Etterkommere er langt mer kriminelle enn sine foreldre

Uanset om der er tale om voldsforbrydelser, ejendomsforbrydelser eller andre straffelovsovertrædelser har mandlige efterkommere med oprindelse i et ikke-vestligt land det højeste kriminalitetsindeks. Fx begår de ejendomsforbrydelser dobbelt så ofte som gennemsnittet af den mandlige befolkning og voldsforbrydelser 2,7 gange så ofte. (side 145)

Sitatet ovenfor er hentet i kapitlet om kriminalitet i publikasjonen om innvandrere i Danmark 2008 fra Danmarks statistikk (DST). Statistikken viser at ikke-vestlige mannlige innvandrere, og spesielt etterkommere (andregenerasjon), er sterkt overrepresentert innen nær sagt alle former for kriminalitet, spesielt voldskriminalitet. I tillegg er ikke-vestlige etterkommerne langt mer kriminelle enn samme gruppe førstegenerasjon. Dette altså til tross for at de er født og (antakelig) oppvokst i Danmark. Vi vil her gi noen korte utdrag fra rapporten med vekt på kriminalitet generelt og voldskriminalitet spesielt.

2. generasjon ikke-vestlige innvandrere er mer kriminelle enn 1. generasjon

Som vist i tabell 1 nedenfor har spesielt ikke-vestlige innvandrere en betydelig overrepresentasjon innenfor kriminalitet generelt. Tabellen viser siktede personer som ble funnet skyldig i kriminalitet i 2008. Blant ikke-vestlige etterkommere mellom 20-29 år og 30-39 år, ble hele 21,2 prosent og 17,3 prosent funnet skyldige i kriminalitet i løpet av 2008. Tilsvarende tall for menn med dansk bakgrunn i samme aldersgrupper var henholdsvis 8,2 og 5,5 prosent. Det betyr at ikke-vestlige etterkommere har en kriminalitetshyppighet som er nesten 3 ganger høyere enn blant danske menn. Dette må kunne karakteriseres som en dramatisk overrepresentasjon.

Tabell 1: Samlet kriminalitetshyppighet i 2008 etter innvandrerbakgrunn. Prosent personer som er kjent skyldig i kriminalitet i 2008 i ulike aldersgrupper.

Kilde: Danmarks statistikk. Utdrag fra tabell 6.4 i publikasjonen ”Innvandrere i Danmark 2009”

Samtidig ser vi at det er store variasjoner blant de ulike innvandrergruppene. Blant vestlige innvandrere var kriminaliteten under halvparten av den blant de med dansk bakgrunn, mens den blant etterkommerne av vestlige innvandrere var omtrent den samme som blant de med dansk bakgrunn. Men også blant vestlige etterkommere er det høyere kriminalitetshyppighet enn blant denne gruppens førstegenerasjon.

2. generasjon innvandrere er langt mer kriminelle enn 1. generasjon

Statistikken setter samtidig store spørsmålstegn ved den myten som gjennom mange år er skapt, blant annet av SSB, om at ”integreringsutfordringene vil gå over av seg selv etter hvert som innvandrergruppene får økt botid”. Dansk statistikk avviser langt på vei en slik hypotese, i alle fall hvis en av variablene er kriminalitet. For mens kriminalitetshyppigheten blant etterkommerne av ikke-vestlige innvandrere (i aldersgruppen 20-29 år og 30-39 år), var henholdsvis 159 og 293 prosent høyere enn blant danske menn i samme aldersgruppe, var kriminaliteten ”bare” 59 og 68 prosent høyere blant ikke-vestlige førstegenerasjon. Dette innebærer at blant ikke-vestlige etterkommere er kriminaliteten (i aldersgruppene 20-29 år og 30-39 år) er henholdsvis 63 og 75 prosent høyere enn blant førstegenerasjon fra samme gruppe.

Innvandrerkriminalitet og sosioøkonomisk bakgrunn

Som det fremgår av tabell 2 nedenfor er ikke-vestlige innvandrere, og spesielt etterkommere, klart mer kriminelle enn gjennomsnittet for befolkningen innen alle sosioøkonomiske grupper. Til og med blant ikke-vestlige etterkommere som er studenter eller pensjonister, er det nesten dobbelt så høy kriminalitet i forhold til alle menn i befolkningen med en kriminalitetsindeks på 185 (kriminalitetsindeks for alle menn = 100).

Samtidig ser vi at kriminaliteten er størst blant de som har sosioøkonomisk status som ”selvstendige” eller ”arbeidsløs”. Arbeidsløse ikke-vestlige etterkommere som er selvstendige eller arbeidsløse, er henholdsvis 4 ganger og 3,4 ganger mer kriminelle enn gjennomsnittet for den mannlige befolkningen. Blant førstegenerasjon ikke-vestlige er kriminaliteten høyest i gruppen ”selvstendige” som har en kriminalitetsindeks på 264, etterfulgt av arbeidsløse med en kriminalitetsindeks på 226. Dette illustrer at kriminalitet blant ikke-vestlige førstegenerasjonsinnvandrere ikke kan bortforklares med lav sosioøkonomisk status. De er kraftig overrepresentert i alle de sosioøkonomiske gruppene, til og med blant pensjonister (bare ”slått” av samme gruppe etterkommere).

