Rita Karlsen, HRS
I 2005 lanserte HRS i sine virksomhetsplaner at vi hadde satt overfallsvoldtekter på agendaen. Siden den gang har vi samlet informasjon om overfalls- og gjengvoldtekter i egne filer. Datamengden har vokst raskt, noe som ikke minst skyldes at vi forholder oss til informasjon fra hele Europa – der Sverige stiller i en særklasse. For eksempel anmeldes det fem ganger flere voldtekter i Sverige enn i Norge. Fellestrekk i denne informasjonen er at gjerningsmannen(e) ofte har innvandrerbakgrunn (hvilket i seg selv er et detektivarbeid å finne ut av hva gjelder Sverige, da opphav sjelden anses som vesentlig å oppgi). Og nettopp dette fellestrekket gjør informasjonen særlig sensitiv. Men mens Sverige har valgt ikke å publisere statistikk som viser hvilke eventuelle fellesstrekk tallene avdekker, har Oslo politidistrikt valgt en annen strategi – om enn også den har endret seg noe gjennom årene.
I 2004 var Oslo politidistrikt ikke særlig tilbakeholden hva gjaldt deres statistikk. I 2004 avdekket politiets tall at gruppen med afrikansk landbakgrunn, som da utgjorde i underkant av fire prosent av Oslos befolkning, sto for hele 20 prosent av de anmeldte overgrepene. Dette innebar en overrepresentasjon på godt over 400 prosent. For de med irakisk bakgrunn, som da utgjorde en prosent av Oslos befolkning, ble det bekjentgjort at de sto for åtte prosent av de anmeldte overgrepene i Oslo. Det innebar en overrepresentasjon på mer enn 700 prosent.
Da Oslo politidistrikt la frem rapporten for voldtektstallene for 2007 var det tydelig at politiet selv var blitt mer usikker. Tall fra 2007 fortalte om 196 voldtekter og voldtektsforsøk, der gjerningsmannen var ukjent i 72 prosent av sakene. Det het videre at av de mistenkte/siktede kom 18,5 prosent kom fra Afrika, mens 9,3 prosent kom fra Midt-Østen. I forhold til befolkningssammensetningen i Oslo, var gjerningsmenn med annen landbakgrunn enn norsk overrepresentert. I forhold til befolkningssammensetningen i Oslo hadde 30 prosent av antatte gjerningsmenn afrikansk bakgrunn. Rapporten avdekket altså både ny voldtektsrekord for Oslo og at spesielle innvandrergrupper var overrepresentert. Da politiet presenterte rapporten prøvde å dysse ned begge faktorene, men det faktum at politiet – før offentliggjøringen – hadde sendt rapporten til en rekke innvandrerorganisasjoner, sier sitt.
I 2008 avdekket tallene at 74 prosent av alle anmeldte voldtektsmenn i Oslo hadde ikke-vestlig bakgrunn. 82 prosent av ofrene var etnisk norske kvinner. I 2009 ble vi gjort kjent med at samtlige 41 overfallsvoldtekter i Oslo de siste tre årene var begått av en ikke-vestlig mann.
Denne gangen kan Oslo politidistrikt fortelle oss om en ny rekord: Aldri før er det blitt utført så mange overfallsvoldtekter som i 2009. Det ble registrert dobbelt så mange overfallsvoldtekter i 2009, med 21 overfallsvoldtekter i Oslo, sammenlignet med året før. Politiet forteller at gjerningsmennene utelukkende er ikke-vestlige innvandrere.
I tillegg kommer det frem at 9 av 10 ofre, eller 17 av 21 kvinner, er norske med etnisk nordisk utseende. Det samme gjelder for overfallsvoldtekter i 2008. Da hadde ni av 11 ofre etnisk norsk utseende.
Hanne Kristin Rhode, leder av Vold- og sedelighetsavsnittet i Oslo, lar seg ikke temme av tidligere beskyldninger om å bidra til stigmatisering, noe som ikke minst Antirasistisk Senter og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har gjort seg til talspersoner for. Rhode tillater seg heller å stille spørsmålstegn ved disse overgripernes kvinnesyn:
– Det bør settes spørsmålstegn ved om gjerningsmennene i disse sakene har et kvinnesyn som må behandles, sier Rohde til NRK.
Vil det ikke virke stigmatiserende at politiet går ut med at overfallsvoldtekter utelukkende begås av ikke-vestlige innvandrere?
– Hensikten er å fortelle sannheten og skape et bedre samfunn. Derfor håper jeg debatten handler om det, sier Hanne Kristin Rohde.