Måned: februar 2010

De fleste av oss hyller dialogen, men mange av oss har også innsett at dialog alene ikke er saliggjørende. Samtidig er dialogen avhengig av både hva som diskuteres og på hvilke premisser. Nettopp sistnevnte har det vært for lite dialog om.

Kriminelle norskpakistanere skal ifølge anonyme tipsere ha satt en pris på hodene til de to mennene som skal stå bak drapet på Faiza Ashraf. ”De skal tas. Dette kommer fra pakistanske miljøer. Så fort de er satt i fengsel skal de tas. Ingen gjør dette mot ei pakistansk jente og kommer unna med det.”

Det finnes ingen grupper i dette landet som har mindre rettigheter enn barn. Selv fanger i dette landet kan sole seg i glansen av at deres rettigheter ivaretas bedre enn barnas. Denne gangen er det hijab på barn – og når endelig barne-, likestillings- og integreringsminister Audun Lysbakken (SV) kom på banen, så valgte han bort barna. Han argumenterer med at foreldrene skal få kle barna i det de selv ønsker. Nå er det vel bare et tidsspørsmål for noen tester ut denne haltende teorien.

Dagbladet Politiken har inngått et forlik med åtte organisasjoner for den krenkelsen muslimer opplevde med gjenpubliseringen av Muhammed-tegningene i 2008. De unnskylder således krenkelsen, men ikke publiseringen. Politikens handling får ingen støtte, verken fra andre danske medier eller politikerne. Det tyder nok heller på at avisen er redd for en fremtidig rettssak, der motparten kan boltre seg i saudiarabiske penger.

Mahdi Hassan som bor på Tynset ble kåret til Årets forbilde for 2009. Prisen ble han tildelt av barne- og likestillingsministeren. Nå fremkommer det at Hassan mener at homofili bør forbys i Norge. Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) er oppgitt, mens lederen i Tynset SV mener det er helt greit.

Tragedien som rammet Faiza Ashraf er som tatt rett ut av virkeligheten i Pakistan. Politiet forteller nå at den varetektsfengslede 28-årige norskpakistanerens motiv var sjalusi og ære: Han fikk kidnappet Faiza for å ødelegge hennes ære. Kidnappingen gikk ikke etter planen, for det var ikke meningen å drepe Faiza, forteller drapsmannen.

Erna Solberg mener at hvis vi forbyr eksempelvis hijab i grunnskolen og ansiktstildekning i det offentlige rommet, kan dette føre til ”økt radikalisering av islam”. Raymond Johansen vil også ha økt trykk på ord og dialog, altså ikke forbud. Han vil altså bekjempe radikalisering slik kommunistene ble bekjempet på 1970-tallet. Flere spørsmål melder seg: Er det frykten som styrer Solbergs holdninger? Altså, ”får ikke vi muslimer det som vi vil, så blir det bråk, ja, da kan vi slå dere”? Og hva ville politikere som Johansen gjort på 1970-tallet, hvis kommunistene maskerte seg i det offentlige rommet, og uniformerte barna sine i skolen? Det får vi jo aldri vite – men kanskje et frø kan sås i de politiske hodene ved denne utfordringen?

Så optimistisk jeg ble da jeg begynte å lese om bystyrerepresentant Arshad Alis (Ap) som valgte bort universitet i Saudi-Arabia. Og så pessimistisk jeg ble det han også valgte oss bort.

Mahdi Hassan, who lives in Tynset, Norway, was named the 2009 Role Model of the Year, an honor bestowed by the Minister of Children, Equality, and Social Inclusion. Now it emerges that Hassan believes homosexuality should be forbidden in Norway. The Norwegian LGBT Association (LLH) is upset about this, but the leaders of the Socialist Left Party in Tynset think his views are just fine.

For the Ahmadiyyah Muslims of Pakistan, life is spent in a constant struggle. I myself was born into a Sunni Muslim family in Pakistan, hence I didn’t understand how tragic the reality of persecution is for a religious minority in Pakistan until I investigated the matter personally. Being part of the mainstream circles of society did not prepare me for the realization of the atrocities being carried out under the umbrella of protection of the Pakistani Government.

