Av Phyllis Chesler, først publisert i Pajamas Media, 26. oktober (english version)
Vi trer inn i en merkelig sone, en vill, rar og nifs tid – og jeg hentyder ikke til Halloween.
Med få unntak fortsetter de store amerikanske mediene å ignorere saker om æresdrap og forsøk på æresdrap i Nord-Amerika. Dermed har få nordamerikanere lest om æresdrapssakene i Toronto (07), Dallas (08), Atlanta (08), Oak Forest, Illinois (08), Alexandria (08), Buffalo (09) og Kingston i Canada (09) – og listen fortsetter, opp til det nyligste forsøket i Phoenix.
To drapsmenn er fremdeles på frifot. Én er Yaser Said, som er født i Egypt og som misbrukte og drepte sin to døtre med hjelp fra sin kone, som var deres mor, og sin sønn, som var deres bror.
Et annet heslig udyr som er på flukt er irakiskfødte Faleh Hassan Almaleki. Forrige uke kjørte han ned sin 20-år gamle datter, Noor, med sin 2000 Jeep Grand Cherokee fordi hun, etter hans mening, hadde blitt ”for vestlig”. Tenke seg det: Denne faren var så rasende på sin egen datter at han brukte et par tusen kilos stål som verktøy for å meie henne ned. Faleh prøvde også å drepe den eldre damen som var sammen med henne, Amal Edan Khalef, som Noor bodde sammen med. Amal reddet nok Noor, som også er mor til Noors kjæreste. Begge kvinnene er nå innlagt på sykehus. Noor er bevisstløs og kjemper for livet.
Saken er at Noor tilsynelatende hadde kranglet med sin far i årevis. Hun ønsket ikke å forbli i sitt arrangerte ekteskap, og hadde flyttet fra Midt-Østen og turt selv å velge sin kjæreste. Ja, akkurat som Said-søsterne. Noor hadde også Facebook- og MySpace-sider. Noor var veldig bevisst på at hun var i USA og ikke i Midt-Østen. Men hennes far synes ikke å ha akseptert dette som virkeligheten.
Med unntak av noen få små snutter i USA Today, AP, ABC News, osv., har de store mediene i USA ikke dekket denne saken. Bare True Crime Reports har fulgt opp. Når det gjelder islam og æresdrap blir politisk, antropologisk, historisk og psykologisk informasjon sjeldent gjort gjeldende. Plutselig, helt uten sammenheng, dreper et enkeltindivid eller en familie sin datter eller sin søster. Uten noen åpenbare grunner. Case closed.
De lokale mediene i Arizona har riktignok rapportert om dette forsøket på æresdrap og har sitert eksperter som har sagt ting som er like merkelige som det som ble sagt i de lokale mediene i Dallas om Said-saken (det vil si at det ikke var et æresdrap, og at æresdrap ikke har noe med islam å gjøre); like merkelig som medie-ekspertene i Florida sa i saken om Rifqa Bary, en frafallen tenåring som rømte hjemmefra og som en dommer i Florida nettopp har sendt tilbake til Ohio (hun er en ubalansert og opprørsk jente som bare forestiller seg at hun har blitt misbrukt; hun er overhodet ikke i fare).
Selv om Bary-saken ble avgjort som et snevert spørsmål om domsmyndighet, bagatelliserte de lokale mediene i Florida faren som frafalne muslimer står overfor når de forlater islam – og den særlige faren som unge innvandrere, ofte muslimske døtre, står overfor når de nekter å adlyde kulturelle og religiøse forventninger. Man kan håpe at dommeren i Ohio vil ha dette i minnet.
Og forresten har dommere i foreldrerettssaker (og Barys sak er akkurat en slik sak) myndighet til å ta i betraktning ønskene til umyndige barn helt ned til 12-årsalderen. Bary er 17 år – sikkert gammel nok til å vite hva – eller hvem – som er farlig for henne.
For å gå tilbake til den irakiske faren med sin Jeep Grand Cherokee:
Arizona Republic siterer Tom Keil, som er professor ved Arizona State University, og som sa at æresdrap eksisterer “dypt i de isolerte Appalachian-fjellene i Kentucky… [og er] utbredt i klansamfunn.”
Med respekt å melde for Appalachia-eksperten har jeg akkurat avsluttet en studie om æresdrap på fem kontinenter, som blir publisert i Middle East Quarterly. Jo, selv om noen sikher og hinduer også utfører æresdrap, er det primært en forbrytelse begått av muslimer mot muslimer. Stol på meg.
|
Sannheten om æresdrap snus på hodet |
Men når jeg sier dette, så utfordrer jeg en svært polert og konsekvent politikk, som har det med å snu sannheten om dette temaet på hodet. Denne politikken er konstant og allestedsnærværende. Regelrett dominerende.
Tillat meg å antyde at Det Hvite Hus klart er opptatt med å manipulere [micro-manageing] nyhetene, særlig når det gjelder saker om presidentens stab, da mange av disse har blitt kritiserte i mediene:
For eksempel har et TV-selskap (som jeg ikke skal nevne navnet på) bedt meg om en kommentar på en sak de skulle dekke vedrørende president Obamas rådgiver om islam, Dalia Mogahed. La oss bare si at saken hadde med sharialov, muslimske kvinner og likestilling å gjøre. Men før TV-selskapet kunne sende sin sak (som utfordret noe av Mogaheds synspunkter og handlinger), gjett bare hva som skjedde? Et stort og eksklusivt intervju med Mogahed var plutselig å finne i US News and World Report. I intervjuet fikk Mogahed gjøre retrett, forklare, og gjøre små, men betydelige endringer i det hun tidligere hadde sagt om muslimske kvinners syn på sharialov som grunnlaget for likestilling. Jeg antar at hvis man er en religiøs muslimsk kvinne og tror at sharialovene er guddommelige lover, så gir det mening at sharialovene gir eller skal gi likestilling.
I løpet av veldig kort tid, kanskje ikke mer enn en time, før den første TV-reportasjen skulle sendes – ble den avlyst på grunn av den eksklusive saken i nyhetsbladet.
Og ja; hør på hva den jordanske journalisten Rania Husseini nylig sa på Amy Goodmans program Democracy Now om æresdrap i Jordan. Ifølge min kilde, Martin Rosenthal, påstår Husseini ”at æresdrap ikke har noe med noen spesiell religion å gjøre”. Rosenthal sendte meg et kort utdrag av det Ms. Husseini sa i intervjuet:
“Så er [æresdrap] faktisk ikke begrenset til noen religion. Jeg har dekket saker av kristne kvinner som ble drept i Jordan for å ha vanæret sine families ære. Det samme i andre deler av Midt-Østen. Så det har egentlig ikke noe med noen religion å gjøre. Jeg tror det hovedsakelig har med stamme å gjøre – beklager, det er en tradisjonell praksis mer enn en religiøs praksis. I India dreper sikhiske familier eksempelvis sine døtre. I Irak ble en kvinne som tilhører den yazidiske religionen nylig steinet til døden. Så det har egentlig ikke noe med noen religion å gjøre, tvert imot har det med menneskers urettferdige kulturelle og tradisjonelle tro å gjøre.”