Hege Storhaug, HRS
Dette tiåret har hatt en verdimessig hard start: først attentatet mot Kurt Westergaard, dernest Muhammed-karikaturen i Dagbladet og norskpakistanske politikere som hauset opp en voldsstemning (Akhtar Chaudhry, Abid Raja, og Aamir Sheikh), så demonstrasjonen på NS sitt mønstringsted under krigen, Universitetsplassen 12.februar, og nå i dag meldes det fra Danmark at Pia Kjærsgaard er på vei tilbake fra en avbrutt vinterferie etter at PET og politiet har gått til aksjon mot fem menn som skal være av somalisk opprinnelse, og som skal ha hatt konkrete planer om å likvidere Kjærsgaard.
Man har god grunn til å spørre seg: hva venter oss dette tiåret? Eller rene ord for pengene: når blir trusler og drapsforsøk til utført drap?
Pia Kjærsgaard har levd med livvakter siden 1998, da en såkalt ”autonom” i indre København angrep henne blant annet ved å kaste stein. Hun og Naser Khader er de to mest drapstruede folkevalgte i Skandinavia – og de kan etter all sannsynlighet ikke bevege seg fritt resten av sitt politiske liv. For main stream politikerne våre og eliten i akademia og media har fått det som de ønsket; et multikulturelt samfunn der særlig islam har blitt tildelt rom til breie ut sin ideologi – med skattebetalernes hjelp. Det nye fellesskapet som noen påstod skulle vokse frem gjennom innvandringen fra ikke-vestlige, og som skulle bli så berikende, har definitivt skapt et vi og de. For de er ikke som oss – definitivt ikke. De hater friheten vår som har ført dem hit av økonomisk årsaker, for det er jo friheten som ligger til grunn for velstanden vår. Mon tro om de har forstått det?
Det bygger seg opp til betydelige konfrontasjoner. Ikke-muslimer kommer til å sette foten ned på et tidspunkt, når mørkekreftene blant muslimer har herjet lenge nok. Folk kommer ikke til å finne seg i at de tar fra oss friheten, ei heller våre politikers frihet, og ei heller sine ”egnes” frihet. De tar allerede i dag så alt for stor plass i det offentlige rommet. Hva med den dagen de ikke utgjør under tre prosent av befolkningen, men 10 prosent, eller 20 prosent? Hvordan vil det da kunne se ut på samme plassen der NS samlet massene? Tusener av beduinkledde Mohammader?
Nordmenn er et tålmodig folkeslag, et forsiktig og tilbakeholdent folkeslag. Men når det gjelder, er kraften der. Det har vi bevist flere steder enn i skisporet.
Vi trenger nå utålmodige folk som forteller Chaudhryene, Rajaene og Sheikhene hvor skapet skal stå. Vi trenger politikere av andre støpninger som gjør det samme. Vi trenger media som opptrer fargeblindt og som står på grunnverdienes side – ikke ”stakkars” islams side. Og vi tenger en kunnskapskanon inn i samfunnet på alle nivå om hva islams faktisk står for.