SSB merkelige forhold til innvandrere
24.11.09:SSB publiserte i dag resultatene fra sin undersøkelse om holdninger til innvandrere. Hovedresultatet, som har gått som en farsott i nyhetsbildet, er at andelen som ønsker flyktningers og asylsøkeres adgang til å få opphold i Norge skal bli vanskeligere. Det heter at denne motstanden økte med hele 11 prosentpoeng, fra 38 prosent i 2008 til 49 prosent i 2009. Men SSB-undersøkelsen tenderer mot tendensiøs med sine upresise spørsmål.
Rita Karlsen, HRS
Meldingen fra
SSB lød som følgende:
Flere ønsker innstramning i asylpolitikken
Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte med 11 prosentpoeng i 2009 sammenliknet med året før. Om lag halve befolkningen mener at adgangen til opphold for flyktninger og asylsøkere bør strammes inn.
Årets undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring viser også at andelen som er helt eller nokså enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, gikk ned med 4 prosentpoeng fra i fjor.
SSB stilte denne gang dessuten et helt nytt spørsmål om arbeidsinnvandring. To av tre sa seg enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi
. Både årets og fjorårets undersøkelse ble foretatt i juli måned.
Strengere holdning i møte med asylsøkere
Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte altså med 11 prosentpoeng. Økningen kan skyldes den sterke veksten i tallet på asylsøkere til Norge og oppmerksomheten dette har fått i media.
Sju av ti verdsetter innvandreres arbeidsinnsats
Undersøkelsen viser at sju av ti fortsatt er helt eller nokså enige i at ”
innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv”. 13 prosent er uenige, mens 15 prosent svarer ”både og”. I forhold til forrige års undersøkelse har det vært en nedgang på 4 prosentpoeng i andelen som er enig i utsagnet. Dette kan ha sammenheng med finanskrisen som slo inn i verdensøkonomien i september i fjor og økningen i arbeidsledigheten som fulgte. Endringen i holdningen er likevel relativt beskjeden.
Eldre og lavt utdannede mer skeptiske
Variasjonen i befolkningens holdninger følger stort sett de samme mønstrene som tidligere. Kvinner er i noen sammenhenger mer tolerante enn menn. De eldste og de lavest utdannede er mest skeptiske til innvandrere og innvandring – i år som tidligere. Bosatte i de største byene og i Akershus-/Oslo-området er gjennomgående noe mer tolerante enn bosatte andre steder i landet. Personer under utdanning er mer positive til innvandrere og innvandring enn pensjonister og trygdemottakere, mens sysselsatte befinner seg et sted mellom disse yttergruppene.
Tre av fire oppgir å ha kontakt med innvandrere. Personer med mye kontakt er mer
positivt innstilt til innvandrere og innvandring enn personer med liten eller ingen innvandrerkontakt.
Hvis vi starter med hovedbildet: Nei, SSB har ikke spurt om asylsøkere – og det til tross for at de i sin egen illustrasjon har satt i inn ”asylsøkere”. Spørsmålet lyder derimot som følgende; ”Så et spørsmål om flyktningers adgang til Norge. I forhold til slik det er nå, bør det innføres begrensninger, bør det innføres lettelser, eller bør reglene forbli uendret?” (min utheving, fra tabell 4).
Det er direkte enerverende at SSB, som titt og ofte løfter pekefingeren til andre for ikke å være presise nok, og som selv har redefinert sine begreper om førstegenerasjon og andregenerasjon innvandrere og ikke-vestlige innvandrer til det overvettige presise så det er ubrukelig, ikke evner å utvise et snev av presisjon i sine egne undersøkelser.
For det er faktisk slik, og det bør det være, at det er stor forskjell på en flyktning og en asylsøker – ikke minst fordi det i de fleste tilfeller er slik at vi bruker begrepet flyktning på overføringsflyktninger (det er også forskjell på en flyktning versus en asylant i deres rettigheter i Norge ved opphold). Flyktninger er altså mennesker som ikke har noe land, som sitter i flyktningleire og håper på tilgang til ett eller annet land. Det er ikke disse som har ført til et innvandringspress på Norges grenser den siste tiden. Det er asylsøkere, altså personer som selv hevder at de ikke kan bo i sitt hjemland og krever sin rett til opphold i et annet land. Mange av disse har vist seg å være ubegrunnede asylsøkere, noe som også har vært et tema i media.
Det tragiske med dette er at SSB desinformerer det norske folk i sin spørsmålsstilling, i tillegg til at svarene blir forvirrende. For hvis det er slik at opp mot halvparten av det norske folk ønsker en innstramning av
flyktningers rett til opphold i Norge, er det tragisk. Men at det derimot er opp mot halvparten av folket som ønsker en innstramning av
asylsøkere, er forståelig ut fra de siste årenes utvikling. Og da slår det også inn et annet moment; for hvis det er slik at halvparten av det norske folk faktisk mener at flyktningers adgang til riket bør begrenses – hvor mange er det da som mener at andelen asylsøkere bør begrenses?
Dertil er det noe skremmende å lese SSBs egen argumentasjon på deres egne forvridde resultater, der det heter at ”Andelen som synes det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge, økte altså med 11 prosentpoeng. Økningen kan skyldes den sterke
veksten i tallet på asylsøkere til Norge og
oppmerksomheten dette har fått i media.” (mine uthevinger). Her forklarer altså SSB svarene ut fra spørsmål de ikke har stilt, og dertil kan det regelrett oppfattes som om media uansett burde fortiet denne økningen?
Ikke er jeg heller spesielt imponert over SSBs spørsmål hva gjelder holdninger til innvandrer, som lyder som følgende (fra SSBs tabell 1):
1. Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv
2. Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene
3. Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge
4. Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet
5. Alle innvandrere i Norge bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn
6. Innvandrere i Norge bør bestrebe seg på å bli så like nordmenn som mulig
Hvem er ”innvandrere flest”, ”innvandrere” og ”alle innvandrere”? Jeg kan mene, ja endog belegge det statistisk, at en innvandrergruppe ”gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv” eventuelt ”misbruker sosialordninger”, mens andre ikke gjør det. Den upresise spørsmålsstillingen gjør det langt på vei umulig å svare – og det verste: svarenes verdi blir deretter.
Så til ”rosinen i pølsa”, som kanskje SSB oppfatter det, nemlig at de har stilt et nytt spørsmål av året: nemlig om arbeidsinnvandring utenfor Norden. ”To av tre sa seg enige i at arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar positivt til norsk økonomi,” heter det. Jeg gjengir for ordens skyld spørsmålet: ”Arbeidsinnvandring fra land utenom Norden bidrar for det meste positivt til norsk økonomi” – og skyter inn følgende spørsmål; Hvordan i all verden kan noen svare på dette? SSB nekter jo å utføre et såkalt innvandringsregnskap så vi har jo ingen ide om hvem som bidrar med hva. Ja, vi kan gjette, anta, tro og håpe. Er det slik informasjon SSB vil bidra til?
Les også HRS’ tidligere gjennomførte meningsmåling knyttet til innvandring fra ikke-vestlige og muslimske land (fra mai 2009), samt våre bregninger knyttet til innvandring og velferdsstaten.
