Rita Karlsen , HRS
Etter Mohyeldeen Mohammads oppvisning på Universitetsplassen i Oslo 12.februar, gikk det opp for de fleste at selv lille Norge ikke er skånt for islamister. Men Mohammad er neppe den verste, i den betydning at han vet vi i alle fall hvor vi har. Verken hans islamske klesstil eller hans budskap gir så mye rom for tolkning.
Mohammad har siden dette fått mye oppmerksomhet, og selv var han sikkert lettet da han kunne forlate det hele for å fortsette sine islamstudier ved universitetet i Medina i Saudi-Arabia. Men Mohammads meritter fulgte han, da ved at Morgenbladet fikk oversatt noen av de ytringer Muhammad hadde kommet med til arabisk og sendte det Medina-universitetet. Men var det en smart handling?
Jeg er slett ikke sikker. Og hvis det nå er slik at universitetet har utvist Mohammad på dette grunnlaget, slik som det fremkommer i VG, undrer jeg meg hvor den samme Mohammad vil ta veien nå. Jeg betviler at hans synspunkter og holdninger vil bli så mye mer demokratiske etter denne fremgangsmåten, kanskje heller tvert om.
Mohammad fremstår som en ung mann som forholder seg tro til de islamske grunntekster. Kanskje han misforstår, kanskje han er en ”umoden mann”, som noen har påpekt, eller kanskje Mohammad bevisst misbruker disse tekstene. Akkurat sistnevnte betviler jeg, for tekstene sier jo sitt.
Når for eksempel Mohammad hevder at islam oppfordrer til å kjempe mot fiender av Allah, så kan han hevde å finne belegg for det i koranen. For eksempel heter det i kap.2 (vers 190 og 191):
Kjemp for Guds sak mot dem som bekjemper dere, men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikke de aggressive.
Drep dem hvor dere påtreffer dem, og driv dem ut fra det sted (Mekka) som de har drevet dere ut fra. For prøvelser for troen og forfølgelse er verre enn drap. Men bekjemp dem ikke ved den hellige moské før de angriper dere der. Men hvis de angriper, så drep dem. Det er de vantros lønn.
Det er vel ingen tvil om at Muhammads appell på Universitetsplassen tok utgangspunkt i den krenkelse han mener Muhammed-karikaturer representerer for alle (rett)troende muslimer. Deres krenkelser rettferdiggjøres ved at de blir utsatt for ”prøvelse for troen og forfølgelse”, og det er som det sies: ”verre enn drap”. Koranverset levner heller ikke i min tolkning noe særlig rom for tvil; drep dem, sies det, men det sa aldri Mohammad. Han har heller uttrykt det samme ved ikke å ta avstand til metoder som terrorisme og selvmordsbombere.
Derfor tror jeg at Mohammad vil stå steilt på sitt opprinnelige budskap. Men hvis Medina-universitetet har utvist han, er det antakelig bare et taktisk spill fra deres side. Universitetet tjener ikke på negativ omtale. De lever av de tekster som Mohammad tror på, men som Mohammad må lære seg å fremføre i en annen språkdrakt. For det er fullstendig umulig å tro at Medina-universitetet ikke godtar sammenblanding av religion og politikk, da islam er en politisk lovreligion. For selv om islam kjennetegnes ved selve trosakten, det å overgi seg til Allah, så kjennetegnes islam samtidig ved det religionssamfunn som Muhammed var grunnlegger av. Det betyr igjen at islam forutsetter organisering, det vil si en individuell og kollektiv bekjennelse av tilhørighet til et samfunn, dertil etter nøye fastlagte forskrifter. Loven (sharia) omfatter både de religiøse forskrifter og de sosiale og juridiske forpliktelser. Et viktig trekk med islam er således den uadskillelige forbindelsen mellom politikk og religion.
Med Mohammad ute av Medina, kan vi antakelig bare forvente oss at han søker seg til et sted som er mindre redd for å stå for sitt ”radikale budskap”. Vi har jo noen ideer om hva det kan være.