Rita Karlsen, HRS
Det begynner å bli en del ”profilerte” muslimer i Norge – dessverre er langt de fleste profilert nettopp ut fra at de er muslimer. Det må være ekstra kjedelige for muslimer som ikke har noe ønske om først og fremst å tilkjennegi sin muslimske identitet, men som likevel kan bli tatt til inntekt for den ene eller andres holdninger.
For oss andre er det kjedelige at vi ikke vet som egentlig er i kontakt med hvem. For eksempel vet vi ikke hvem arrangøren av fredagsdemonstrasjonen, ”De frivillige”, består av. Jeg har i dagevis etterlyst støttespillere til Mohammad, men i media tar den ene etter den andre sterk avstand fra Mohammad – og så tror jeg dem ikke! Jeg tror dem ikke fordi de samme har hatt flere muligheter til å demonstrere sin motstand, uten at noen har gjort det – før de har media etter seg.
Da Mohyeldeen Mohammad holdt sin appell den 12.februar snudde ingen av demonstrantene ryggen til eller tilkjennega på annet vis sin eventuelle avsky. Selv var jeg ikke der, men har snakket med personer som overvar seansen og har studert opptak av demonstrasjonen. Det er ingenting som tyder på noen avstand til Mohammads utsagn, heller tvert om. En av de som var der fortalte at det riktignok ble reagert med vantro – av dem som overvar demonstrasjonen, men ikke av demonstrantene som deltok. Dette er kanskje en virkelighet de i ettertid ikke vil bekjenne seg, og derfor vil de endre historien. For øvrig en strategi vi er godt kjent med i land vi ikke liker å sammenligne oss med, men det er jo lov å prøve seg: Til Klassekampen hevder en av de andre appellantene, konvertitten Per Youssef Assidiq (21), følgende:
Assidiq sier at det gikk et gisp gjennom demonstrantene da appellen ble holdt, og at de fleste snakket om at Mohyeldeen hadde ødelagt hele demonstrasjonen.
– Det finnes galninger overalt, og jeg kan ikke utelukke at han representerer en og annen muslim. Men hvis det er noen som deler hans meninger, så bør de komme fram og stå for dem. Jeg tror ikke det blir mange støtteerklæringer, og jeg kjenner ingen andre muslimer som har står for denne typen tanker, sier han.
Nei, jeg tror heller ikke det blir mange støtteerklæringer, og frykter at det kan handle om holde-kjeft-fordi-det-tjener-oss-taktikk. (I bloggsfæren er derimot ikke denne taktikken like godt utviklet, men der kan jo også historien skrives slik en ønsker).
En annen som nå er meget skeptisk til Mohammad, er forstander i Det Islamske Forbund, Basim Ghozlan. Det islamske forbund (med hjemmesiden www.islam.no) er et forbund som vi for øvrig heller ikke vet hva står for, men det er jo interessant at Jamaat-e-Islami oversatt er ”det islamske forbund” (en annen moské, Islamic Cultural Center, ICC, legger derimot ikke skjul på hvor den henter sin ideologiske inspirasjon fra: Nettopp fra Jamaat-e-Islami i Pakistan, en religiøspolitisk organisasjon som ansees å være en ekstrem gruppe. ICC tilhører deobandi-tradisjonen).
Til Aftenposten bekrefter Ghozlan at Mohyeldeen Mohammad ”den siste tiden har bedt i moskeen deres i Calmeyers gate i Oslo.” Det hadde vært interessant å få vite hvorfor Mohammad valgte Det islamske forbund sin moské. Vel så interessant hadde det vært å få vite hvorfor ikke Ghozlan har reagert på Mohammads holdninger tidligere.
Og nettopp på Det islamske forbundet var det i går et såkalt dialogmøte. I panelet satt konstituert redaktør i Dagbladet, Lars Helle, sammen med imam Najeeb Naz fra World Islamic Mission (som tilhører barelwi-tradisjonen), konvertitten Per Yuosef Assidiq, Asghar Ali fra Islamsk råd og Basim Ghozlan. Her fortalte Ghozlan at han ble kvalm av Dagbladets publisering:
– Jeg ble kvalm, sa Ghozlan, som gjorde det klart at han mente artikkelen ikke skulle ha vært på trykk.- Men jeg vet også at Dagbladet ikke hadde onde hensikter, sa Ghozlan.
Nå tror ikke jeg at det er så mange som tror at Dagbladet hadde onde hensikter, men Ghozlan er kanskje mer programforpliktet til å poengtere det enn andre, da nettopp Dagbladet er hans arbeidsgiver:
Ghozlan er for øvrig, ved siden av engasjementet i Det islamske forbundet, ansatt i Dagbladets IKT-avdeling. Han har ikke påvirkning på avisas redaksjonelle arbeid.
Nå var ikke homofili-utsagnene til Mohammad noe tema i dialogen, men Ghozlan har tidligere sagt at han tar avstand fra Mohammads forsvar for steining av homofile og at «demokratiet har ingen plass i islam».
– Jeg må si at jeg blir veldig provosert når jeg leser sånt, sier Ghozlan til Aftenposten.
Men det hører kanskje med til historien at den samme Ghozlan tidligere har uttalt at homofili at han tar avstand fra straff og trakassering av homofile – i Norge.
Asghar Ali fra Islamsk råd er jo også kjent for sine mindre homovennlige holdninger. I 2007 ble han kastet ut av Arbeiderpartiet fordi han ikke klarte å ta avstand fra dødsstraff for homofile. Men om han ble erklært politisk død, så sitter han tydeligvis trygt i Islamsk råd.
Jeg skulle virkelig ønske at noen journalister så det som sin oppgave å finne ut av hvem som har kontakt med hvem og hva de ulike aktører og organisasjoner i de muslimske miljøene står for. Det vil neppe være noen lett oppgave, men jeg er ikke i tvil om at nokså mange ville fått en del å svare for. Det burde de også. Men kanskje det beste; vi ville fått bedre oversikt over dem som faktisk uttaler seg i offentligheten.