Rita Karlsen , HRS
Nuruddin Farah er jurymedlem under Filmfestivalen i Berlin, og der benyttet han anledningen foran verdenspressen til å snakke om en av sine hjertesaker – bekjempelsen av kjønnslemlestelse, melder Dagsavisen.
Foranledningen er at han blir spurt om hva han mener om filmatiseringen av somaliske Waris Diries bestselger ”Desert Flower”.
– Det er flott at det settes fokus på problemet, og jeg er selvsagt glad for at presset øker mot disse samfunnene, men det internasjonale samfunnet må få øynene opp for at det eneste som hjelper er å forby det internasjonalt, slik de gjør i England, og planlegger å gjøre i USA, sier han.
Hva Farah egentlig mener med et ”internasjonalt forbud” er jeg ikke helt sikker på, men jeg regner med at han mener at det til tross for lovforbud i en rekke land likevel praktiseres i land der det ikke er forbudt eller i land der forbudet ikke håndheves. Dermed kan personer bosatt i eksempelvis England, eller Norge for den saks skyld, reise til eksempelvis Somalia å få jentene lemlestet der. Og selv om også det er forbud i et land som Norge, er det særdeles vanskelig å få bevist at et slikt overgrep har funnet sted. Særlig hvis det samme barnet ikke er født i Norge, da man bare vil hevde at jenta var lemlestet før innvandring. Med et internasjonalt forbud vil dette være uinteressant. Da vil det være forbudt – og straffbart – uansett.
Farah innrømmer at han ikke har sett filmen ”Desert flower”, til det er han for aktiv med egen produksjon, men han er derimot ikke i tvil om den barbariske praksisen må stoppes og at den må kalles med sitt ”riktige” navn:
– Man kaller det «Female genital mutilation». Hvorfor kaller vi det ikke det det egentlig er? Lemlestelse. Min første roman «From A Crooked Rib», som jeg fikk publisert i 1970 og som er oversatt til 15 språk, handler om dette. Siden har jeg skrevet om temaet i alle bøkene mine, sier Nuruddin Farah, som mener at verdenssamfunnet er for tilbakeholden i fordømmelsen av denne praksisen.
– Det viktigste er å overbevise somaliske kvinner som fortsetter denne tradisjonen, om at vi må stoppe denne barbariske praksisen.
Farah understreker også at det ikke nytter å bare sette inn støtet i de land som praktiserer lemlesting av jenter. Problemet er gjeldende for alle i hele verden, og dermed må det også bli slutt på ferieturer der lemlesting er en del av målet:
Farah peker på at det ikke nytter å angripe problemet kun i de landene der det praktiseres. Han advarer mot at det skal være mulig for familiemedlemmer med opprinnelse i land som Somalia, Egypt, Etiopia og Jemen, skal kunne reise tilbake på ferie med sine barn, der lemlestelsen finner sted.
– Dette er ikke bare et kvinneproblem, det er et problem alle i hele verden deler, sier Farah.
Men det viktige spørsmålet: Hvordan forhindre at barn tas med til slike land og lemlestet? Ja, se det spørsmålet var det visst ingen som tenkte å spørre Farah om. Jeg skulle også likt å vite hva Farah mener om helseundersøkelser av jentebarn. Jeg betviler sterkt at han vil mene at det er ”krenkende”. Farah har åpenbart tatt inn over seg hvilket groteskt overgrep lemlesting er.