Dansk statistikk viser vei

Rita Karlsen, HRS

Nytt i denne utgaven er at DST også har fanget opp hvilket oppholdsgrunnlag innvandrerne har, og denne opplysningen kobles opp til utdannelse, arbeidsmarked, velferdsytelser og kriminalitet.

Nytt er også variabelen om innvandrernes og etterkommernes nasjonalmessige bakgrunn. Ut fra dette belyses om integreringen forløper seg bedre for noen nasjonaliteter enn for andre.

I siste års utgave var heller ikke analyse av velferdsytelser med, hvilket er med denne gangen. Her ses det på såkalte overførselsinntekter som SU, dagpenger, kontanthjelp samt førtids- og folkepensjon. Hovedformålet er å analysere om det er forskjell mellom innvandrernes og etterkommernes bruk av disse ytelsene sammenlignet med etnisk danske.

Kapitlet om kriminalitet er dessuten betydelig utvidet, og her er det også tatt inn opplysninger om oppholdsgrunnlag og nasjonalitet.

Videre har DST nå begynt å fokusere på tredjegenerasjon, det vil si barna av etterkommerne (som SSB ikke engang vil snakke om, de er ”norske”). I siste års utgave presenterte DST for første gang tall over tredjegenerasjon, og det påpekes at det foreløpig er forholdsvis få statistiske opplysninger om denne gruppen da den hovedsakelig består av barn under 10 år. Tredjegenerasjon vil fremover være en fast del av den årlige rapporteringen, der data vil bygges ut etter hvert som gruppen blir eldre.

Hovedfunn

I sammendraget heter det at per 1.januar 2008 utgjorde innvandrere og etterkommere 9,1 prosent av befolkningen i Danmark. Andelen av innvandrere (førstegenerasjon) var 6,9 prosent og blant dem var nesten to av tre fra et ikke-vestlig land. Siden 1980 er antallet ikke-vestlige innvandrere femdoblet.

I DST seneste befolkningsfremskrivning forutses antallet av innvandrer i Danmark å stige med 43 prosent fra 2008 til 2050, mens antallet etterkommere i samme periode forventes å stige med 110 prosent. For personer med dansk opprinnelse forventes befolkningen kun å stige med 6 prosent i samme periode.

For de innvandrere og etterkommere som er i Danmark, bor de fleste i nærheten av store byer. Blant de fem regioner i Danmark er det Region Hovedstaden som har den største innvandrerandelen. Her utgjør innvandrere og etterkommere 14,4 prosent, mens Region Nordjylland ligger på andre enden av skalaen med 5,1 prosent.

Ekteskapsmønsteret viser at de fleste ikke-vestlige innvandrere og etterkommere som inngår ekteskap, gifter seg med ”en av sine egne”, det vil si av samme opprinnelse, enten i opprinnelseslandet (henteekteskap) eller at vedkommende allerede bor i Danmark. Og akkurat som HRS’ studier av ekteskapsmønsteret i Norge har avdekket, det er særdeles få i aktuelle innvandrergrupper som finner ektemake i majoritetsbefolkningen. Av dem med tyrkisk opprinnelse som giftet seg i løpet av 2007, var der kun 12 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene, som giftet seg med en danske.

Studien viser også at ikke alle innvandrere til Danmark blir der permanent, men det er forskjell på hvem som kommer for så å dra igjen. Blant de innvandrere som kom til Danmark i 1999 var litt over halvparten utvandret igjen i 2007 – og det var hovedsakelig vestlige innvandrere som utvandret igjen.

Det er stor forskjell på andelen som er i arbeid (”beskæftigelse”) hvis en ser på dem med innvandrerbakgrunn sammenlignet med etnisk danske. Mens 79 prosent av 16 – 64-åringene med dansk opprinnelse var i arbeid, gjaldt det samme bare for 53 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne. Samtidig har beskjeftigelsesfrekvensen økt fra 33 til 53 prosent siden 1996.

Beskjeftigelsesfrekvensen er særlig lav blant kvinnelige innvandrere fra ikke-vestlige land. Videre er etterkommerne i høyere beskjeftigelse enn sin foreldregenerasjon, men fortsatt har etnisk danske høyere beskjeftigelse enn ikke-vestlige etterkommere.

Forskjellen mellom menn og kvinners beskjeftigelsesfrekvens er for ikke-vestlige etterkommere på samme nivå som personer med dansk opprinnelse. Blant ikke-vestlige innvandrere er der derimot store kjønnsforskjeller. Særlig lav er den for innvandrere fra Somalia, Irak og Libanon, og det er især kvinnene som i liten grad er i arbeid, med mindre enn hver fjerde. Av ikke-vestlige innvandrere er det dem fra Filippinene, Thailand, Sri Lanka og Vietnam som har de høyeste beskjeftigelsesfrekvenser.

Ifølge DST har både oppholdstid og oppholdsgrunnlag betydning for beskjeftigelsen. Jo kortere oppholdstid jo mindre beskjeftiget, samt at flyktninger er i mindre grad beskjeftiget enn andre innvandrere.

