Rita Karlsen, HRS
Så var vi der igjen. Hva er viktigst av verdier som eksempelvis religionsfrihet og likestilling mellom kjønn?
Det er vel åpenbart for de fleste som har studert menneskerettighetskonvensjonen, kvinnekonvensjonen eller barnekonvensjonen at det er en rekke verdier både mellom og innen de ulike konvensjonene som til tider kan stride mot hverandre. Når FrPs Per-Willy Amundsen og SVs Audun Lysbakken slår hverandre verbalt i hjel med den ene eller andre konvensjonen eller grunnleggende verdier som uttrykkes i disse, vet antakelig begge at det er en skinndebatt. Men å få løftet debatten til det essensielle, det kan være vanskelig all den tid muslimers eventuelle krenkelser er blitt en hellig ku for media.
I et intervju med VG Nett uttalte Amundsen at Frp vurderer å foreslå forbud mot heldekkende religiøse plagg som for eksempel burka og niqab. Han kobler plaggene til kvinneundertrykking:
– Det er veldig vanskelig at man skal tillate den formen for kvinneundertrykkelse i et vestlig demokrati. Dette blir i så fall et forbud for å fremme frihet. For disse plaggenes eneste funksjon er å undertrykke kvinner. Religionen bruker det som en begrunnelse for å undertrykke.
Det Amundsen imidlertid gjør, er at han argumenter ut fra hva han mener er plaggenes funksjon. Altså; hvorfor er det slik at noen kvinner ikler seg plagg som skjuler kroppen og ansiktet? HRS’ informasjonsleder Hege Storhaug var inne på litt av dette i en kommentar i går, der hun blant annet viste til Abu Ala Mawdudi (1903 – 1979). Mauwdudi er grunnleggeren av Jamaat-i-Islami i Pakistan, som også er et islamistisk politisk parti, grunnlagt av samme mann. Mawdudi har produsert en mengde litteratur som bekrefter hans og bevegelsens ståsted. Som Storhaug skriver: ”For oss i det frie og likestilte vesten er ikke minst boken Purdah and the Status of Women in Islam fra 1939, ’et mesterverk’ hva gjelder å degradere kvinners status. Her kan man eksempelvis lese om hvorfor en kvinnes øyne er en ”erogen sone” som kan lede til hor, og parfyme likeså. Det samme gjelder hennes stemme, som er djevelens agent, likeledes lyden av hennes skohæler. Kjønnssegregeringen er dermed absolutt for Mawdud … ”. En kvinne skal altså ikke synes, ikke høres, ikke luktes – noe som neppe kan være noe likestillingsminister Lysbakken ville gått god for.
Selvsagt gjør han ikke det heller. Men det er akkurat her Lysbakken går seg vill i sin argumentasjon. For i vår stadig mindre verden er ikke veien til Jamaat-i-Islami å dra til Pakistan, nei Lysbakken kan bare dra ned til Grønland der ett av de fremste og største muslimske trossamfunnene Islamic Cultural Centre (ICC) ligger. ICC har forøvrig nylig åpnet en ny moské i Oslo sentrum (med prangende minareter), og er en bevegelse som er direkte knyttet til Jamaat-i-Islami. Så gjenstår spørsmålet: Tror virkelig Lysbakken at kvinnesynet som formidles i ICC er helt motsatt av det syn bevegelsen bekjenner seg? At kvinner blir fortalt at de kan kle og te seg som de vil?
– I Norge skal alle være fri til å kle seg som de vil. Det betyr at jeg vil gjøre alt jeg kan for å bekjempe at kvinner tvinges til å kle seg på bestemte måter. Det må jo Per-Willy Amundsen også være med på, og det er i Iran at de driver med klespolitikk. Jeg registrerer jo at han vil bruke samme metoder som mullaer i Iran, sier statsråden til VG Nett.
Vi skjønner at Lysbakken ikke vil gå inn for et forbud mot heldekkende plagg nettopp ut fra at vil ”gjøre alt han kan” for å bekjempe at kvinner tvinges til å kle seg på bestemte måter. Men hvordan har han faktisk tenkt å bekjempe at kvinner tvinges til å tildekke seg? Ved å si at ”det ikke er lov”?
Amundsen argumenterer i alle fall overfor Lysbakken med at et slikt forbud er frihetspolitikk, mens Lysbakken repliserer med at Amundsen drar frem islamifiseringsspøkelset.
– Amundsen er først og fremst opptatt av å skape et inntrykk av at det foregår en islamisering i Norge. Virkeligheten er at det overveldende flertallet av muslimer i Norge ikke bruker disse plaggene, sier likestillingsminister Audun Lysbakken, hvorpå Amundsen svarer:
– De fleste innvandrerne driver ikke med kjønnslemlesting heller. Men det hjelper veldig lite for de jentene som blir utsatt for det. Jeg står på mitt: Det er ingen oppegående mennesker som kler seg selv i en potetsekk og lager hull til øynene. Det er ingen mennesker som gjør det frivillig.
– Og de som sier at de gjør det frivillig?– Ja, de er hjernevasket. De har ikke hatt muligheten til å oppleve frihet. De er innordnet i et patriarkalsk system hvor mannen er sjef i familien og legger premissene og hvor kvinnene i familien er underordnet, svarer han.
Amundsen mener Audun Lysbakken og SV «feiger ut når det kommer til islam».- De fleste muslimene i Norge er ikke så gale og mange tar fullstendig avstand fra disse tingene. Men vi må møte de tilfellene det skjer på en måte at vi stopper kvinneundertrykking. Vi kan ikke håpe at det går seg til, sånn Audun Lysbakken og co. holder på med, og drive med dialog. Men å faktisk stille krav, sier Frps innvandringspolitiske talsmann.- Det helt grunnleggende for meg og regjeringen, er at vi er tro mot noen grunnleggende verdier, som religionsfrihet og ytringsfrihet. Fremskrittspartiet er her på kollisjonskurs med de verdiene, for man kan ikke bare forby alt man ikke liker. Et sånt forslag vil sannsynligvis også være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, sier likestillingsministeren.
Argumentasjonen om ”antall” er interessant, ikke minst fordi vi aldri blir fortalt hva som er et ”akseptabelt” antall. For ikke altfor mange år siden var det et fåtall hijaber i Norge, nå er bildet et helt annet og vi har nylig avsluttet debatten om hijab til politiuniformen og er midt i debatten om hijab på fagdommere i domstolen. Samtidig har statsminister Stoltenberg og tidligere likestillingsminister Huitfeldt tilkjennegitt at hvis hijaben brer om seg på småbarn, må det også vurderes tiltak. Hva er den nåværende likestillingsministerens tanker om dette?
Samtidig er jeg helt enig med Lysbakken med at man ikke kan forby alt man ikke liker, men det betyr jo ikke at man stilletiende skal godta det man ikke liker. Jeg tviler på at Lysbakken eller så mange andre i dette landet ”liker” at kvinner dekker seg til med burka eller niqab. For langt de fleste av oss er slike bekledninger et skremmende syn, ikke minst fordi vi har lange tradisjoner for å se ansiktet til våre medborgere. Kanskje Regjeringen skal oppfordre til at heldekkende plagg ikke blir en del av det norske samfunnet, samtidig med at de angir hva som er et ”akseptabelt antall”, der riset bak speilet er at det kan bli et forbud. I så fall gjetter jeg på at det bare er snakk om tid.