Hege Storhaug, HRS
Først ut var Heikki Holmås i Klassekampen på lørdag, og jubelen lød i HRS’ lokaler: Holmås vil at Oslo SVs fylkesparti skal vurdere forbud mot hijab i grunnskolen. Kanskje et utslag av en verdimessig oppvåkning i kjølvannet av den siste Muhammed-striden: SV (eller noen av representantene?) ser at innvandringsprosjektet, og dermed integreringen, langt fra går så knirkefritt som partiet har trodd og forfektet. At Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, mener SV bør ”komme til hektene”, burde SV anse som et bevis på at de er på riktig vei. Barn skal ikke være foreldrenes religionsrepresentant – la barn få være barn. Det er nemlig ikke grupperettigheter som skal ivaretas, det enkelte barn skal få være det unike individ det er.
I dag er det Helga Pedersens tur, nestlederen i Ap: også hun vil at forbud vurderes – av regjeringen.
– Dette er en vanskelig problemstilling. Jeg har ikke spesielt sans for at jenter på 10-12 år skal gå med hijab. Jeg er imidlertid spørrende til om lovforbud er riktig vei å gå, fordi det kan ha utilsiktede negative konsekvenser, sier Pedersen til Dagbladet.
Hun mener det er viktig å stå opp mot undertrykking og trekker paralleller til hvordan læstadianer-jenter i Nord-Troms og Finnmark måtte gå med lange skjørt på skolen.
– Hvis små jenter blir tvunget til å gå med hijab mot sin vilje, så er det undertrykkelse. Jenter og gutter skal ha samme plikter og retter i det norske samfunnet, sier Pedersen.
Implisitt sier vel Pedersen at hun kjenner til at læstadinaerjentene i nord slett ikke ville skille seg ut med sine lange skjørt og sitt lange hår, som om de trådte ut av historien. Hun skjønner altså at de samme jentene ikke likte å være religionsrepresentanter for sine foreldre. Og hadde Helga Pedersen tatt seg en tur rundt på Oslo øst så ville hun også sett at det ikke bare er jenter i 10-12 års alderen vi snakker om, men jenter helt ned i 3-4 års alderen. Et barnehagebesøk ville raskt avdekket det. Vi får videre vite at en arbeidsgruppe i Ap skal fremme integreringstiltak knyttet til landsmøtet neste år. Det er vel i så fall ikke første gangen.
En kollega av Pedersen, Gunn Karin Gjul, går derimot rett i strupen på Pedersens åpning for forbud.
– Vi løser ikke problemene med radikal islam og kvinnediskriminering med forbud. Det virker mot sin hensikt. Jeg har selv flere ganger opplevd å være i Midtøsten og blitt provosert over hvordan regimer forsøker å bestemme hvordan jeg skal kle meg. Med forbud kommer debatten inn på helt feil spor, sier Gjul til Dagbladet.
At nettopp en ”feminist” som Gjul reagerer på at hun i Midtøsten blir forventet en spesiell påkledning, burde få Gjul til å havne på motsatt konklusjon. For jeg antar at Gjul vet at islamistenes viktigste markør i det offentlige rommet nettopp er hijab på jenter og kvinner. Hvorfor skal ikke da jentebarn, husk vi snakker om grunnskolen, få slippe det hun selv blir så provosert av? At forbudsforslag fører ”debatten inn på helt feil spor”, skjønner jeg således lite av. Frykter hun at dialogen med foreldrene raseres?
Som kjent har FrP nettopp foreslått forbud mot burka og niqab i det offentlige rommet. Men Helga Pedersen er skeptisk. Hun er altså usikker på om folk kan ustyres med mobile fengsler utenpå klærne, og slik skjule sin identitet for alle oss andre, mens ansiktet bak utstyret ser oss. Ikke akkurat rettferdig, synes jeg. Ikke føles det særlig trygt heller med slike vandrende ansiktsløse vesener.
Fra før av har Frp også foreslått et forbud mot heldekkende burka og niqab. Pedersen er skeptisk til et generelt forbud, men mener det kan være aktuelt å gå inn på ulike typer regulering.- Er det aktuelt at Ap finner fram til et kompromiss med Frp i denne saken?- Vi står nærmere Sv og Senterpartiet enn Frp, sier Pedersen.
