Hege Storhaug, HRS
I morgen trykker Dagbladet to debattinnlegg om ansiktsslør, så vidt jeg kjenner til. Det ene er skrevet av meg, som mener at forbud bør innføres, det andre er skrevet av en motstander av forbud. Debatten om ansiktsslør er hyperaktuell: Danmark har vurdert forbud de siste månedene, men der har man kommet frem til at det allerede finnes regler som kan fjerne ansiktssløret både i arbeidsliv og i offentlige institusjoner og offentlige transportmidler. Frankrike ser ut til å ta et lengre skritt: Ansiktsslør skal fjernes med et eget lovforbud, hvis statsminister Francois Fillon får det som han vil. Fillon har derfor bedte et statlig råd om finne ”juridiske løsninger”, melder Dagbladet.
Det eventuelle forbudet gjelder niqab, et plagg som bæres av muslimske kvinner, og som dekker hele ansiktet, bortsett fra en glippe for øynene.
Et panel av franske parlamentarikere tok mandag også til orde for et forbud. Panelet mener klesdrakter som dekker ansiktet utfordrer franske verdier på en uakseptabel måte.
Etter en seks måneder lang høringsprosess foreslo de 32 folkevalgte at heldekkende klesdrakter bør forbys i alle skoler og sykehus og på offentlige transportmidler og kontorer.
Det samme burde selvsagt Norge gjøre – hvis vi mener alvor med at vi ønsker å stå fast ved den europeiske kulturarven. Som jeg skrev i boken Tilslørt. Avslørt i 2007:
Jeg ønsker meg også et forbud mot burka og niqab i det offentlige rommet, disse redselskabinettene som er uttrykk for det verste verden har sett av kjønnsapartheid. Plaggene utgjør dessuten en større og større sikkerhetsrisiko, ikke minst i disse terrortidene, som vi så da en av terroristene i London 7. juli 2005, forsøkte å flykte iført burka.[i] Et annet eksempel på hvordan ansiktsslør kan brukes av forbrytere, er da Englands mest ettersøkte morder, en mann av somalisk opprinnelse, flyktet fra landet iført niqab og søsterens pass.[ii] Det er ingen logikk i at burka og niqab skal være tillatt. Et åpent samfunn krever åpne ansikt. Hvis man insiterer på bruk av burka eller niqab, er det mange andre land i verden man enkelt kan bosette seg i – det vil si land der kvinners underordning er institusjonalisert.
Jeg ønsker meg også forbud mot alle slør på barn under 16 år. Som den svenske integrerings- og likestillingsministeren Nyamko Sabuni, mener jeg det er opprørende at barn skal være bærere av et seksualiserende plagg.[iii] Som Sabuni, mener også jeg at det ikke er et valid argument når foreldre (og andre) forklarer hodeplagget på barn med at de skal venne seg til å bruke det, slik at barna ikke protesterer den dagen de kommer i puberteten og pålegges å bruke sløret. Tvert om stadfester heller et slikt argument tvangen i sløret.
For de som er interessert; her er slørets historie punktvis, og merk; det begynte med å markere sosial status, altså det hadde ingenting med religion å gjøre.
Tidslinje (fra Tilslørt. Avslørt)
Omlag 1300 år f.Kr. ikler assyriske konger kvinnene sine slør. Slørpåbud for gifte kvinner nedfelles i lovverket, likeledes et forbud mot slør for prostituerte og slavinner.
Rundt år 900 f.Kr. var oppstarten for utviklingen av de greske bystatene, kalt antikkens Hellas, og bedrestilte kvinner skal ha vært tildekte.
Om lag 50 år etter finnes de første nedtegnelsene om det persiske riket, og også her skal de velstående kvinnene vært tildekte.
Apostelen Paulus fødes mellom fem og ti år f.Kr, og innholdet i Det nye testamentet (DNT) bestemmes tre hundre år senere. Paulus’ formaning om at kvinner skal dekke hodet, inkluderes i DNT.
