Rita Karlsen, HRS
Vi er vel flere som har interesse for både Statens ressursbruk og resultater – og det er nettopp det som den nye, samlede statistikkbasen StatRes er en forkortelse for. Ifølge Kurt Jonny Einarsen ble prosjektet iverksatt i 2005 på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). I Samfunnsspeilet.no skriver han at formålet er å få frem mer kunnskap i form av statistikk om statens ressursbruk, tjenesteproduksjon og resultater. StatRes skal vise hvor mye ressurser staten bruker, hva denne ressursinnsatsen gir av velferdstjenester og til slutt hvilke resultater dette gir. Hovedmålgruppen til StatRes er intet mindre enn folk flest. I tillegg er statsforvaltningen, studenter, forskere, politikere og media viktige målgrupper.
Modellen som StatRes bygger på ser på staten som en bedrift. Med andre ord vil statens ressursinnsats, aktiviteter/tjenester og resultater være måleindikatorer. I tillegg skal StatRes forsøke å utvikle mer sammensatte indikatorer – som for eksempel beskriver hvor mye det koster å behandle en pasient på sykehus, å utdanne en student, eller å ha et barn i en barnevernsinstitusjon. Det heter videre at fra neste år vil det i tillegg bli satt i gang arbeid med å publisere indikatorer for områdene innvandring og integrering (UDI og IMDI) og skatteetaten. Akkurat sistnevnte er jo et betent område, så det kan være at det allerede nå kan være lurt å bli kjent med StatRes da det antakelig må en del avkoding til for å forstå innvandrings- og integreringsindikatorene (av erfaring er dette ingen enkel oppgave, jamfør for eksempel vår rapport Tell ikke meg: Innvandringens kostnader og velferdsstaten).
StatRes skal bygge på allerede eksisterende datagrunnlag, men vil også utvikle ny statistikk. Dette ved at det vil det bli presentert statistikk som gjør det mulig å se ressursinnsats, tjenesteproduksjon og resultater i en helhetlig faglig sammenheng. Videre heter det at StatRes også vil presentere en helt ny og detaljert statistikk om ressursinnsats som vil vise bredden og mangfoldet i statens virksomhet, samtidig som StatRes vil kunne bidra med ny forskning. Det vises i denne sammenheng blant annet til at SSB har satt i gang forskningsbaserte utviklingsprosjekter for å vurdere resultatindikatorer innenfor høyere utdanning, spesialisthelsetjenesten, barnevernet og politiet.
I artikkelen brukes eksempler på statistikk, i hovedsak nyutviklet statistikk, for staten totalt og fra de to områdene høyere utdanning og Toll- og avgiftsetaten.
Hva gjelder staten totalt heter det:
Utgifter til statens egenproduksjon av velferdstjenester, for eksempel politi, sykehus og barnevern, utgjorde 31 prosent, eller 240 milliarder kroner av statens samlede driftsutgifter i 2008. Stønader til husholdninger (kontantytelser i form av trygder og stønader) og overføringer til blant annet kommuner og frivillige organisasjoner utgjorde til sammenlikning henholdsvis 289 og 159 milliarder kroner. En større del av statens utgifter er altså knyttet til overføringer og omfordeling av inntekter til pensjoner, alderstrygd, uføretrygd og atførings- og sykepenger, enn til egenproduksjon av velferdstjenester.
Staten koster hver av oss 170 000 kroner hvert år
Statistikk om statens ressursinnsats viser at statlige utgifter i alt var på nær 800 milliarder kroner i 2008. Dette tilsvarer 170 000 kroner per innbygger. Tidsseriene viser en sterk statlig utgiftsvekst de siste årene. Fra 2006 til 2008 økte utgiftene med 97 milliarder kroner eller 14 prosent. Utgiftene til kommuneforvaltningen kommer i tillegg. De totale offentlige utgiftene utgjorde mer enn 1 000 milliarder kroner i 2008.
Dette er nærmest ufattelige tall, men tallenes tale er klar: Vi er dyre i drift – og vi blir dyrere og dyrere. Og det fremkommer også hvordan Regjeringen prioriterer:
Fordelingen av utgiftsveksten på departementer, inkludert underliggende virksomheter, de siste to årene kan gi en grov indikasjon på hvilke departementer og dermed også samfunnsområder den rød-grønne regjeringen har prioritert høyest. Vi har valgt å vise tall fra og med 2006, fordi det er fra dette året den rød-grønne flertallsregjeringen har hatt full råderett over statsbudsjettet.
Bistand, samferdsel og asylpolitikk høyt prioritert
Bland de store departementene har Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) vært den store budsjettvinneren med en utgiftsvekst på hele 7,5 milliarder kroner eller 37 prosent (se tabell 2). Dette departementet har blant annet ansvar for NAV-reformen og asylpolitikken. Også Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet har hatt stor vekst de siste årene, med en økning på 22 prosent. Dette viser at samferdsel og bistand også har hatt høy prioritet fra Regjeringens side.