Partipolitisk preik, intet annet. For nei, dere gjør overhodet ikke det, Pedersen. De to partiene som står hverandre nærmest i både innvandrings- og integreringspolitikken, er Ap og FrP. Du kan like eller mislike det, men slik er det. Høyre står for eksempel langt fra Ap og FrP både i verdispørsmål og i selve innvandringspolitikken. For i disse spørsmålene er det (med noen personlige unntak) Høyre, SV og Sp som er ”søsterparti”. De ser ikke utfordringene med islam og islamisme, hele verdidebatten er gått i stå, de er ivrige multikulturalister, og de nekter hardnakket å endre innvandringen gjennom henteekteskap (SV måtte dog gi seg for å kunne fortsette i regjringen etter 2009-valget). På disse punktene har derimot FrP og Ap mye å snakke sammen om.
– For meg er det helt utenkelig at et liberalt samfunn som det norske skal begynne med en klespolitikk. Det minner om lover fra langt mer totalitære regimer, sier Slagsvold til Dagbladet.Han er derfor sterkt imot å forby hijab i skolen.- Det ville være et veldig dramatisk steg å ta. Jeg synes også det er problematisk om unge jenter blir tvunget til å bruke hijab, men vi som politikere må stoppe opp og puste. Vi må tenke på hvilke problemer vi løser og hvilke vi skaper med et slikt forbud, sier Slagsvold.
Ja, hvilke problemer skapes, Slagsvold? Sjekk med Frankrike, og du får svar – som vil tale deg midt imot. Dessuten, er hijab et lite, eksotisk plagg i kategorien klær? Nei, ikke nødvendigvis. Det er nok i mange sammenhenger heller et ideologisk emblem for totalitære krefter, som fikk føtter å gå på etter revolusjonen i Iran. Jeg trodde det var lengre fra bygde-Norge til Teherans totalitære gater enn dette.
Og legg merke til den feige garderingen som gjøres så titt og ofte i denne debatten: Alle som er mot forbud er først ute og sier at ”nei, undertrykking og tvang, det er fælt”, og så fortsettes det med et ”men”. Da har man bevist sin humanisme, besinnelse og klokskap på en og samme tid?
Statssekretær i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartmentet (BLD), Henriette Westhrin (SV), er mot forbud, men vil heller vri debatten:
Men klesforbud er ikke det viktigste i integreringsdebatten. Da er det langt viktigere at innvandrerkvinner får norskopplæring og deltar i arbeidslivet, sier Westhrin til Dagbladet.
Dette er nok langt mer enn et klesforbud. Det handler om barn i grunnskolen, og ikke kvinner og arbeidslivet. Hvis Westrin heller vil jobbe med kvinner og arbeidsdeltakelse bør hun skifte departement, og uansett bør ikke hennes prioriteringer i BLD gå på bekostning av barn.
Så er det skolebyråden i Oslo, Torger Ødegård i Høyre, som får avslutningsreplikken, og han forsyner seg godt av kaka:
– Hijab er ikke et problem i Oslo-skolen. Et forbud mot å gå med skaut blir helt på siden av alt. Det som heller burde oppta regjeringspartiene er å sørge for at innholdet i utdanningen er god nok. God utdanning er viktig for å få til god integrering, sier skolebyråd i Oslo, Torger Ødegård (H), til Dagbladet.
At Ødegaard er mest opptatt av utdanningens innhold, er greit nok i forhold til sin skolebyrådsrolle, men hvordan kan han konsekvent avvise hijab som et problem? Har han ikke med selvsyn sett den økende utbredelsen av hijab i skolen, eller ser han dette som uttrykk for ”en (ufarlig) religiøs vekkelse”? Kan han da logisk argumentere for dette? Han kunne for eksempel sett på det faktuelle grunnlaget for hvorfor Frankrike så seg nødt til å gripe inn og lovregulere religiøse og politiske symbol i skolen. Det var knyttet til den såkalte Stasikommisjonen som ble nedsatt grunnet økt mannssjåvinisme, vold, religiøst press, og undertrykking av jenter i skolen. Jenter tryglet kommisjonen om å fri dem fra slørpresset (se mer om dette i min bok Tilslørt. Avslørt kapittel 4). Et liknende slørpress forteller lærere i Oslo oss om i dag, og hva tilsier at Oslo og Norge skulle være så annerledes enn bildet som tegnes i andre europeiske land?
