Rita Karlsen, HRS
Samme dag som Vivekananthan lanserte begrepet nyrasisme, og dømte den rødgrønne regjeringen for nyrasister generelt, og statsminister Jens Stoltenberg og statssekretær Libe Rieber-Mohn for nyrasismens ”frontfigurer” i regjeringen, tok jeg til motmæle her på rights.no. Ett av mine poeng er at Vivekananthan, skjult bak nyrasismeanklagene, egentlig kjemper for å degradere Rieber-Mohn. Han synes nemlig å frykte at hun skal slippe til som statsråd i et eventuelt nytt Innvandrings- og integreringsdepartement. I dag svarer Vivekananthan meg:
Bakgrunnen for «Det nye trikset»
Av Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop
Daglig leder i HRS har fått med seg mitt utspill i Dagsavisen og min deltakelse i debatter i ulike fora knyttet til dette. Jeg berømmer Karlsen for at hun svarer konstruktiv på mitt utspill.
Karlsen mener min begrunnelse for nyrasisme er tynn, og viser til Mangfoldsåret 2008 som et eksempel på et tiltak fra den rødgrønne regjeringen som skulle fremme mangfoldet i norsk kulturliv. Hun mener dette kanskje er et eksempel på tiltak jeg etterlyser. Nettopp fordi jeg har jobbet med Mangfoldsåret vet jeg målsettingen med året var at de kulturinstitusjoner som er finansiert av staten skulle reflektere mangfoldet i befolkningen. Og det var det. Denne satsingen var uten tvil nødvendig, og kan gi resultater på langt sikt.
Men Mangfoldsåret betydde ikke mer midler til grasrotinstitusjoner blant innvandrere som jobbet med kultur for å vedlikeholde egen kultur. Det er denne manglene jeg har understreket og påpekt. Mangfold i kulturlivet betyr at de ulike folkegruppes egne danse,- musikk,- og kunsttradisjoner skal få likeverdig plass i det norske samfunnet. Og da må dette følges opp med midler til å uttrykke, videreutvikle og vedlike holde minoritetens egen kultur. Men det vi ser er at regjeringens retorikk ikke samsvarer med hva som gjøres i praksis.
Integrering har to elementer i seg ifølge regjeringens egen definisjonen. Det ene går ut på å tilpasse seg det norske samfunnet, lære norsk, og delta i samfunnet. Det andre elementet går ut på inkludering. Inkludering av og likeverd for andre kulturer og språk. Som ansvarlig redaktør i Norges første flerkulturelle avis har jeg kunnet følge med i hvert eneste trekk i Arbeids -og inkluderingsdepartementets integreringspolitikk. Når vi ser på handlingsplanen for integrering, forslag til tidligere og kommende statsbudsjett, lovendringer som er vedtatt på integreringsfeltet og så videre, ser vi at regjeringens fokus kun handler om det første elementet i integreringsdefinisjonen ovenfor. Foruten tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner som har eksistert i 20 år hvor organisasjoner får en del tusen kroner i året, finnes ikke et eneste tiltak som skal bidra at innvandrere kan ivareta sitt eget språk, kultur og identitet.
Mitt mål med denne debatten er å vise hykleriet i regjeringen. For hvis retorikken tilsier et mangfoldig samfunn, bør det også eksistere tiltak som bidrar til at innvandrere beholder sitt språk gjennom for eksempel satsing på morsmålsopplæring. Slike tiltak eksisterer ikke, og dermed bidrar regjeringen til kulturell og språklig ensretting. En ideologi om at innvandrere helt og holdent skal integreres i den norske kulturen, kan basere seg på at den vestlige eller norske kulturen er overlegen andre kulturer. Dersom regjeringen baserer seg på en slik ideologi har vi krav på å vite det. Dette er ikke ensbetydende med at jeg krever morsmålsopplæring eller tilskudd slik noen medier har tolket det. Jeg er ingen aktivist eller innvandrerrepresentant, vi driver med journalistikk og som redaktør av en avis er det min oppgave å påpeke hvilken retning politikken utvikler seg i.
