Rita Karlsen, HRS
En av dagens nyheter fra Danmark er at de har telt antall kvinner som bruker burka og niqab. Antallet burkakvinner er tre. Antallet niqabkvinner er mellom 150 – 200, vel og merke der nesten halvparten er danske konvertitter til islam, heter det i jp.dk.
Tallene er kommet frem ved at forskerne har snakket med helsesøstre (sunhedsplejersker), imamer og deltatt på muslimske fester. Metoden innebærer en aldri så liten utfordring. I den grad noen har interesse av at burka- og niqabkvinner ikke blir telt, så betviler jeg at imamer og muslimske fester er de beste kilder. For eksempel er det vel ikke imamene som bruker burka, og jeg betviler at burka- og niqabkvinnene er de som slår ut håret på fest, om festen er definert til aldri så religiøs. Like interessant er det hvordan forskerne har kommet frem til at om lag halvparten av disse er konvertitter – har de tittet bak fasaden? Og ikke minst: hva har det med saken å gjøre at ”mange” er konvertitter i en kontekst der antallet skulle avklares?
Budskapet blir således at å diskutere burka er skivebom, et ikke-problem. Nesten på samme måte er det med niqab, da nesten ingen bruker det, og dessuten er halvparten etnisk danske kvinner – og som derav har den innebygde konsekvens at det ikke eksisterer noen grad av tvang? (Om noen skulle finne på å tro det).
Bakgrunnen for burka- og niqabtellingen i Danmark er at de konservatives (K) nye integreringsordfører, Naser Khader, på sensommeren kom med et utspill om å forby bruka og niqab i det offentlige rom i Danmark. For en tulling! Tenk å forby noe som omtrent ikke eksisterer. Dessuten var ikke regjeringskollega Venstre (V) blitt spurt om de støttet et slikt forbud, og det gjorde de altså ikke. Det utløste en offentlig feide i avisene, og dessuten kom Justisdepartementet til at å forby burka var grunnlovsstridig. K bøyde seg for departementets konklusjon. Jeg kjenner ikke Justisdepartementets argumentasjonsrekke, men det skulle ikke forundre meg om det har noe med ”klesplagg” å gjøre.
Jeg aner heller ikke om Danmark har noe forbud mot såkalte finlandshetter heller Ku Klux Klan-uniformer, men jeg antar vi står overfor samme tankegang: Et forbud vil stride mot grunnloven, og teller dessuten bare fem eller der omkring? Eller at slike uniformer, eller hva en skal kalle det, ikke er å betrakte som ”klesplagg” i sin funksjon, da i motsetning til burka og niqab? Hvis en sekt tredde en striesekk over sine kvinnelige medlemmer, ville det på noen måte kunne betraktes som lovstridig? Ville denne striesekken blitt definert som et klesplagg, selv om den beviselig var en striesekk, bare med den forskjell at den var opp ned og hadde en kvinne inni?
For å finne ut hva en politisk skulle mene om burka og niqab fant regjeringspartiene ut at de skulle få forskere til å finne ut hvor mange dette omfatter. Regjeringens burkautvalg har i fri utfoldelse altså kommet med den ”lenge ventede rapport” :
Det viser en længe ventet 69 sider lang rapport, som en forskergruppe på Københavns Universitet før jul afleverede til et embedsmandsudvalg under regeringen, erfarer Morgenavisen Jyllands-Posten.Forskellen på burka og niqab er, at kvinder med burka også har et net for øjnene.Regeringens magtfulde koordinationsudvalg skal i morgen diskutere anbefalingerne fra embedsmandsudvalget på baggrund af forskernes optælling.Ifølge Jyllands-Postens oplysninger anbefaler udvalget bl.a. at udforme en ny vejledning til statens institutioner og til offentlige arbejdspladser om mulighederne for at bede en kvinde om at tage sin burka eller niqab af og om mulighederne for at nægte at udbetale f.eks. kontanthjælp.Embedsmændene tager også fat på problemstillingen i forbindelse med vidner, der i retten bærer burka eller niqab.
Venstres integreringsordfører, Karsten Lauritzen, mener at rapportens resultater gjør det vanskelig å sette likhetstegn mellom bruken av niqab og kvinneundertrykking:
»Jeg er overrasket over, hvor mange danske konvertitter, der er. Man kan ikke sige, at de er mere undertrykte end folk, der frivilligt går ind i Scientology eller Moon-bevægelsen. Jeg har svært ved at sige, at de ikke gør det frivilligt,« siger Karsten Lauritzen.
Logikken er enkel: Hadde alle niqab-kvinnene hatt muslimske røtter og føtter, da hadde vi kunne slått fast at det var kvinneundertrykking? Og da er min gjetning at telle-operasjonen ble iverksatt for å avdekke om det er noen sammenheng mellom burka/niqab og kvinneundertrykking, og ikke at det handlet om hvordan det danske samfunnet skal forholde seg til at kvinnelige borgere kun viser øynene eller heller ikke disse. Hva gjelder mekanismen om å bli mer katolsk enn paven, så skjønner jeg heller ikke helt Lauritzen eller andre lar seg overraske.Samtidig er Venstre glad for at det er så få, for da er det også lettere å gjøre noe med det. Ja, kanskje det, hvilket i så fall henger nøye sammen med ”hva som skal gjøres”. I min verden handler ikke dette om antall i seg selv. Det er lovtolkningene og praktiseringen av disse som tilsier hvordan dette kan gjøres noe med. Så vidt meg bekjent er det heller ikke i Danmark lov å tvinge et annet menneske til noe dette ikke vil, ei heller hva gjelder burka eller niqab. Ergo er det kvinneundertrykkende elementet lovstridig allerede. Sånn sett treffer de Konservative bedre når de fastholder at burka og niqab er et problem.
»Spørgsmålet er, hvorfor de har taget dragten på. Man skal da være lidt underlig, hvis man frivilligt tager burka eller niqab på. Der må stadig være et element af tvang i det, ellers er det en provokation,« siger politisk ordfører Henriette Kjær (K).
Men Kjær, hvorfor kaller du dette en ”drakt”? Skulle burka og niqab defineres som noe, så ville det vel være mer nærliggende å kalle det en uniform? En uniform med misjon at brukeren er en kvinne som, frivillig eller under en eller annen form for tvang, har underkastet seg islam. Mer vet vi ikke. Kanskje kvinnen vil si at niqaben ikke bare er frivillig, men den er en del av hennes identitet.
Dansk Folkeparti vil ha forbud, og bryr seg ikke all verden om antall – dessuten er tall til for å snus og vendes på:
»Jeg synes, at det er et højt tal. Jeg havde faktisk forventet, at det var lavere, når man hører nogle af de kritiske røster, der har været fremme. Vi er først og fremmest principielle modstandere af, hvad burkaen og niqab står for. Det er vi, uanset om der er tale om 1 eller 5.000 kvinder med niqab,« siger Martin Henriksen, medlem af Dansk Folkepartis gruppeledelse.
Og siden nå regjeringsutvalget både har telt og talt, så venter vi alle på regjeringens konklusjon. Kanskje er spørsmålet heller om et samfunn vil ha burka og niqab som del av sin identitet, og er det i så fall frivillig eller underlagt en eller form for tvang?