Rita Karlsen , HRS
Like åpenbart er det at det neppe var noe stort problem å få mannen utpå igjen. Klassekampen (merk for øvrig at artikkelen ikke har oppgitt journalist) fikk tak i han, og dermed var neste ”radikale ytring” et faktum:
– Jeg har sett på Facebook at du har ytret støtte til jihadister i blant annet Afghanistan og Somalia. Betyr det at du for eksempel støtter al-Shaabab? (Al-Shaabab anses som en somalisk terroristbevegelse av vestlige etterretningsorganisasjoner, blant annet PST, red.anm.)
– Ja, hvis de er muslimer. Hvis de gjør feil, blir det mellom Allah og dem.
– De har blant annet steinet en person til døde.
– Etter det jeg kjenner til var den personen homofil, og det er den straffen han da fortjener.
– Det er et ekstremt standpunkt?
– Det er det standpunktet enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion.
– Muslimer i Somalia er nå på flukt på grunn av al-Shaabab?
– Vi må se på den egentlige grunnen til at de er på flukt. Det er ikke på grunn av al-Shaabab, men at Amerika støttet en invasjon av Somalia som har ødelagt for dem som vil ha et islamsk styre. Da kommer det grupper som al-Shaabab for å forsvare islam, sier Mohammad.
Det er neppe Mohammads støtte til al-Shabab som gjør han til den største ekstremisten, i så fall er det en del av dem i Norge for det er jo ikke så altfor lenge siden det ble hevdet at ”alle somaliere i Norge støtter al-Shabab”. Det er kanskje heller ikke hans støtte til at homofile blir steinet til døde, for ellers står jo hele Islamsk Råd Norge og vakler: Så vidt meg bekjent har de enda ikke klart å ta avstand fra dødsstraff for homofile, idet de fortsatt venter på svar fra det europeiske fatwarådet.
Nei, det som opprører oss mest, er at Mohammad er klar i talen. Egentlig er det i seg selv forvirrende. På den ene siden vil vi ha ærlighet, og når vi får den, blir vi slått ut. Men som Mohammad forklarer: Dødsstraff for homofile er et standpunkt enhver muslim er påtvunget gjennom sin religion.
Så kan vi håpe at det finnes ulike varianter av islam, men sannheten er vel heller at det finnes ulike varianter av muslimer. Og jeg skulle gjerne visst hvem som støtter en representant som Mohammad. Jeg blir slett ikke betrygget når en mann som Trond Ali Lindstad hos ABC Nyheter tar ”sterk avstand” fra Mohammads homofiluttalelse, ikke minst ut fra at mange muslimer tok avstand fra den samme Lindstad sitt ”muslimsk manifest for Norge”. Det sniker seg dessverre innpå en ekkel følelse om at vi kan utsettes for såkalt taqiyya – og det skal i alle fall ingen beskylde Mohammad for.
NRK.no melder at leder Karen Pinholt i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) mener at Muhammads utsagn om at alle homofile fortjener å dø, og at dette er noe alle troende muslimer må mene, er fullstendig uakseptable. LLH har derfor valgt å anmelde ham til politiet for hatefulle og diskriminerende ytringer.
– Homofile muslimer rammes i særlig grad av Muhammads uttalelse, i tillegg til at den rammer alle andre homofile. Vi kan ikke godta at noen mener vi fortjener å dø fordi vi er de vi er.
LLH kunne jo godt i samme slengen anmeldt Mohammad for å advare mot et 11.september eller 7.juli på norsk jord også, for det vil jo i så fall også henge sammen med at vi ”fortjener å dø fordi vi er den vi er”. Prinsipielt klarer jeg ikke å se forskjellen på de ytringene, og jeg har vanskelig for å forstå at sistnevnte er innenfor rammen av akseptable ytringer i Norge. Men likevel er jeg fortsatt mest opprørt over de demonstrantene som lyttet til Mohammads appell; hvorfor var det ingen der som viste sin avsky til hans ytringer? Mohammad ble tvert om møtte han med ja-tilrop og applaus. Men nå er alle imot det han sa?
Situasjonen er etter min mening en politisk nøtt, men politikerne har ingen nøtteknekker. I mangel av angrepsvinkel slår de hverandre politisk i hodet med mer eller mindre usaklige argumenter og påstander som de ikke nødvendigvis har belegg for. Er ikke den demonstrerte misnøyen verdt å ta mer på alvor? For eksempel aner vi ikke hvor mange islamister som er i Norge, ja vi håper og tror det er få, men kan vi legge opp politikken etter ønsketenkning?
Man må kanskje stoppe opp et øyeblikk å vurdere om det er noe som har gått feil på veien. Eller man kan gjøre som Arne Strand i Dagsavisen, fortsette å argumentere for den konklusjon man alltid har hatt:
Dagsavisen og andre som har argumentert for en radikal og mer human innvandrings- og integreringspolitikk, får problemer med å forsvare denne politikken når enkelte skeier ut. Det er naturlig at folk blir skremt når det blir truet med voldshandlinger. Avstanden mellom etniske nordmenn og innvandringsbefolkningen øker. Det blir større rom for innvandringsfiendtlige og ekstreme grupper. Vi har sett uhyggelige tegn på dette i andre europeiske land. Tiden kaller på moderate ledere og på dialog mellom ulike kulturer og befolkningsgrupper.
Dialog var budskapet til utenriksminister Jonas Gahr Støre i helgen. Han forsvarte muslimenes rett til å demonstrere, men han tok avstand fra trusler om vold. Utenriksministeren peker på den eneste mulige veien til en løsning. Støre fortjener politisk støtte og ikke kjeft fra Siv Jensen. Både etniske nordmenn og muslimer må jobbe for å isolere ekstremistene.
Nå kan vel neppe Arne Strand, eller Jonas Gahr Støre, eller så mange andre politikere eller journalister argumentere for at de har stått i bresjen for å få ekstremistene frem i offentligheten. Stort sett har det vel trenden vært at å påpeke tilstedeværelse av ekstremisme, er blitt forsøkt dyttet inn i det Strand kaller ”innvandringsfiendtlige og ekstreme grupper”. Ser ikke politikerne og politiske kommentatorer dette paradokset?
Jeg er dessverre redd for at selv om ekstremister i ulike forkledninger står frem i offentligheten, så er det noen av disse som blir for ubehagelige å se. Derfor ”løser” vi problemet med å hevde at det er noen få. Akkurat som vi gjør med kjønnslemlestelsesproblematikken. Sistnevnte kunne vi fått bedre oversikt over ved helseundersøkelser, men da hevdes det brudd på menneskerettigheter. Hva gjelder utbredelsen av islamisme kunne vi søkt dette kartlagt, men da blir det vel – som i Sverige – hevdet at det er islamofobi.