Hege Storhaug, HRS
Det er nesten så jeg må smile når jeg ser etikettene som nå fyker gjennom redaksjonene og ut i trykksverten. Jeg har jo en viss erfaring med å benevnes i ganske udelikate vendinger fra kommunistisk og islamistisk hold når jeg har foreslått forbud mot import av søskenbarn gjennom ekteskap (da sa Uman Rana at ”pakistanerne kommer til å bli veldig provoserte” – altså de blir sinte og da kan de jo bli voldelige?), helseundersøkelser for å stoppe kjønnslemlestelse, 24-årsregel og tilknytningskrav for å beskytte de unge mot transkontinentale kollektivistiske giftermål i ung alder med mer, forbud mot niqab og burka i det offentlige rommet, og hijaben ut av skolen. Da kommer de ekte ekstremistene på banen med ekstremistetikettene. Nettopp derfor har jeg tatt slik stempling fra dette holdet som et vanntett bevis for at jeg er på rett spor. Den dagen imamer og Usman Rana hyller mine standpunkt, ja, da håper jeg eksempelvis at alle HRS-venner trekker støtten til oss. Hvis ikke imamer og Ranaer kulle konvertere til frihetsverdier.
Nå opplever en same og traust toppolitiker den samme stemplingen: Helga Pedersen krones som ”mørkekvinne” av den fordekte mørkemannen, Usman Rana, som rekker islamisten Tariq Ramadans språkføring til sånn ca midt på leggen. Mon tro hva Pedersen tenker når hun leser slikt om seg selv? Jeg tror hun skvetter i første omgang. Men jeg kan trøste henne med at etter noen slike runder, så går det over: mørkeordene – som er ment som trussel – og som velter ut i aggressive tonelag, går rett i grøftekant, og der forblir de.
Det er Dagbladet som ukritisk har sluppet til den ene og andre som kan bidra med ekstreme formuleringer om forbud mot hijab i skolen. Her er Usman Rana i fri dressur:
Helga Pedersen fremstår som Norges mørkekvinne og er en trussel mot det liberale demokratiet når hun ønsker at staten skal fungere som moralpoliti. Hvordan skal Norge ha internasjonal troverdighet i møte med klespoliti i Iran når Pedersen tar til orde for totalitære holdninger i Norge? sier han til Dagbladet. Uttalelsene fra Pedersen tolker han som et symptom på at muslimsk synlighet blir sett på som et problem i Norge, og han er alvorlig bekymret for konsekvensene. – Følgene av uttalelser som dette er at mange unge muslimer føler seg hetset og blir frustrerte. De føler seg fremmedgjort i sitt eget land. Slikt gir grobunn for radikalisering og gir ekstremistene vann på mølla. Det vet jeg, for jeg kjenner miljøet og det bekymrer meg, sier Rana.
Pedersen en trussel mot det liberale demokratiet!! Iran-eksemplet er like hylende morsomt: Iran tvinger kvinner inn i undertykkelse og markerer dem som annenrangs borgere i det offentlige rommet, mens Norge nå vurderer å frigjøre jenter i skolen fra å være salgsplakater for politisert religion, og markere dem som annerledes og mindre verdt enn gutter. Ja, ja, det er nok noen i Ranas islamistiske( og i de kommunistiske) rekker som synes eksemplet er storartet, men intellektuelt dyptpløyende kan han vanskelig beskyldes for å være.
Det mest tankevekkende er imidlertid trusselen om radikalisering hvis ikke islam får breie seg i samfunnet vårt, endog markeres på skolebarn. Altså; ”får vi det ikke som vi vil, ja, så blir det voldelig”, er det utvetydige budskapet. For; får vi det ikke som vi vil, er det ensbetydende med trakassering av oss, altså forfølgelse. Da må det jo på et tidspunkt komme en motreaksjon fra rekkene som visstnok representerer fredens religion.
Forresten; er det ikke slående hvor sterke følelser dette visstnok uskyldige tøystykket vekker?
