Hege Storhaug, HRS
Statsministeren har markert seg som slapp og fraværende i verdispørsmål siden det blåste opp til storm under Muhammed-krisen i 2006. Den gang gikk han ut sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre og definerte Vebjørn Selbekk som ekstremist på linje med de som vandaliserte og drepte i Midtøsten og andre steder, samtidig han løp fra studio til studio med de ”bevingede” ordene: «ja, vi har ytringsfrihet, men vi har ikke ytrings- eller trykkeplikt”, med mer. I denne Muhammed-runden har han holdt seg bak sceneteppet. Og der er han nå delvis også når hijab-debatten har blusset opp – inntil i dag. Til Aftenposten sier nå Stoltenberg at han vil at den enkelte skoleledelsen selv skal bestemme om skolen skal forby hijab. Slik velter han ubehaget over på enkeltindivid. For vi alle forstår at dersom rektor på eksempelvis Vahl skole i Oslo sentrum, der hijaben florerer på hodene til jentene, mens nisselua er så godt som ikke-eksisterende, forbyr hijab, så kommer det en voldsom stormbyge av protester fra foreldrehold. Hvem orker å ta støyten, dertil i en skoletid der utfordringene allerede står i kø og kapasiteten ofte allerede er sprengt?
Når det gjelder forbud mot hijab eller burka, så vil jeg si følgende: Vi må skille mellom de to. Jeg mener at det er ganske stor forskjell på noe som dekker ansiktet, og noe som ikke gjør det, men som er et hodeplagg. Jeg tror at vi har en ganske god løsning, og det er at vi overlater til den enkelte skole og den enkelte kommune å vurdere om det er behov for regler eller forbud, sier statsministeren til NRK P2.
Stoltenberg betegner uheldigvis hijab og burka for ”plagg”. Ja, var de kun det, så hadde ikke HRS brukt energi på dette, men vi mener bestemt at burka og hijab går innunder kategorien ”uniform”. Hijab, niqab, burka og dets like har et bestemt budskap, nemlig det forteller alle andre hvilken gruppe brukerne tilhører, og noen av disse (uniformene) er designet for skjule brukeren totalt. Altså ikke ulikt det Ku -Klux Klan-uniformen representerer, som – selv om den ikke kjønnsdiskriminerer – er like uønsket. Nettopp fordi budskapet er uønsket. Totalitært eller ikke.
Dette har ikke Stoltenberg tatt innover seg. Og ikke bare skal den enkelte skole måtte ta det verdimessige valget, også den enkelte kommunen skal det i forhold til ansiktstildekning.
Videre sier Stoltenberg:
I Oslo har man innført forbud mot plagg som dekker ansiktet. Det tror jeg er en klok tilnærming i Oslo, men jeg er skeptisk til at vi skal innføre nasjonale forbud ved lov, simpelthen fordi jeg mener man skal ha en høy terskel for å regulere hvordan mennesker går kledd, sa statsministeren til NRK P2 onsdag.
Stoltenberg la likevel vekt på at han mener både skoler og kommuner er skikket til å selv vurdere å regulere bruk av slike plagg, som ifølge statsministeren kan være til hinder for undervisning eller hindrer identifisering av elever i skolegården.
– Jeg tror man skal legge vekt på at det finnes mye sunn fornuft rundt omkring i de enkelte skoler og kommuner og se at der det er behov for det, så innføres det regler. Det har skjedd i en del kommuner, sa Stoltenberg.
Høy terskel for å regulere hvordan mennesker går kledd, sier statsministeren. Igjen, det handler ikke om å kle seg. Hijab er faktisk en verdimessig bombe, og det handler i tillegg om seksualisering av barn. At Stoltenberg får støtte fra de fire skolene i Oslo med størst andel minoriteter, forteller oss at naiviteten blomstrer på lærerværelsene:
Hijab skaper ikke noen problemer for oss, sier rektor Anne Myhrvold ved Gran skole, hvor ni av ti elever har minoritetsbakgrunn.
Ingen av rektorene sier det har oppstått noen diskusjoner eller problemer rundt det omstridte hodeplagget ved deres skoler. Myhrvold vil heller se an saken fra person til person fremfor å innføre et generelt forbud.
– Vi kan ikke bestemme hvordan barna skal gå kledd. Men hvis en elev hadde sagt at «mor og far tvinger meg til å gå med hijab», ville vi tatt en samtale med foreldrene for å komme frem til en løsning til det beste for barnet, sier hun.
Vel, hvor ofte kommer jentene og forteller at de skal kjønnslemlestes, at en eldre søster er tvangsgiftet? Så hvorfor skulle jentene fortelle at de er tvunget til å bruke hijab, dertil når vi vet at jenter uten ofte hijab mobbes i skolegården der hijab er utbredt? At rektor Myhrvold slår fast at hijab ikke er et problem (hvordan vet hun det?), gjør oss bare urolige: dette tyder på at skolens mange elever med innvandrerbakgrunn både har underkastet seg den ene og den andre praksisen og forstår at menneskerettigheter for norske barn har en annen standard enn for dem.