Rita Karlsen, HRS
Når det gjelder proforma ekteskap etterlyste HRS statistikk på dette hos UDI allerede i 2002, og fikk beskjed om at det ikke fantes noen nasjonal statistikk over antall avdekkede proforma ekteskap. Grunnen til vår interesse, var at vi gjennom statistikk kjøpt av SSB avdekket at en rekke av de såkalte muf-erne hadde inngått ekteskap med kvinne i Norge, for så å skille seg etter typisk tre eller fire år. Vi mistenkte at dette kunne være proforma ekteskap for å få opphold. UDI mente imidlertid at det ikke var noen grunn til å betvile kjærligheten i disse ekteskapene, som daværende direktør Trygve Nordby uttalte til media.
Samme år (2002) fortalte Oslopolitiet at de ukentlig fikk informasjon om rundt 12 ekteskap der det var mistanke om proforma. Men det het at kun et fåtall av sakene medfører tilbakekalling av oppholdstillatelse, på grunn av mangel på tilstrekkelig bevis etter regelverket. Av sentrale innvandrergrupper som inngikk proforma ekteskap nevnte politiet tyrkere, pakistanere, kinesere, vietnamesere, somaliere, samt (etnisk) norske.
I mars 2006 kom den norske ambassaden i Marokko med et usedvanlig skarpt brev til UDI, der ambassadør Arne Aasheim påpekte at UDI godkjenner en praksis der unge mennesker utnyttes av foreldre som åpenbart tjener grovt på å selge oppholdstillatelser i Norge gjennom proforma ekteskap. De norske ambassadene i Pakistan og Tunis støttet ambassaden i Marokko, og ba om at regjeringen måtte granske tiltakene for å stoppe ekteskap som kun har som formål å skaffe den ene parten opphold landet. Ambassadene mente at proforma ekteskap er mer utbredt enn antatt.
UDI opplyste til media (2006) at de avslo rundt 100 slike ekteskapssøknader i året. I et brev fra UDI til daværende ansvarlig departementet (arbeids- og inkluderingsdepartementet), datert 17. mars 2006, fremkom at UDI ikke kodemessig hadde tilrettelagt for et slikt statistikkgrunnlag. Tallene var derfor basert på manuell telling, hvor den manuelle tellingen først ble ”presis” i annet halvår 2004. I annet halvår av 2004 ble 32 saker avslått etter vedtak om proforma ekteskap, og i 2005 ble 57 saker avslått på samme grunnlag. Til sammenligning ble det i Danmark på åtte måneder, fra januar 2002 til september 2002, avdekket 222 proforma ekteskap, der samtlige av disse fikk avslag på familiegjenforening gjennom ekteskap (tall fra Utlændingestyrelsen av 30.09.2002).
I samme brev (op.cit.) forklarte UDI at det ”innebærer betydelige bevismessige utfordringer å skulle fastslå at et ekteskap er proforma.” De henviste i denne sammenheng til at ekteskapsidealer og ekteskapstradisjoner varierer i ulike land og kulturer, som UDI mente det skulle tas hensyn til ved vurderingen av om ekteskapet er reelt eller ikke. Dette ble utdypet som følgende: ”Flere tillatelser til familieinnvandring baserer seg på såkalte ’arrangerte ekteskap’, som bl.a. har praktiske og økonomiske årsaker som hovedmotiv. Som regel er ekteskapet avtalt av storfamilien på hver side, ofte uten å involvere ekteparet selv i beslutningsprosessen. Slike ekteskap faller som et utgangspunkt utenfor proformadefinisjonen.” (vår utheving). Dette var etter vår oppfatning en slett tolkning av UDI. Ikke bare undergraver en slik tolkning det norske ekteskapsinstituttet, som er tuftet på at ekteskapet skal inngås av begge parters ønske og frie vilje, og som således korresponderer med internasjonale konvensjoner, men det legitimerte i tillegg at ekteskapet – som grunnlag for opphold i Norge – i UDIs øyne kunne være tuftet på ”praktiske og økonomiske årsaker”.
