Måned: januar 2010

Før jul skapte danske Lars Hedegard i Trykkefrihedsselskabet (TFS) bruduljer i media etter hans usagn om seksuelle overgrep innad i muslimske familier. Utspillet fikk blant annet Naser Khader til å trekke seg som rådsmedlem i TFS. Det gjør ikke jeg, for Hedegaard har satt fingeren på et svært ømtålig tema som fortjener en nyansert og dyptpløyende debatt. Det ville nemlig lette manges hjerter om seksuelle overgrep mot særlig jentebarn og kvinner innad i muslimske storfamilier og i muslimske samfunn blir satt på dagsordenen. Derfor er det bakstrebersk at Naser Khader velger å melde seg ut av TFS istedenfor å formilde kunnskap han måtte ha om dette sensitive temaet.

Somalieren som fredag kveld med øks og kniv forsøkte å drepe tegneren Kurt Westergaard i hans eget hjem, kan kanskje betegnes som en forvirret somalier. Men al-shabab’s støtte til 28-årings avskyelige handling, beviser at det står en like forvirret organisasjon bak. Nå sniker spørsmålet seg på; er vår frihet blitt så skjør? Hvorfor går en mann som dette fri i det danske samfunnet? Hvor mange er det av hans like? I Danmark, i Norge, i Tyskland, i Italia, i Storbritannia, i Sverige, ja, i Europa eller i verden for den saks skyld? Skal vi sitte med hendene i fanget og observere handlinger som dette, hvor vi har latt oss fange av stigmatiseringsspøkelset, slik at vi ikke engang våger å stille spørsmål eller si hva vi mener? Skal vi i feighet og metthet dytte personer som Westergaard foran oss – vi tar selvsagt avstand fra vold og overgrep i alle former, men vi passer på å plassere oss slik i rekken at noen andre må ta støyten. I dag er det Westergaard, i morgen er det hvem? Vi vet mer om det enn vi sier høyt: i morgen er det en annen som har ”forulempet” islam. Let’s face it: problemet er islam.

Italy is the country where the late Oriana Fallaci was indicted for speaking her mind about Islam; within its borders is the Vatican, whose head of state became a target of Muslim wrath when he quoted in a speech an obscure Byzantine emperor’s remarks about the religion of Muhammed. Yet as Angelo Pezzana observes in this piece for rights.no, the issue of Islamization has occasioned nary a parliamentary debate, TV opinion poll, or editorial commentary in his country – not, that is, until the other day, when Italy’s leading newspaper prominently featured an extraordinarily provocative editorial on the subject. Yet even that, he discovered, wasn’t enough to kick off the debate that the land of Garibaldi so desperately needs.

Da brannfolkene skulle slukke en husbrann i den franske byen Hauenau, gjorde de et grotesk funn. I huset fant de tre jenter med avskåret strupe.

Så skjedde det vi alle fryktet kunne skje. Den danske Muhammed-tegner Kurt Westergaard ble forsøkt drept – i sitt eget hjem, og det til tross for at han og familien har levd under beskyttelse i lang tid. Gjerningsmannen ble skutt av politiet, men er ikke livstruende skadd. Uwe Max Jensen har snakket med Westeergard etter gårkveldens skrekkopplevelse.

”Jeg opplever meg som heldig. Jeg har knyttet livslange bånd med folk som har en annen kulturreligiøs bakgrunn som meg, både praktiserende muslimer i Pakistan og Norge, og praktiserende og ikke-praktiserende muslimer i Norge av ulik nasjonal bakgrunn. Særlig mine nærmeste i Pakistan betyr mye for meg. De er blant de aller kjæreste vennene i livet mitt, og slik ble det antakelig fordi vi møttes som mennesker, ikke som troende på den ene eller andre ideologien eller religionen, men vi var opptatt av menneskeverd. Vi så hverandre derfor først og fremst som personer og fant den gode tonen sammen.” Slik åpnet Hege Storhaug innledningen sin på Vårt Lands debattkveld torsdag 28.januar.