Rita Karlsen, HRS
Dagsavisens rett og slett oppsiktsvekkende artikkel om illegale innvandrere i USA, med tittelen ”Stues sammen som kveg” – der tittelen gir oss en klar indikasjon på hvilken vinkling vi har i vente, førte raskt til at kritiske spørsmål dukket opp. For hør hva som meldes:
Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå USA, noe private selskaper tjener store penger på, skriver Dagsavisens Heidi Taksdal Skjeseth, før hun tidlig i artikkelen fastslår at:
( … ) i dag lever over elleve millioner mennesker ulovlig og uten papirer i USA. Og hvert år blir rundt 400.000 av dem arrestert.
At 400.000 papirløse innvandrere til enhver tid sitter i fengsel, er en ”nyhet” jeg aldri har fått med meg, og heldigvis kunne Minervas Jan Arild Snoen forklare meg hvorfor:
”Rundt 400.000 papirløse immigranter sitter bak lås og slå i USA” heter det i ingressen til Heidi Taksdal Skjeseths artikkel i Dagsavisen i dag. I brødteksten gjentas dette: ”I hundrevis av fengsler og sentre over hele USA sitter rundt 400.000 immigranter og venter på at saken deres behandles.” Dette er ikke til å misforstå – det sitter altså i dag omkring 400.000 ulovlige innvandrere i varetekt.
Andre steder i artikkelen oppgis det at hvert år blir rundt 400.000 arrestert, og ”ved utgangen av 2009 er over 440.000 immigranter uten papirer blitt varetektsfengslet i USA. Det er tre ganger flere enn for ti år siden”. (Immigrasjonsmyndighetene oppga så sent som i oktober at det ville være 380.000 ved utgangen av 2009, men det er en detalj.). I løpet av et år beveger omkring 400.000 seg altså gjennom dette systemet.
Til enhver tid er det imidlertid bare drøye 30.000 personer som sitter i varetekt. Det er altså høy turnover. En av fire sitter i varetekt bare en eneste dag. Systemet er etablert for at illegale innvandrere som blir avslørt skal sikres i påvente av utsendelse eller andre vedtak. Det er ikke ment for permanent fengsling. En god beskrivelse av systemet og forslag til forbedringer finnes i denne ferske rapporten fra Department of Homeland Security.
Les hele artikkelen på Minerva.no