Rita Karlsen, HRS
Problemet er at mange asylsøkere hevder at de er barn, det vil si under 18 år, uten å være det. Dermed krever de samme å få opphold på falskt grunnlag. Dette problemet følges også av at mange av de samme enslige ”barna”, etter at de har fått opphold, søker familiegjenforening med foreldrene.
Når et slikt misbruk er kjent, er neste utfordring å innføre kontrolltiltak. Hvordan bestemme alderen til de som angivelig hevder å være under 18 år, men der utviklingstrekk, som skjegg eller kvinnelige former, trekker i en annen retning? Både tannsjekk og skjelettkontroller er tatt i bruk, men begge deler bærer med seg relativt store usikkerheter. En annen kontroll som gjør alder mer bestemmelig, er undersøkelse av underliv. Underlivsundersøkelse er for langt de fleste av oss både kjent og nødvendig, men står ikke akkurat på listen over 10 på topp aktiviteter.
Derimot har jeg til gode å høre om at underlivsundersøkelser, eller enda verre: gynekologiske undersøkelser, omtales som at helsemyndigheter ”vil kle av meg”. Men når det kommer til asylsøkere (og innvandrere) er slik terminologi tydeligvis gangbar.
Under tittelen ”Vil kle av unge asylsøkere” heter det i Aftenposten:
Regjeringen har varslet en strammere linje overfor asylsøkere uten rett til opphold i landet, og som en konsekvens av dette foreslo Utlendingsdirektoratet (UDI) i fjor høst å starte kliniske undersøkelser av enslige, mindreårige asylsøkere. Ved kontroll av «behåring i ansiktet, armhuler og nedre genitalia (skrotum og penis)» skal myndighetene lettere avsløre personer som ikke oppgir riktig alder i asylsøknaden.
UDI kan be om at asylsøkere lar seg undersøke, dersom det er i tvil om personer er under 18 år. Undersøkelser av tenner og røntgen av skjelettet er metoder som er i bruk i dag, men for å kvalitetssikre disse undersøkelsene skal norske myndigheter nå få lov til å undersøke asylsøkeres kjønnsorganer.
Men et slikt tiltak reagerte Norsk Folkehjelp på – det kunne være i strid med norsk lov, mente de.
Norsk folkehjelp ba advokatfirmaet Stabell og Co vurdere jusen bak forslaget, og den 26 sider lange rapporten fra advokatfirmaet, som ble klar forrige uke, er nedslående nytt for UDI. Forslaget bryter både med norsk lov og med internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, skriver Stabell og Co.
– Jeg er overrasket over at justisministeren, som selv er jurist, innfører innstramminger på asylfeltet, uten å sjekke om dette er lovlig, eller om det bryter menneskerettighetene, sier Petter Eide til Aftenposten.
Ikke lovhjemmel
I rapporten heter det blant annet at:
· Undersøkelse av unge asylsøkeres kjønnsorganer vil komme i konflikt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8.
· Det finnes ikke hjemmel i lov til å foreta en tvangsmessig undersøkelse av kjønnsorganer.
· Undersøkelsen er en inngripen i privatlivet. Det er her snakk om barn i en sårbar posisjon, som ofte kommer fra kulturer med et annet forhold til nakenhet.
· Siden en kan anta at manglende samtykke vil ha innvirkning på søknaden foreligger det ikke et reelt samtykke til denne undersøkelsen
La meg gjengi artikkel 8 i EMK:
Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.
Jeg antar at den juridiske tolkningen er at underlivsundersøkelse er manglende respekt for privatliv og anses om et inngrep av offentlig myndighet. Jeg registrerer således at de opplistede unntak i artikkelen ikke levnes noen vekt – og minner om at dette er asylsøkere som myndigheten betviler snakker sant om alder.
Hva gjelder de øvrige punktene fra advokatfirmaet Stabel; tvangsmessig undersøkelse, annet forhold til nakenhet og ”tvangssamtykke”, er disse av noe ulik karakter. Hva gjelder ”annet forhold til nakenhet” er dette synsing, som dessuten kan slå begge veier. Mer interessant er tanken om tvangsmessig undersøkelse og mulighet for samtykke.
Stridens kjerne dreier seg nettopp hvorvidt en slik underlivsundersøkelse er frivillig. UDI understreker at asylanten må gi sitt samtykke, og at ingen vil bli tvunget til å gjennomføre en klinisk undersøkelse, mens Norsk folkehjelp mener dette er en undersøkelse som fremstår som frivillig tvang.
– Siden manglende vilje til å gjennomføre denne undersøkelsen vil ha innvirkning på asylsøknaden, blir dette i realiteten et tvangsmessig samtykke, sier Eide.
– Myndighetene mener at denne typen undersøkelser er frivillige?
– Ja, pr. definisjon er de frivillige, men i denne konteksten blir det tvang. Asylanten får beskjed om at dersom man nekter å teste seg, blir det brukt mot deg i saksbehandlingen. I realiteten blir dette da et tvangsmessig samtykke, sier Eide.
Så kunne man sagt; ja og hva så? Jeg vil anta at også Norsk Folkehjelp og Petter Eide anerkjenner underlivet som en del av kroppen, som burde ha rett på helsetilbud på linje med resten av kroppen – og da vil jeg påpeke at jeg aldri har registrert at Norsk Folkehjelp er motstandere av at nyinnvandrede til Norge tilbys helseundersøkelse. Men siden underlivet tydeligvis skal gjøres så lite normalt som mulig, blir vi stående igjen med ”tvangsbiten”. Da står vi over et nytt fenomen – vi snakker om personer som hevder de er barn. Barn har som kjent myndighetspersoner i Norge, typisk foreldre eller foresatte. Barn regnes altså ikke som myndige. Dette var da også argumentet for at enslige asylsøkerbarn skulle ivaretas av barnvernet. Hvem er det i så fall– juridisk sett – som har myndighet overfor disse barna?
Og selv om Norsk Folkehjelp ikke ønsker at underlivet til folk skal bli undersøkt, så skjønner de nok at når noen motsetter seg slik undersøkelse så kan det være noe annet som vil holdes skjult. Motsatt ville jo en slik undersøkelse tjene alle parter. Neppe som en topp 10 aktivitet for dem heller, men som en dyd av nødvendighet?