De tre departementene som har hatt lavest utgiftsvekst de siste to årene, er Finansdepartementet (- 4 prosent), Barne- og likestillingsdepartementet (+ 4 prosent) og Landbruks- og matdepartementet (+ 5 prosent). Den lave veksten for disse departementene har til dels naturlige forklaringer.
Finansdepartementet har fra 2007 redusert renteutgifter markant etter å ha gjort opp et såkalt kontolån på 100 milliarder kroner til Statens pensjonsfond. Barne- og likestillingsdepartementet har hatt synkende utbetalinger av kontantstøtte, som kan forklare noe av den lave utgiftsveksten de siste årene. Når det gjelder Landbruks- og matdepartementet har det generelt vært lav vekst i landbrukssubsidiene i perioden.
Tabell 2 viser også at de tre minste departementene Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet alle har hatt en sterk budsjettvekst de siste årene.
Olje- og energidepartementet hadde en vekst på hele 59 prosent, mens Nærings- og handelsdepartementet hadde en vekst på 37 prosent. Disse departementene hadde dermed henholdsvis den sterkeste og den tredje sterkeste utgiftsveksten av samtlige departementer. Miljøverndepartementet hadde en utgiftsvekst på 20 prosent. Til sammen utgjorde imidlertid utgiftene til disse tre departementene mindre enn 10 milliarder kroner. Siden disse departementene er så små, bør prosentvise endringer i deres utgifter tolkes med en viss varsomhet, fordi de kan påvirkes av for eksempel større engangsanskaffelser og enkeltoverføringer.
Når det gjelder Toll- og avgiftsetaten er det eksempel på at StatRes også publiserer statistikk for sentrale statsetaters virksomhet. Statistikken for Toll- og avgiftsetaten er en helt ny statistikk fra SSB, og kilden for indikatorene om aktiviteter og resultater er etaten selv. Denne etatens driftsutgifter utgjorde 1,2 milliarder kroner i 2008, fordelt på 1 600 årsverk. Indikatorene for etatens aktiviteter viser et stabilt antall kontroller i perioden fra 2005-2008. I 2008 ble det gjennomført over 145 000 grensekontroller. I 13 prosent av kontrollene ble det avdekket forsøk på ulovlig innførsel av varer og tjenester. Her fremkommer det at vi smugler mer penger og khat, og mindre tobakk og alkohol – i tillegg til at det er mer beslag av våpen som kniver:
Valutabeslag opp med over 60 prosent
Tallene viser blant annet en sterk økning i forsøk på ulovlig utførsel eller smugling av valuta (se tabell 4). I løpet av treårsperioden 2005-2008 økte den beslaglagte mengden ulovlig valuta med hele 63 prosent, til i alt 19,3 millioner kroner. Til sammenlikning ble det beslaglagt valuta til en verdi av 5,7 millioner kroner i 1999. Mengden beslaglagt valuta er dermed mer enn tredoblet på ni år.
Ifølge etaten selv tyder mye på at valutasmugling tilsvarer flere milliarder kroner hvert år, og at dette er svarte penger eller penger fra kriminelle handlinger. Etaten vil derfor ifølge sin årsmelding fra 2008, satse på å styrke arbeidet med å begrense valutasmuglingen fremover (Tollvesenet 2008).
Narkotikabeslag har økt kraftig
Tallene viser også en meget sterk økning i mengde beslaglagt heroin og spesielt amfetamin, som økte med henholdsvis 115 og 400 prosent de siste tre årene. Mengde beslaglagt kokain gikk imidlertid ned med hele 63 prosent i perioden.
Det må tilføyes at mengde narkotikabeslag er nokså sterkt påvirket av årlige variasjoner i store enkeltbeslag. Likevel viser etatens lange tidsserier en klar økning i mengde beslaglagt narkotika over tid. Beslag av heroin, kokain, amfetamin og cannabis er mer enn fordoblet siden 2000 og seksdoblet siden 1990 (Tollvesenet 2008).
For øvrig utgjør det narkotiske stoffet khat den største mengden beslaglagt narkotika (målt i kilo). I 2008 ble det ifølge etaten, beslaglagt nesten 9 tonn khat. Dette betyr at det beslaglegges mer enn 25 ganger mer khat enn for eksempel cannabis. Khat er foreløpig utelatt fra statistikken.
Tabellen 4 viser også at det har vært en sterk økning i beslag av andre våpen enn skytevåpen (for eksempel kniver), som økte med 130 prosent de siste tre årene. For øvrig gikk mengden beslag av vin og røyketobakk ned, med henholdsvis 24 og 32 prosent.
StatRes kan bli en svært nyttig statistikkbank – og kan kanskje i disse ”innstramningstider” minne oss om at det kan være helt nødvendig.