Måned: desember 2009

At det sveitsiske folket har sagt nei til at det bygges flere minareter i landet har vakt internasjonal oppsikt. Et sentralt spørsmål er: Hva ville resultatet blitt hvis det norske folket, det danske eller franske fikk votere over samme problemstilling? Fra Frankrike sies det at resultatet ville blitt som i Sveits, et klart nei til økende tilstedeværelse av islam. Europarådets kommissær for menneskerettigheter advarer: Europeere må lære seg å leve med et flerkulturelt samfunn, sier Thomas Hammarberg. Hørt den før? Hva med å avkreve en begrunnelse for at vi må "lære" dette? Hva med en utdypning av hva som egentlig menes med det flerkulturelle?

Hvis muslimske kvinner får seksuell frihet og muslimer generelt omsluttes av frihet, er islam nøytralisert og parkert som en maktfaktor. Uten menneskelige rettigheter generelt, utvikler man svært svake samfunn, både menneskelig, produksjonsmessig og økonomisk. Europa er midt i en kulturkamp som kommer til å vokse i styrke. Nå gjelder det å stå fast ved moder Europas frihetsverdier. Dette skriver forfatter og psykolog Nicolai Sennels i sin siste blogg hos Jyllands-Posten.

Media oversvømmes av lederkommentarer som fordømmer det sveitsiske minaretforbudet. Aller lengst gikk Dagsavisen i går. Hele forsiden oste av brunbeising av nasjonen Sveits. Illustrasjonen var ikke til å misforstå; Sveits + nazisme = sant. "Alle" medier tar på autopilot avstand fra resultatet av den sveitsiske folkeavstemningen. Det handler om den såkalte "hellige" religionsfriheten som er blitt et ikon særlig blant venstreintellektuelle og godhetsindustrien generelt. Men stopp et litebøyeblikk: Så langt jeg har registrert, har ingen ledende kommentatorer eller intellektuelle problematisert islams politiske slagside. Kan noen eksempelvis peke på ett eneste, jeg gjentar; ett eneste, muslimsk trossamfunn i Norge som er sekulært? Altså ett eneste trossamfunn som avviser sharia og islams politiske ambisjoner?

”Det befriende med islam, er at man slipper å tenke.” Omtrent slik forklarte en kvinne meg hvordan hennes liv hadde blitt etter at hun konverterte til islam. Siden har jeg mange ganger tenkt på henne, ikke minst fordi jeg på daværende tidspunkt ikke kunne så mye om islam. Nå har jeg derimot lært mer, blitt kjent med langt flere muslimer og nettopp begynt å bekymre meg for hennes mangelfulle tekning.