Hege Storhaug, HRS
Så kan man spørre, var det franske initiativet en verdimessig skivebom eller ble skiven rett og slett flyttet?
En ønsket debatt om verdier, en debatt om hva det franske samfunnets verdier i fremtiden skulle være tuftet på, ble overskygget av en debatt om islam. Hvorfor skjedde dette? Var initiativet i seg selv, en verdidebatt, uanstendig, skammelig eller noe lignende? Eller åpnet verdidebatten for at verdier som absolutt er tilstedeværende i det franske samfunnet, kom opp til overflaten? Eller kanskje ble det hele kun til et politisk spill?
Ifølge Kristeligt Dagblad har den franske identitetsdebatten vært mislykket. Islam fikk dominere debatten. Likevel uttrykte president Sarkozy optimisme på debattens vegne inntil nylig:
Det er lidt som i et ægteskab, forklarede præsident Nicolas Sarkozy for nylig i fransk tv, hvor han skulle gøre status over debatten om Frankrigs nationale identitet, som sluttede i går.
– Hvis man ikke taler sammen, ender man en dag med at vågne op til den store katastrofe.Men som i en ægteskabelig scene er diskussionen også hurtigt gledet over i en anden problemstilling end det, der var udgangspunktet.Debatten om, «hvad det vil sige at være fransk», som minister for integration og national identitet Eric Besson lancerede i november, kom overvejende til at handle om islam. Dagbladet Le Monde er nået frem til, at 40 procent af de tusindvis af indlæg på debattens officielle hjemmeside og ved de over 300 debatmøder, som er blevet holdt ude i kommunerne, indeholdt ordene islam, muslim, indvandring, udlænding eller burka.
Nesten hver andre franskmann mener at debatten i stort har handlet om islam og at debatten dermed gled bort fra utgangspunktet. Opposisjonen, sammen med den rådende intelligentsiaen, har således fått vann på mølla, og definerer debatten som ”skammens debatt”.
Oppositionspartierne har skudt med skarpt mod «skammens debat», som den er blevet kaldt, og to underskriftindsamlinger har cirkuleret med krav om at indstille debatmøderne. Flere hundrede universitetsfolk og kendte personligheder lagde navn til protesterne, som klandrer debatten for at give frit løb for fremmedfjendske udtalelser.
(…)
– Det, der er kommet frem, er især en følelse af et strukturelt problem med integrationen af islam i det franske samfund. Men debatten har ikke tegnet konturerne af det fælles projekt, der kunne binde franskmændene sammen. Vi har ikke fået en klar definition af, hvad der karakteriserer den franske identitet, siger Jean-Yves Camus.
Debatten har altså utkrystallisert en ”utfordring”. Det franske folk har gjennom verdidebatten gitt uttrykk for at de opplever et strukturelt problem med integrering av islam i det franske samfunn. Er en slik konkretisering ”feil”, ”trist”, ”feilslått” eller ”farlig”? Sentralt for enhver debatt er at man er enige om hva som diskuteres. I den franske debatten om verdier ender man altså med å peke på islam – men debatten har ”ikke tegnet konjekturene av det felles prosjekt som skulle binde franskmennene sammen”. Men er dette å anse som en gyldig konklusjon ut fra premissene? Når ulike aktører ønsker å stoppe debatten, handler det ikke da mer om at den egentlig ønskes kontrollert? At en debatt om verdier der islam står sterkt, ikke er ”bra” å diskutere? Der kritikk og negativitet om islam anses som ”å gi fritt utløp for fremmedfiendtlige uttalelser”? Hvordan skal man komme frem til et felles prosjekt, som binder franskmennene sammen og definerer den franske identitet, hvis ikke franskmenn får lov til å peke på hva de mener er noe av problemet?
Kanskje den franske regjeringen ikke var helt klar over hva den satte igang da det ble åpnet for en slik verdidebatt. Derimot er å stoppe debatten fordi den tar en kanskje uventet dreining, både å lure folket og åpne opp for mulig politisk misbruk.
Den store nationale konference om den franske identitet, som skulle have samlet trådene og markeret afslutningen på debatten med Nicolas Sarkozy som hovedtaler, er lige så stille blevet aflyst. Officielt fordi debatten er så interessant, at den skal have lov at fortsætte. Reelt fordi regeringspartiet helst vil være fri for at drage konklusioner, som kan give fortsat næring til en debat, der har udviklet sig til at blive en sten i regeringspartiets sko.
Dernest har National Front markert seg gjennom det nasjonale prosjektet.
I stedet for at demonstrere regeringspartiet UMPs stærke position i spørgsmålet om national identitet har hele debatten givet Front National en forum til at markere sig med en af sine mærkesager.– Front National led et historisk nederlag ved præsidentvalget. Ifølge de seneste meningsmålinger er 8,5 procent af vælgerne parate til at stemme på partiet. Det er langt fra partiets bedste valgscore i 1990’erne på 10-15 procent. Men det er alligevel nok til at markere et comeback, og Front National kan gøre betydelig skade for UMP ved regionalvalget ved at splitte højrevælgerne, især i det sydlige Frankrig, vurderer Jean-Yves Camus, som er specialist i Frankrigs yderste højre.Af denne grund er debatten om den nationale identitet faldet i unåde i brede dele af regeringspartiet, som er blevet internt splittet på spørgsmålet.Fremtrædende medlemmer af partiet, som for eksempel tidligere premierminister Alain Juppé, som nu er borgmester i Bordeaux, boykottede det offentlige møde i byen.– Vi ved jo godt, hvad den nationale identitet går ud på: frihed, lighed, broderskab og verdslighed, har den tidligere premierminister erklæret.
Ja, slik taler de autoritære: Vi vet. Vi trenger ingen debatt.
Men franskmenn generelt er neppe verken særlig uopplyste eller ignorant: Møtene i hverdagen med islam begynner å bli vanlige for folk flest, i den forstand at man møter islam gjennom kollegaer, gjennom publikum på arbeidsplassen, i avisspaltene, i gatene og i nabolaget. Stadig flere gjør seg egne erfaringer, både positivt og negativt. Det positive er det lett å snakke om, langt verre er det å si noe om det som kan oppleves som negativt. For eksempel at man kan oppleve en avstand, en mangel på fellesskap, mangel på sammenhørighet. At ikke de felles kodene og referansene er tilstede. Slike opplevelser kan være reelle eller tuftet på fordommer. Akkurat derfor er debatten så viktig.
Integreringsminister Besson summerer opp debatten som et uttrykk for «et stort behov for gjensidig respekt forstått som oppdragelse i god oppførsel, respekt for andre og kjennskap til historien vår og felles verdier. (…) Det er også et stort ønske om verdighet og kamp mot diskriminering.»
Frankrike har startet en unik europeisk prosess. De bør lene seg tilbake og spørre seg selv; hvorfor ble verdidebatten en debatt om islam? Ved å lytte til folkets røst bør de også benytte anledningen til å konkretisere hva som ligger i det franske ”frihet, likhet, brorskap og verdslighet” – og vurdere disse verdiene opp mot islam. Kreves en ny tolkning av de franske grunnverdier eller er de ikke til forhandling? Det er kanskje dette det franske folk prøver å sette på agendaen. Da må regjeringen legge de strukturelle forholdene til rette, også på en slik måte at de som vil utnytte situasjonen avslører sitt egentlige formål.