I år 632 stifter Muhammed islam. I løpet av de to neste århundrene tolkes sløret av de lærde som påbudt. Sløret befester seg som en avgjørende markør av den muslimske kvinnen.
På 1800-tallet har de aller fleste jødiske og kristne kvinner sluttet å bruke slør.
I 1899 fremmes for første gang kritikk av sløret fra intellektuelt muslimsk hold. I en bok foreslår den egyptiske juristen Qasim Amin, å fjerne ansiktssløret. Han møter voldsom motstand.
I 1909 viser for første gang en egyptisk muslimsk kvinne seg i gatene uten ansiktet tildekt.
I 1910 vekker en ung tyrkisk kvinne stor oppmerksomhet fordi hun lar seg avfotografere uten ansiktsslør.
I 1923 kaster den kjente egyptiske feministen Huda Sharawidet, ansiktssløret.
Samme år avvikler president Kemal Atatürk det ottomanske kalifatet og oppretter den sekulære staten Tyrkia. Atatürk agiterer sterkt mot bruk av ansiktsslørslør på kvinnen som han mener er modernismens antitese.
I 1928 under uavhengighetsfeiringen i Afghanistan, gir sjahen hustruen ordre om å kaste ansiktssløret sløret offentlig. Dette fører til en offentlig skandale, og sjahen må gi opp forsøket på å frigjøre kvinnene, for så til slutt å abdisere.
I 1934 innfører Atatürk et forbud mot å bruke religiøst tilbehør andre steder enn ved helligdommer og ved religiøse seremonier. Forbudet gjelder alle religioner.
I 1936 forbyr den iranske presidenten Reza Sjah Pahlavi, ansiktsslør i det offentlige rommet.
Fem år etter, i 1941, møter folkemassene Pahlavi med protester mot slørforbudet. Pahlavi gir etter for protestene og annullerer forbudet.
I 1956 innfører Tunis forbud mot slør i offentlige stillinger.
Ayatollah Khomeini tar makten i Iran i 1979. Tre år senere blir kvinner og jenter ned i seksårsalderen påbudt ved lov å bære slør og iføre seg ankelsid kåpe. Loven dikterer også både farge, størrelse og form på sløret.
I 1981 forbyr Tyrkia bruk av slør i offentlige organisasjoner og institusjoner, inkludert statlige utdannelsesinstitusjoner.
I 1984 innskjerpes det tyrkiske forbudet ytterligere for å beskytte kvinner mot islamistisk innflytelse.
1989 er oppstarten på debatten i Frankrike om forbud mot slør i skolen, da tre skolejenter nekter å ta av seg sløret i undervisningen.
I 2003 gir det svenske Skoleverket skolene lov til å forby ansiktsdekkende slør.
I februar 2004 innfører Frankrike forbud mot prangende religiøse symboler på elever og ansatte i skolen i 2004. Målskiven er det muslimske hodeplagget for å prøve å stanse fremveksten av islamistiske holdninger.
I november 2004 innfører de belgiske byene Antwerpen og Gent forbud mot bruk av ansiktsslør i det offentlige rommet. Byen Maaseik følger opp måneden etter.
I oktober 2005 bestemmer Oslo Byråd at elever ikke får tildekke ansiktet med slør i klasserommet.
I 2005 starter diskusjonen i den nederlandske regjeringen om å forby ansiktsslør i det offentlige rommet. Endelig avgjørelse er fremdeles ikke tatt.
I november 2006 ber den danske rikspolitisjefen, med støtte fra justisministeren, alle grensestasjoner å sjekke identiteten til kvinner med ansiktsslør av sikkerhetsmessige årsaker.
I februar 2007 oppfordrer kunnskapsminister Øystein Djupedal, skoler på alle nivå inkludert universitet, til å forby ansiktsdekkende slør.
I mai 2007 dannes et nytt politisk parti i Danmark, Ny Alliance. Utløsende faktor er en politikeres slørbruk, og maktbalansen i dansk politikk forskyves.