«Det er ”ikke tillatt” å kalle innvandrere voldtektsmenn. Det er derimot ikke det samme som å fortie at voldtekter kan være begått av innvandrere,» skriver Karlsen. Jeg har aldri argumenter for at vi skal fortie slike debatter, slikt har vi tatt opp i Utrop før. Når du referer til statistikken kunne du også tatt med tallene for, ikke bare overfallsvoldtektene men også voldtektstallene som helhet, det viser nemlig at 90 % av voldtektene skjer i nære relasjoner. En åpen diskusjon om både voldtektstall og nyrasisme ønsker jeg velkommen. Jeg oppfordrer Karlsen til å skrive et innlegg i Utrop, og det lover jeg vi vil publisere.
Fakta knyttet il asylsøkere med eller uten kjent identitet (ID) har jeg fordreid mener Karlsen. Her er kilden til min påstand. (Her kan du også lese om årsakene til hvorfor ikke alle kan oppgi sin identitet). Ni av ti har dokumenter eller sannsynliggjort sin identitet, heter det i følge UDI. Det er forståelig at folk som flykter på grunn av personlig forfølgelse eller andre typer forfølgelse eller krig ikke tar med seg ID når de ankommer Norge, men 90 % klare å skaffe identitetspapirer i etterkant og sannsynliggjør sin identitet ved søknadstidspunktet.
Så reagerer Karlsen på at Utrop har undersøkt skatteligningen. Kjære Karlsen, du er jo en offentlig person, og vi har da all rett til å ganske slikt på samme måte som vi også granske skatteligningen til personer med innvandrerbakgrunn. Litt tidligere i innlegget ditt skrev du at man ikke skal fortie debatt om voldtekter, og nå vil du at vi skal fortie eventuelle undragelser vi oppdager på offentlige personer? Det jeg kan garantere deg er at vi går på offentlige personer i migrasjonsfeltet uavhengig av om vi mangler argumenter eller ikke. Offentlige personer må tåle dette. Men slapp av Karlsen, vi fant ikke noe på deg og det ble aldri noe sak om den lille formuen du arvet fra dine foreldre.
Så til katta som ble sluppet ut av sekken. Det er bra at du har fanget opp dette fordi det har ikke majoritetsmediene. Selvsagt er det Arbeids -og inkluderingsdepartementet som er den ansvarlige myndighet for integreringspolitikken, og med så mange utskiftninger av statsråder er det jo Libe Rieber-Mohn som jeg mener har satt og setter premissene for integreringspolitikken. Og vi vet at hun tilhører den høyrefløyen i Ap som med støtte fra Stoltenberg bidrar til å føre en assimileringspolitikk som mest sannsynlig baserer seg på nyrasistisk ideologi. Og jeg har kalt en spade for spade.
Tilslutt er jeg enig med Aps slagord: Gjør din plikt, krev din rett.
Det er mange måter å være norsk på. Det må være rom for at en innvandrer eller en etterkommer av en innvandrer drar på hytten sin, spise brunost og snakke kav Bergensk og samtidig snakke sitt eget språk, går på moske og spise halalmat. Det ene utelukker ikke det andre. Hvis skattebetalende og pliktoppfyllende andregenerasjonsinnvandrer krever opplæring i morsmål så må de få lov til det. Det må være rom for de ulike kulturene så lenge det er i tråd med menneskerettighetene og internasjonale konvensjoner. Det er når innvandrergrupper kun snakker eget språk og holder seg til sine egne at vi kan få parallelle samfunn. Og det argumenterer jeg ikke for.
—
Jeg har merket meg at også andre har respondert på Vivekananthans utspill, les for eksempel:
Kommentar i BT: En invitasjon til likegyldighet
Kommetar hos Minerva: Nytt?