Ytringsfrihet

Fotballspiller boikotter lokalavisen etter Muhammed-tegning

Så har Nord-Norge fått sin egen Muhammedsak. Bodø/Glimt spilleren Mounir Hamoud boikotter nemlig Avisa Nordland etter at de publiserte en tegning av Muhammed. Ledelsen i Bodø/Glimt støtter Hamouds boikott, men Avisa Nordland, som dertil er en av fotballklubbens største sponsorer, synes dette er en usmakelig sammenblanding. Hamoud har utvilsomt noe å lære av Moa (Vålerenga).

Rita Karlsen, HRS

Med AN (Avisa Nordland) på armen spiller Mounir Hamoud sine kamper for Bodø/Glimt, men likevel finner Hamoud det berettiget å ha sin egen lille private boikott av avisen.

An.no skriver i dag at årsaken til boikotten er at Avisa Nordland for en tid tilbake trykket karikaturtegningen av Muhammed. Tegningen ble trykket i forbindelse med en nyhetssak i avisen hvor politiet valgte å fjerne et banner med karikaturtegningen fra en gangbru i byen.

Mounir Hamoud har siden nektet å uttale seg til avisen, og han ønsker ikke å utdype hvorfor han har valgt å gjøre som han gjør. Hamoud vil heller ikke å si noe om hvor lenge boikotten skal vare.

Ifølge an.no har Hamoud redegjort for sin boikott overfor Bodø/Glimt-direktør Bjørn Tore Hansen, som intet mindre enn ”respekterer hans valg” (jeg antar han mener aksepterer).

– Jeg kan bekrefte at Mounir Hamoud har informert oss om sitt syn i denne saken, sier Hansen.

– Hva synes Bodø/Glimt om at en av klubbens spillere velger å gå til et slikt skritt?

– Vi synes selvsagt det er beklagelig at en av våre spillere ikke ønsker å uttale seg til lokalavisa. Når det er sagt, så velger vi som klubb å respektere Hamouds syn. Han er en troende muslim og følger sine leveregler. Akkurat det er vi nødt til å akseptere, sier Hansen.

Problematisk.

– Har han gitt noen redegjørelse for hvor lenge denne boikotten skal vare?

– Nei, det har han ikke gjort. Jeg har kun sagt at jeg håper den blir kortvarig, sier Glimt-direktøren.

Men om ikke Glimt-lederen beklager Hamouds boikott, så gjør sjefredaktøren i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen, det:

– Vi har ytringsfrihet, og som privatperson har Mounir Hamoud også en rett til ikke å ytre seg. Men som fotballspiller i Glimt har han en offentlig rolle, og det gjør det problematisk at han som spiller ikke ønsker å uttale seg til oss, sier Hanssen som synes dette bør diskuteres nærmere i Glimt.

– Jeg mener dette er en sak som bør tas opp internt i Glimt i forhold til deres egne retningslinjer.

Hanssen sier han var forberedt på at bildet ville skape reaksjoner.

– Det var jeg, og det var en vurdering vi gjorde. Men vi valgte å trykke bildet utifra rene nyhetskriterier, sier Hanssen.

Det virker ikke som Bodø/Glimt-ledelsen helt skjønner hva de har åpnet opp for. Ved å respektere/akseptere Hamouds boikott tillater de en sammenblanding av (religions)politikk og idrett på en måte som kan skape enda større konflikter. Hvor mange supportere, eventuelt supportere av andre lag, kan nå finne på å møte opp på Bodø/Glimt-kamper med Muhammedkarikaturer på plakater eller t-skjorter? Hva skal Mohamoud kreve da? At disse fjerner seg fra tribuneplass eller skal han selv forlate banen? Hva vil ledelsen da si? ”Greit, gutten min, sett det i garderoben og slikk dine sår? Vi skal få politiet til å fjerne disse provokatørene?”

Nei, ledelsen i Bodø/Glimt burde satt seg ned og forklart Mohamoud et par ting om livets realiteter i Norge. For eksempel at det her ikke er gangbart å prøve å true eller presse seg til viljen sin. Klarer ikke ledelsen i fotballklubben dette på egen hånd, kan de alltids søke hjelp hos fotballspilleren Moa i Vålerenga.

Mohammed ”Moa” Abdellaoue ble nylig portrettert i Aftenposten (13.mars). Her forteller Moa blant annet at han har fått sitt (fotball)talent fra Gud.

Tror på Gud. Hvis vi går ut fra at trener Holmedal har rett i sin analyse av den unge Abdellaoue, er det ting som tyder på at gutten ganske enkelt kom til verden den oktoberdagen i 1985 med et helt spesielt talent for fotball. Kan det være sånn at vi rett og slett snakker om en gave?

– Ja.

Samtalens raskeste svar. Moa er en diplomatisk kar. Han ser ting fra den ene og den andre siden, han veier ordene sine lenge og sier ikke mer enn han må, men nå er han sterkt og klar:

– Det gjør meg veldig ydmyk og takknemlig. Jeg føler meg privilegert. Vi fotballspillere blir sett opp til som forbilder, og vil blir dullet med på alle mulige måter. Det er så lett å ta ting for gitt. Men jeg takker Gud for talentet mitt, sier Moa.

– Det er en grunn til at jeg har fått det, og da må jeg stå på og vise det frem. Ta vare på det.

– Du er troende?

– Ja.

Og det er alt Mohammed Abdellaoue er interessert i å si om den saken.

Moa har skjønt det. Han leverer på banen – og han leverer utenfor banen. Han vet hvilke banehalvdeler han spiller på til ulik tid. Flott, Moa! Kunne du ringt til Mohamoud?