Tabell 2: Kriminalitetsindeks for mannlige innvandrere etter sosioøkonomisk status. 100 = gjennomsnittet for befolkningen

Kilde: Danmarks statistikk. Utdrag fra tabell 6.9 i publikasjonen ”Innvandrere i Danmark 2009”

Dette illustreres også av kolonnen ”i alt korrigert for sosioøkonomisk bakgrunn” i tabellen over. Den viser kriminalitetsindeksen korrigert for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn. Her ser vi at selv når det korrigeres for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn, har ikke-vestlige mannlige etterkommere (217) nesten 2,2 ganger høyere kriminalitetshyppighet enn gjennomsnittet for den mannlige befolkningen (100). Mannlige vestlige førstegenerasjonsinnvandrere (52) er imidlertid bare halvparten så kriminelle som gjennomsnittet for den mannlige befolkningen.

Kriminalitetshyppigheten blant ikke-vestlige har økt de siste årene

Samtidig viser statistikken at forskjellene i kriminaliteten mellom ikke-vestlige innvandrere og

befolkningen med dansk bakgrunn har steget markant fra år 2000 til 2008. I år 2000 var kriminalitetsindeksen for menn med ikke-vestlig bakgrunn 124, mens tilsvarende tall i år 2007 og 2008 var 146. Dermed har ikke-vestlige innvandrer sin kriminelle overhyppighet steget med hele 22 prosentpoeng på syv år. En av forklaringene på dette sies å være at etterkommere sin andel av den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen har økt:

”Efterkommernes betydeligt højere kriminalitetsindeks og deres stigende andel af gruppen af ikke-vestlige indvandrere og efterkommere har i sig selv en stigende effekt på det samlede kriminalitetsindeks for indvandrere og efterkommere set under ét. Man kan derfor godt have en situation, hvordet samlede kriminalitetsindeks stiger, mens hverken indvandrernes eller efterkommernes indeks behøver stige. Det samlede kriminalitetsindeks kan stige som følge af en stigende andel efterkommere i befolkningsgruppen alene.” (side 133)

I fremtiden forventes det at antall ikke-vestlige innvandrere vil stige betydelig både i Danmark og Norge. Hvilke konsekvenser vil dette kunne ha for fremtidens kriminalitetsbilde?

Voldsforbytelser fordelt på landbakgrunn

Tabell 3 nedenfor viser at menn med bakgrunn fra Marokko, Somalia og tidligere Jugoslavia var dømt for voldsforbrytelser tre ganger så ofte som danske menn. Det er da korrigert for både alder og sosioøkonomisk bakgrunn. De ukorrigerte tallene vil vise en enda større overrepresentasjon. I tillegg er det i tabellen nedenfor ikke skilt mellom førstegenerasjon og etterkommere.

Tabell 3: Kriminalitetsindeks for voldsforbrytelser korrigert for alder og sosioøkonomisk bakgrunn. 100 = gjennomsnittet for befolkningen

Kilde: Danmarks statistikk. Utdrag fra tabell 6.27 i publikasjonen ”Innvandrere i Danmark 2009”

Som Nicolai Sennels tidligere har påpekt kommer innvandrerne fra samtlige av de åtte landene som topper voldsstatistikken i tabellen over fra land med muslimsk kulturbakgrunn. Kriminalitetsindeksen for menn fra disse landene varierer mellom 313 (Marokko) og 188 (Iran). Til sammenlikning er kriminalitetsindeksen for vold 96 for menn fra Danmark og for menn fra Polen 51.

Ikke-vestlige er mest overrepresentert innen grov vold, trusler og voldtekt

Statistikken viser også at menn fra ikke-vestlige land er spesielt overrepresentert blant de domfelte for de mest alvorlige voldsforbrytelsene. Blant domfelte for voldtekt i 2008 var det hele 34 prosent som hadde ikke-vestlig bakgrunn. Mens blant domfelte for grov vold og trusler hadde 28 prosent ikke-vestlig bakgrunn. Til sammenlikning utgjorde den ikke-vestlige befolkningen i Danmark i samme periode bare 6,6 prosent av befolkningen.

Hvorfor gjør ikke SSB og SCB tilsvarende undersøkelser?

Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser i Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge eller i Statistiska Centralbyrån (SCB) i Sverige. Dette til tross for at begge landene har et datagrunnlag som er velegnet for å gjennomføre nettopp slike analyser. Mener de at slik kunnskap ikke er viktig for våre politikeres utforming av innvandrings- og kriminalpolitikken? Hvorfor holdes denne kunnskapen borte fra befolkningen og våre politikere?

For mer utdypende informasjon, se kap.6.

Publikasjonen kan leses hos DST.no