Det er egentlig ganske underlig, på grensen til det komiske: jeg som ikke er personlig troende, men definerer meg som kristenkulturell, er åpenbart langt mer opptatt av at Norges grunnkultur skal videreføres til de kommende generasjonene. I den grunnkulturen skal kristendommen fortsatt stå sentralt, en religion som la forholdene til rette for fremveksten av frie, humanistiske og sekulære samfunn. Det handler ikke minst om a-politiske, ikke-juridiske og ikkevoldelige Jesus som forbilde. I min siste bok, Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge (som Høybråten fikk i posthylla si på Stortinget, men som han kanskje ikke har lest?), viser jeg grundig hvordan kristendommen gjennom Jesus liv og lære banet vei for å sekularisere vesten, mens Muhammed levde et liv som den dag i dag nærmest umuliggjør humanisering og sekularisering av muslimske land. Dette fordi ”det beste mennesket som har levd”, visstnok Muhammed, var en brutal hærfører, morder, politiker og jurist. Han dannet det ”perfekte” samfunnet, der ummaen samlet seg i ørkenen og levde i tråd med sharia på alle livets områder. Dette er idealsamfunnet.
Islam presser seg frem i Norge. Vi ser det med våre egne øyner. Moskeer bygges – med kupler og minareter, uten et eneste bekymrende ord fra Høybråtistene. Hijabene presser seg frem i raskt tempo, og florerer nå i gatene og i skolen i særlig Oslo, et plagg som Høybråtismen freder som et ufarlig skaut på linje med bestemors skaut (min kristne bestemor hadde for øvrig gått i taket om hun hadde levd hvis noen hadde sagt at skautet hennes var på hodet for ikke å hisse opp menn seksuelt, og for å markere seg overlegen andre ”nasjoner”, som ummaen sier det). At hijaben er ”islamismens fremste krigsmaskin i det offentlige rommet” og en ”verdimessig bombe”, ifølge franskiranske Chahdortt Djavann, lukkes det også øynene for. I Høybråtismens ånd er hijab synonymt med den salige ”trosfriheten”, må vite – i den hellige og naivistiske toleransen og nestekjærlighets navn. Derfor skal den fredes i skolen som korset, mener Høybråtistene. Det er visstnok god kristen etikk. At minareter og hijaben er et utvetydig tegn på et begynnende kulturelt selvmord – hvis man ikke setter foten ned snarest – nei huff, ikke er det sant (fordi at?), og de som sier slikt er onde (fordi at?), mener Høybråtistene.
Med Høybråtismen kommer Norge til å forvandle seg like raskt som hvis kristenforakterne i SV satt enerådende ved roret: Høybråtismen har full gass på innvandringen: jo flere som kommer, dess mer nestekjærlighet utvises, ikke sant? At det er nestekjærlighet og humanisme å videreføre et bredt folkelig fellesskap basert på våre grunnverdier, og som har gitt vår knøttlille nasjons borgere så gode liv, har Høybråtistene ikke respekt for. De ser ingen sammenheng mellom høy innvandring, hvem som kommer (de muslimske fetterne fra bygda, eksempelvis), og muligheten til å videreføre et folkelig fellesskap – der også de kristenhumanistiske verdiene står i front. Hovedinnvandringen fra ikke-vestlige land (særlig muslimske land) har dessuten vært de ofte brutale, kriminelle og/eller illegitime henteekteskapene – med full velsignelse fra Høybråtistene til dags dato, og (ført og fremst) grunnløse asylsøkere, like varmt velsignet. Denne innvandringen er ikke bærekraftig verdimessig. Islam er nemlig en hard monoteistisk lovreligion som krever absolutt underkastelse, som islam betyr. Grunnkjernen er juridisk og politisk. Å dominere likeså. Derfor er det fjernt fra fornuft å likebehandle islamske og kristen trossamfunn som gjøres i dag – i Høybråtismens navn. Kan Høybråtistene forklare hvorfor et fredfullt ikke-politisk og ikke-juridisk bedehus skal likebehandles med islamfascisme som man finner i eksempelvis Islamic Cultural Centre (ICC) – inspirert av en av forrige århundrets verste islamske ideologer, Mauwdudi – og somaliernes Tawfiiq Islamsk Senter (TIS), som støtter varmt oppunder shariaforkjemperne i al-Shabab som steiner voldtatte jentebarn – inspirert av deres ideologiske førere i Taliban og al-Qaida? Bedehuset, ICC og TIS mottar samme offentlige økonomiske støtte til deres arbeid for ”troen” – med Høybråtistenes støtte.
”At det i Norge finnes mennesker med vidt forskjellig kultur, religion og etnisk bakgrunn er ingen bekymring – det er en rikdom.” Sa sjefen for Høybråtismen i fjor. Islam en rikdom – på linje med kristendommen? Kom igjen nå; fortell hva positivt islam har bidratt med.
Så Høybråthen, hvis du nå inspireres til å gå ut i media, ha med deg følgende; det er jeg som viser muslimene nestekjærlighet i deres kamp mot kollektivistisk ørkenåk og ufrihet. Det er altså ikke Høybråtistene som bidrar til en muslimsk opplysningstid som de virkelig fortjener.