Blant de ikke-vestlige innvandrerne som er i arbeid er andelen som arbeider selvstendig høyere enn for etnisk danske. Men mens de med dansk opprinnelse som arbeider selvstendig har høyere lønn enn gjennomsnittet, er situasjonen motsatt for selvstendige ikke-vestlige innvandrere; deres lønn er lavere enn gjennomsnittet for alle grupper lønnsmottakere.

Ikke-vestlige innvandrere er også generelt beskjeftiget på lavere kvalifikasjonsnivåer enn både etnisk danske og vestlige innvandrere. Mens 16 prosent av de beskjeftigede mennene med dansk opprinnelse arbeider som toppleder eller lønnsmottaker på høyeste nivå, gjelder det samme for 6 prosent av mannlige ikke-vestlige innvandrere. En ikke-vestlig innvandrer har klart lavere gjennomsnittslønn enn en person med dansk opprinnelse.

To av tre innvandrere har ikke tatt en utdannelse i Danmark. Den tredjedelen som har avsluttet en utdannelse i Danmark, har høyere beskjeftigelse enn øvrige innvandrere og beskjeftigelsesfrekvensen øket i takt med utdanningsnivået.

Blant de 20 – 29-årige kvinnelige innvandrere fra Somalia, Libanon, Pakistan og Afghanistan er mer enn halvparten verken i arbeid eller under utdanning. Blant samme gruppe for etnisk danske kvinner er andelen kun 11 prosent.

Det er 44 prosent av de mannlige ikke-vestlige etterkommerne på alderstrinnene 28 og 29 år som ikke har avsluttet en utdannelse utover grunnskolen. Tilsvarende for etniske danske menn er 19 prosent.

Både blant personer med dansk opprinnelse og ikke-vestlige innvandrere var der flere kvinner enn menn som avsluttet en utdannelse (erhvervsutdannelse) i 2005.

Blant de nyutdannede fra 2005 med høyere utdanning var 70 prosent av de mannlige ikke-vestlige innvandrerne i arbeid ett år etter. For personer med dansk opprinnelse var denne andelen 92 prosent.

Innvandrere fra ikke-vestlige land utgjorde 5,5 prosent av alle 18 – 64-åringer, og disse mottok 24 prosent av den samlede kontanthjelpen og 10 prosent av de utbetalte dagepenger ved arbeidsledighet. De mottar under 2 prosent av den utbetalte alderspensjon.

Flyktninger utgjorde 45 prosent av 18 – 64-åringer som er ikke-vestlige innvandrere. De mottok 66 prosent av kontanthjelpen som utbetales til ikke-vestlige innvandrere, 33 prosent av dagpengene og 4 prosent av alderspensjon.

Andelen med førtidspensjon er med 12 prosent dobbelt så høy blant 25 – 59-årige mannlige ikke-vestlige innvandrere som menn med dansk opprinnelse. Dette gjelder især flyktninger. Mange 60 – 64-årige innvandrere har ikke vært i Danmark lenge nok til å oppfylle betingelsene for alderspensjon. Dette gjelder blant annet innvandrere fra Bosnia-Hercegovina, som især kom til Danmark midt på 1990-tallet. Blant dem er det til gjengjeld mange som mottar førtidspensjon.

Blant ikke-vestlige innvandrergutter under 18 år er det nesten dobbelt så mange som har hatt en plassering utenfor hjemmet enn for gutter med dansk opprinnelse.

Innvandrer og etterkommere utgjorde henholdsvis 11 og 2 prosent av dem som dømmes for kriminalitet i Danmark. Når tallene korrigeres for forskjell i alder og sosioøkonomisk status er kriminalitetsindeksen for mannlige innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land 46 prosent høyere enn for indeksen for alle menn i Danmark.

Personer med flyktningbakgrunn står for 45 prosent av de dømte fra ikke-vestlige land. Andelen er særlig i høy i de lavere aldersgrupper. Kriminalitetshyppigheten er høyest for personer under 40 år. Mannlige etterkommere i alderen 20 – 29 år skiller seg særlig ut idet de har dobbelt så høy kriminalitetshyppigheten som mannlige innvandrere og menn med dansk opprinnelse i samme aldersgruppe.

Overtredelse av straffeloven, som blant annet omfatter volds- og eiendomsforbrytelser, er mer utbredt blant mannlige innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige land. Menn med opprinnelse fra Libanon, Jugoslavia, Pakistan, Marokko og Tyrkia har høyest kriminalitetsindeks, mens menn fra USA og Kina har lavest.

Barn av etterkommere er personer som har minst en forelder som er etterkommer og ingen av foreldrene er av dansk opprinnelse. Per 1.januar 2008 var det i alt 8.331 personer i denne gruppen. 87 prosent av disse barna har ikke-vestlig opprinnelse og blant dem var ni av ti under 10 år. I de fleste tilfellene består foreldreparet av en etterkommer og en innvandrer, mens kun et fåtall av foreldrene var begge etterkommere.

For 69 prosent av barna av etterkommerne har begge foreldrene opprinnelse i Tyrkia, Pakistan eller Jugoslavia. At disse tre landene dominerer henger sammen med at det var fra disse landene de første innvandringsbølgene kom i 1960-70 årene.

Les hele publikasjonen fra DST: Invandrere i Danmark 2008