Jeg kjenner ikke forfatteren og NRKs Noman Mubashir. Men jeg kjenner en dyp respekt for han. En følelse av at han er et godt menneske. Noman er født i Norge av foreldre fra Pakistan som ikke er main stream foreldre, i den forstand at de er medlemmer av den religiøse minoriteten innen islam som kaller seg ahmadiyyamuslimer. Allerede med disse innledende ordene har jeg hisset opp mange sunni-muslimske pakistanere i Norge. Hvorfor? Fordi Noman ifølge dem ikke får lov å kalle seg muslim. Ahmadiyyane nektes å være innenfor islams varme. Slik er det i Pakistan. Dette mener også OIC. Kaller en Noman seg muslim i Pakistan eller opptrer som om han er muslim, da trer et helt lovverk inn, der ytterste konsekvens er dødsstraff. Ahmadiyyanes situasjon i Pakistan (og dermed sosialt indirekte her i Norge) gir vår korrespondent i Lahore – som selv er sunnimuslim – oss et innblikk i. Rooshanie Ejaz har besøkt hovedsetet i verden for ahmadiyyane, Rabwab sør for Lahore, på oppdrag for HRS.

Statistisk sentralbyrå (SSB) sin befolkningsstatistikk viser at det kom drøyt 65 000 nye innvandrere til Norge i løpet av 2009. Til sammenlikning var det 62 000 innbyggere i Drammen. I løpet av de fire siste årene (2006-2009) har det kommet 240 000 innvandrere til Norge. Dette tilsvarer fire ganger Drammen sin befolkning, eller omtrent hele befolkningen i Bergen.

Da var det som så mange fryktet sant: Faiza er funnet drept i Asker i et turområde. Drapsmannen er den 25 år gamle nordmannen som politiet varetektsfengslet for en tid tilbake, og han skal ha utført kidnappingen av Faiza på bestilling av en 28 år gammel norskpakistaner.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) direktør Osmund Kaldheim innrømmer overfor fagbladet Journalisten at de har en ”egen agenda” i sin årsrapport for 2009, som for øvrig har den oppsiktsvekkende tittelen «Medieskapt islamfrykt og usynlig hverdagsliv». Både rapporten og IMDi-direktørens begrunnelse for vinklingen av årsrapporten er intet mindre enn en skandale. Vil Regjeringen og Stortinget godta et direktorat som driver både med egen og dertil villedende politikk?

FrPs forslag om å forby ansiktstildekking i det offentlige rom og hijab i grunnskolen, har ikke bare skapt mer medieoppslag om muslimer – som det politiserte IMDi ikke vil ha – men det får også frem at svært mange er likegyldige til hijab, niqab og burka sitt budskap. Derfor klarer de heller ikke å ta stilling til forbud eller ikke. Samtidig lanserer VGs kommentator en ”oppskrift” for å gjøre barna til hijab-krigere. Jeg priser meg lykkelig over at enkelte begynner å våkne, spesielt fra SV.

I går hadde TV2-nyhetene en noe forvirrende reportasje om en somalier som er norsk statsborger som er blitt fengslet i Jemen. Den 50-årige mannen skal også være den eneste med norsk pass som er på FNs terrorliste. Mannen meldte flytting fra Norge tilbake til Somalia for 13 år siden, og skal siden ikke ha vært i Norge. Men det forvirrende er at han har fire barn i Norge, i alderen 9 – 16 år. Det heter at hans nåværende kone bor i Jemen. Har barnas mor pendlet? Hvordan går dette opp? Her er det flere ting som ikke stemmer.

Det heter at det er fra sine egne man skal ha det, og det må i aller høyeste grad oppleves slik for muslimske kvinner, særlig hvis de samme tilfeldigvis bor i Saudi-Arabia. For der har en som omtales som ”en kjent islamsk skriftlærd” oppfordret til å drepe enhver som tar til orde for likestilling mellom kjønnene i landet.

