe alle vil assosieres med. De to jusstudentene forteller at de først jobbet for et mindre advokatfirma med samme idé, men prosjektet ble droppet fordi firmaet ikke ville forbindes med ordet sharia.
– Til tross for at noen er skeptiske opplever vi nå at interessen for feltet er stigende og ikke alle rygger vekk bare fordi man hører ordet sharia, sier de to jusstudentene.
De mener at forretningspotensialet, med vel 100 000 norske muslimer i hjemmemarkedet og mulighetene for oljekapital fra Midtøsten, er momenter som gjør islamsk finansiering interessant for næringslivet.
I islam er det forbudt å betale og å motta renter, men ifølge Amin og Ansari umuliggjør ikke dette å tjene penger.
– Men renteforbudet er ikke ensbetydende med at det ikke er tillatt å tjene penger, forklarer Ansari og Amin.
– I stedet for at finansinstitusjonenes profitt skal bestå av renteinntekter, vil de i islamsk finansiering få en del av overskuddet, basert på en risikofordeling. Finansinstitusjonene vil på denne måten ta del i både overskudd og tap, sier de to.
Finansieringsinstitusjoner vil således, i min heller spinkle økonomiske analyseverden, bevege seg mer over til å bli investeringsinstitusjoner, nettopp fordi de samme er medeier både i overskudd og tap. Samtidig mener Ansari og Amin at en slik risikofordeling vil ”dempe institusjonens vilje til å låne ut penger til for stor risiko, når institusjonen selv må være med å bære eventuelle tap.” Jeg har noe problemer med å se på dette som ”utlån”, og har således stor forståelse for at institusjoner da vil tenke seg nøye om hvilke ”prosjekter” de går inn, nettopp fordi de er medeier i investeringen?
Juristkontakten forteller videre at Amin og Ansari har sett på de rettslige aspektene ved å ta i bruk dette prinsippet i Norge i dag. Utgangspunktet var hva som ville skje om noen forsøkte å låne ut eller ta opp lån i pakt med islam. (I min verden er dette fortsatt: investere for begge parter?)
– Dette er et nytt rettsområde som skal utforskes. Vi har dratt oss mye i håret for å komme til bunns i oppgaven. Hva er for eksempel egenkapital og hva er gjeld? Det ene har nemlig fradragsrett, det andre har det ikke, sier Ansari.
De konkluderer at det ikke er noe i veien, rent rettslig, med å drive utlån i pakt med islam i Norge i dag. Spørsmålet er hvor konkurransedyktig det er:
– Men islamske finansinstitusjoner er ikke konkurransedyktige i Norge dersom man ser på dette som et alternativ til boligfinansiering. Eksempelvis vil en boligkjøper som benytter seg av islamsk finansiering ikke ha rett til fradrag for gjeldsrenter etter skatteloven fordi kravet for fradragsrett er at det foreligger både renter og gjeld, sier Ansari.
Videre fremkommer det at hvis målet er å drive en ren islamsk bank, og ikke bare utlån, er det rettsligere vanskeligere i Norge.
– En må skille mellom finansinstitusjoner og banker. Islamsk bankvirksomhet kan være mer problematisk enn man er vant til. Årsaken er at hvis bankens investeringer går med tap, vil heller ikke kontohavere ha krav på avkastning, kontoinnskuddene kan endog risikere å tapes, forklarer Ansari.
Det er ikke tillatt i norsk lovgivning.
Jeg innrømmer å fortsatt ha problemer med sharia-finansieringen, men det kan jo være at Stortingets økonomirepresentanter forstår dette bedre. For ifølge juristkontakten skal de to jusstudentene allerede ha fått spørsmål av medlemmer av Stortingets finanskomité om å legge frem sine funn for komiteen.
Juristkontakten melder også at DNB Nor tidligere har sett på islamsk boligfinansiering. I fjor arrangerte advokatfirmaet DLA Piper et seminar om islamsk finansiering i Norge. For flere av de store advokatselskapene i verden, blant annet DLA Piper, Northon Rose, Clifford Chance, Simmons & Simmons og PriceWaterhouseCoopers, har avdelinger som driver islamsk finansiering.
Videre heter det at siden 2000 har nisjebankene som tilbyr sharia-finansiering, økt med minst 15 prosent i året. Dette ifølge Det internasjonale valutafondet (IMF). Ledende land i denne utviklingen har vært Malaysia og Indonesia. I følge IMF har islamske banker tålt den globale finanskrisen bedre enn konvensjonelle banker, og i Storbritannia, Tyskland, Spania og Danmark, som allerede skal ha hatt islamske finansinstitusjoner en stund, har også fått ikke-muslimske kunder, herunder fra næringslivet.