Hykleriet og truslene som pågår er slående, det er et repeterende mønster, og hykleriet og truslene har fått lov å pågå ufortrødent av media og politikere i alle forutgående år. Det er å håpe at når en Heikki Holmaas (SV), som er i bevegelse i retning forbud mot hijab ut av skolen, opplever denne trusselkulturen, at han forstår alvoret: at han forstår både noen grunnleggende aspekt ved islam, og dermed hvilken vei samfunnet vårt har beveget seg.
At Erling Lae, kristen, homofil og tidligere byrådsleder for Høyre i Oslo er med på samme lag som Usman Rana (som ikke tok avstand som muslim fra dødsstraff for homofile i Iran), sier mye om hvor lang vei både Høyre og KrF har å gå for å forstå verdikampen knyttet til islam. Hvis ikke Høyre våkner opp før valget i 2013, et valg mang spår blir et regjeringsskifte, hvordan skal FrP kunne sitte i regjering med et parti som verdimessig i innvandrings- og integreringspolitikken ligner mest på SV og like lite sexy Venstre (der i gården er de jo så liberale og tolerante at utrustning som burka også fredes)?
Lae, som har gått rett på offerrollelimpinnen, sier:
Dette nærmer seg muslimsjikane. Hijab har aldri vært et problem i Oslo-skolen. Dette dreier seg om nedlatenhet og en misforstått likhetstanke, sier Lae, som også er tidligere byrådsleder i Oslo til Dagbladet.Han leder nå et integreringsutvalg i Høyre og han er redd et forbud kan slå fullstendig galt ut.– Forbud mot hijab er uttrykk for en snerpete formynderholdning som nærmer seg mobbing. Det er farlig fordi det kan gi grobunn for radikalisering i enkelte miljøer
Så spør han da, for Guds skyld, hvordan forbudet har fungert i Frankrike. Spør han hvorfor han synes det er greit at barn skal flagge foreldrenes ideologi, enten det er 30 minusgrader eller 30 plussgrader. Spør han hvorfor hans omsorg for sine medmennesker er hos de voksne og imamene og ikke barna. Spør han om han ikke med dette så til de grader medvirker til nettopp radikalisering: se, vi muslimer mobbes og forfølges.
Lae er en av dem som vitterlig synes å ha blitt lurt trill rundt i verdispørsmål og islam. Jeg tror han tror at islam og kristendommen egentlig er tvillinger. Han medvirker altså til tvangsekteskap. Uten selv å vite det.
Iffit Qureshi har også fått mikrofonen av Dagbladet. Først fastslår hun noe hun ikke kan dokumentere, at hijab ikke er noe problem:
Hijab er ikke et reelt problem, men det gjøres til det. Vi trenger ikke et statlig moralpoliti som forteller oss hvordan vi skal kle oss. Forslag om forbud skaper fordommer mot en religiøs gruppe, sier hun til Dagbladet.Hun viser til at undertrykkelse av minoriteter historisk har skapt stor splid.- Her risikerer vi også at en liten jente blir kasteball mellom foreldrene og skolen. Hun får ikke føle seg trygg på sin egen religion, sier Qureshi.
Moralpolitisammenlikningen er fullstendig kortslutning. Eksempelvis er det jo nettopp moral – renhet seksuelt – som ”foreldre- og imampolitiet” pålegger jentene. Og nei, Qureshi, vi har ikke fordommer, vi har kunnskap, og den kunnskapen som flere og flere får, er selvsagt vanskelig for dere å tåle. For da kan dere ikke manipulere så lett som dere har kunnet.
Og så; barna sin egen religion? Og ja, jentene med hijab i skolegården er blitt en kasteball – mellom islamister og kommunister som ikke vil gi fra seg ballen. Jentene skal ikke få utvikle en individuell og således trygg identitet.
Oppsummert: jeg tror at dess mer de sutrer og truer, jo mer lei blir ikke bare ”folk flest”, men også politikere: begeret flyter over, og foten settes ned. Det er grenser for hvor mye truende adferd kombinert med offerrolle man kan tolerere.