At god utdanning gir god integrering, avføder spørsmålet: hva mener Ødegaard er god integrering? Fra Danmark er det ganske nylig kommet nedslående informasjon om at integrering ikke har effekt på radikalisering. Utdanning gir altså ikke nødvendigvis verdimessig integrasjon. Det er ikke minst ved universitetene det rapporteres om aktiv radikalisering av unge. For å nevne noe.
Raymond Johansen, partisekretær i Ap, uttalte til Dagsavisen i går at en mann som Mohyeldeen Mohammad synes å være godt integrert. Johansen sa at ”radikale islamister … som ønsker å rekruttere folk til terrorvirksomhet, svært ofte går til annengenerasjons innvandrere i Europa, altså godt integrerte og skolerte folk. Mohyeldeen Mohammad slår meg ikke som spesielt dårlig integrert. Du kan godt ha politisk forrykte meninger selv om du er godt integrert. I Norge har vi mange dårlig integrerte folk, som er helt uten politisk forrykte meninger.”
Slapp Johansen katta ut av den multikulturelle sekken? At integrering ikke handler om verdier og fellesskap, men om å snakke norsk og være i jobb? Ja, da ser ikke fremtiden lys ut.
Den ser også mørk ut hvis man låner øret til de rødeste. Dagbladet har spandert et intervju med Antirasistisk senter, representert ved kommunikasjonsanvarlig Rune Berglund Steen. Han benytter en godtepose bestående av mange sure drops. Her er et knippe smakebiter: ”Dette begynner å ligne forfølgelse av muslimer. Iveren etter forbud har noe totalitært over seg”, ”ekstremt ensidig og fordomsfullt syn på hva en hijab er”, ”Dette er å skyve barna foran seg i en kamp mot islam — slik vil det oppfattes av mange muslimer, og slik er det i stor grad”, ”helt unødvendige brutaliseringen av debatten som forbudstankegangen representerer”, ”grov integritetskrenkelse”, ”Muslimer som vokser opp i Norge ser nå en offentlighet som har tatt fyr med en forakt for deres bakgrunn og deres familier”, ”stadig flere mennesker (som) spør seg om de virkelig hører hjemme i dette samfunnet, om det gir mening for dem å kalle seg norske”, ”Ekstreme symboldebatter som dette skygger for det virkelige integreringsarbeidet – innen utdanning og arbeidsliv, er opplevelsen av økt utstøting”.
Sitat slutt – heldigvis.
Antirasistisk senter (ARS) jobber ensidig for å opprettholde undertrykkelse innad i grupper, kun slik kan de legitimere sin egen eksistens. Men hadde en ku-klux-klan (KKK) gruppe forlangt at deres barn skulle ikle seg denne gruppens hvite sekk på skolen, er jeg ikke i tvil (eller kanskje jeg er det) om hvordan ARS ville reagert. For målet villet helliggjort midlet, og de ville neppe blandet det sammen med ”totalitært”. For det ”ekstremt ensidig og fordomsfullt syn på hva en hijab er” er det dessverre ARS selv som representerer, og de er altså villig til ”å skyve barna foran seg i kampen”, uavhengig av hva de samme barna, og mange av dere foreldre også, ønsker. Det skulle for øvrig ikke forundre meg om ARS har samme syn på niqab og burka, som forøvrig synes å ha samme designer som ”KKK-sekken”. Sistnevnte kunne også enkelt vært utstyrt med paljetter og hardangersøm.
La oss derfor finne ut av hva uttrykk som hijab, niqab og burka representerer. Jeg har problemer med å kalle dette klær eller drakt, på samme måten som jeg mener at KKK’s varemerke ikke fortjener en slik ”normalisering”. Og skulle det klassifiseres, er kanskje den beste betegnelsen ”uniform”. Hijab, niqab, burka og dets like har et bestemt budskap, nemlig det forteller alle andre hvilken gruppe brukerne tilhører, og noen av disse (uniformene) er designet for skjule brukeren totalt. Altså ikke ulikt det KKK-uniformen representerer, som – selv om den ikke kjønnsdiskriminerer – er like uønsket. Nettopp fordi budskapet er uønsket. Totalitært eller ikke.