Mange av våre lesere savner at rights åpner kommentarfelt. Vi har valgt ikke å gjøre det grunnet kapasitet. Det er likevel mulig å kommentere innlegg hos oss gjennom avisen Vårt Land sin debattside.

IT-gründer og samfunnsdebattant Shahzad Rana har helt rett når han hevder at pengestrømmen til integrering har motsatt effekt. Samme debatt hadde vi i 2006, da det ble avdekket av TV2 (via skjult kamera) at Riyo & Rajo-huset på Grønland i Oslo i praksis var en forening for somaliske menn som koste seg på det offentliges penger. Den gang hevdet HRS at det er svært mangelfull kontroll med pengebruken fra det offentlige, og ordningen burde underlegges en fullstendig gjennomgang, eventuelt stoppes. Og det til tross for at HRS nyter godt av samme ordning. Ikke minst bør IMDis rolle og rutiner revurderes.

8.november 1992, trykket Dagbladet en reportasje om tvangsekteskap over seks sider. Den såkalte Sima-saken var tiltenkt hovedoppslaget på salgsplakaten også, men måtte vike fordi statsminister Gro Harlem Brundtland trakk seg som partileder kvelden før. Men artikkelen, som for første gang i norsk historie omtalte tvangsekteskap blant innvandrere, fikk politiske konsekvenser. Den ble tatt opp i Stortinget, og den førte til at tvangsekteskap ble forbudt ved egen lovparagraf i 1995. Jeg fikk mang et klapp på skulderen for dette resultatet, og innrømmer lett at jeg var stolt. I dag er jeg ikke det. Loven har ødelagt mye. Den skapte etnisk og religiøs beskyttelse for foreldre, mener jeg. NRK Dagsnytt bekrefter dette indirekte i dag: Kun to saker i løpet 15 år er ført for domstolen. Snakker om fallitterklæring for norske myndigheter.

Statsminister Jens Stoltenberg velter byrden over på den enkelte skolen: rektor og skoleledelsen skal selv vurdere om hijab skal forbys. Slik slipper Stoltenberg å stå i en antakelig forventet storm hvis han hadde tatt verdiansvaret selv, samtidig som han ikke kan kritiseres for å være ekstrem i den ene eller andre retningen. Tvert om; han kan synes å fremstå frisinnet, tolerant og klok.

On February 12, in response to the publication of a Muhammed cartoon by the newspaper Dagbladet, about 3000 Muslims held a protest rally in the square at the old campus of the University of Oslo, only a short distance from the Royal Palace and Parliament. At the demonstration one of its organizers, Mohyeldeen Mohammed, gave a fiery speech in which he asked: “When will Norwegian authorities and their media understand the seriousness of this matter? Maybe not until it is too late. Maybe not until we have a September 11 on Norwegian soil. This is not a threat, it is a warning.” The “warning” has led to widespread discussion in Norway. Here is what Hege Storhaug had to say in Bergens Tidende on February 20.

Aps nestleder Helga Pedersen åpner for forbud mot hijab i grunnskolen. Det samme gjorde SVs Heikki Holmås denne helga. Når de ulike politikerne fremmer sine synspunkt, viser det seg at debatten ikke har beveget seg hva gjelder logisk stringente argument. Det synes heller ikke som om de har fått med seg at lovforbudet i Frankrike fra 2004, har fungert bra. Samtidig kommer det blodrøde uttalelser fra antirasistisk hold. Alt er altså sånn noenlunde som før, men ikke helt, heldigvis.

Faiza Ashraf (26) har vært forsvunnet i snart tre uker, og det som opptar norskpakistanerne er å spre nedsettende sladder om henne. Denne vulgære nedrigheten overrasker dessverre ikke. Empati er ikke det som er i førersetet i æreskulturen norskpakistanerne har etablert i Norge.