UDI ble nok strammet opp av AID, for nå har pipen fått en annen lyd – og de har fått bedre orden på tallene sine. I 2009 fikk 198 personer avslag om ekteskapsinnvandring på grunn av mistanke om proforma, mot 200 i 2008 og 150 i 2007. Til Aftenposten sier avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt i UDI at de tror de fanger opp dem som urettmessig prøver å gifte seg inn i Norge.
– Vi mener vi har gode rutiner for å fange opp dem vi skal, sier Sjøholt i Utlendingsdirektoratet.
Blant annet skal UDI fulgt med på en del tilfeller fra Tyrkia – og samarbeidet tett med den norske ambassaden i Ankara. Hvilket er på tide. HRS har i samtaler med flere norske ambassader opplevd frustrasjon over det som må betegnes som et virkelighetssprik mellom de ute i felten og de som sitter bak kontorpulten i UDI.
I samarbeidet med ambassaden i Ankara oppdaget UDI blant annet at en del yngre tyrkiske menn, angivelig skilt og med barn, hadde giftet seg med betydelig eldre kvinner fra Norge. Deres norske ”ektefelle” kom imidlertid fra et lite, avgrenset geografisk område i Midt-Norge (som ikke navngis, og en kan jo spørre hvorfor). Kvinnene skal blant annet ha fått kontakt med mennene på feriereiser i Tyrkia.
– Vi så for eksempel at en del ekteskap mellom norske kvinner og tyrkiske menn ble oppløst forholdsvis kort tid etter at mennene hadde fått bosetningstillatelse. Samtidig oppdaget vi at tyrkerne søkte om familiegjenforening med sin tidligere fraskilte ektefelle. Da virker dette mer som en gjennomtenkt langsiktig migrasjonsstrategi, sier Sjøholt.
– Vi kan avsløre proformaforhold på ulike stadier. Noen ganger har vi mistanke, men ikke sterke nok grunner til avslag. Men da følger vi med når det senere søkes om permanent oppholdstillatelse.
Det heter at flere kan få avslag og risikerer å bli utvist også når de har vært i Norge i flere år, hvilket bør anses som rett og rimelig. Om noen skulle hevde at barna ikke må bli skadelidende på grunn av foreldrenes juks, så får man heller la barna bli her og eventuelt overta omsorgen for dem.
UDI forteller videre at det i fjor var flest avslag på denne typen søknader fra Somalia etterfulgt av Tyrkia, Marokko og Vietnam.
Sjøholt tror også at det tette samarbeidet mellom UDI og ambassaden i Tyrkia har gitt resultater.
– Signalet vi sendte, ble oppfattet i det tyrkiske miljøet, og antallet som fikk avslag fra Tyrkia, sank i fjor, sier han.
HRS er også blitt kjent med nye ”metoder” som er tatt i bruk i Norge for det som må defineres som proforma ekteskap. Dette omhandler at søsken, for eksempel at en somalier bosatt i Norge tar ut proforma skilsmisse og gifter seg med sin søster i Somalia som kommer til Norge på familiegjenforening under falsk identitet. Etter en stund skiller de seg, og typisk inngår kvinnen nytt ekteskap, som også gjerne utløser ektefelleinnvandring, og typisk separerer disse seg etter en stund. I samme periode kan også kvinnen, som altså har fått opphold i Norge gjennom ekteskapet, møte opp hos politiet og hevde at hun er asylsøker fra Somalia under sin virkelige eller enda en ny identitet (det tas ikke fingeravtrykk ved familiegjenforening, som dermed gjør det umulig å oppdage at kvinnen faktisk har opphold fra før). Slik sett kan en og samme kvinne få opphold i Norge under to identiteter, der den ene kan brukes til å selge passet slik at ny somalier får komme til Norge.
Så når i fjor UDI innvilget oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap til 9.900 personer kan vi etter all sannsynlighet regne med at flere av disse både er juks og utløser ny juks, og på toppen av det hele kan flere av disse operere på flere identiteter både i Norge og andre europeiske land.