Hege Storhaug, HRS
9.mars felt PFU Klassekampen for brudd på god presseskikk, punkt 4.4, som sier: ”Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.” Bakgrunnen er følgende, her sakset fra PFU-dommens presentasjon av saken:
Klassekampen hadde torsdag 18. juni 2009 som hovedoppslag på førstesiden: HRS med egen spaningsvirksomhet: FØLGER ETTER BARN.
Henvisningsteksten lød: ”BORGERVERN: Human Right Service (HRS) har fulgt etter somaliske jenter for å avsløre omskjæring. I ett tilfelle ble foreldrene pågrepet av politiet og tre jenter sendt til helseundersøkelse. – Borgervern-virksomhet som dette er særlig alvorlig overfor barn, sier familiens advokat Thomas R. Wyller. Somaliske mødre i Oslo sier at grunnløse anklager om omskjæring gir barn og foreldre psykiske problemer.»
Inne i avisen ble to nyhetssider brukt på saken, under hovedtittelen”– HRS spaner på jenter”. I ingressen het det:
”POLITIAKSJON: Politiet gikk til aksjon mot en somalisk familie, etter at Human Rights Service hadde spanet på døtrene.”
At HRS skulle ha en egen virksomhet som bedriver spaning overfor barn, er så lavmål at jeg rett og slett ikke kommenterer det. Det interessante i dag er at Klassekampen fortsetter sin uetterrettelighet og støttekampanje for denne somalisk moren som ble pågrepet i desember 2008, etter at vi som ledd i prosjektet med å avdekke kjønnslemlestelse på bakgrunn av mistanke om utført kjønnslemlestelse hadde anmeldt en mor til ei jente på 12-13 år. Ifølge vår informant, som selvsagt kan ha feilinformert oss, hette hun noe annet enn hva hun er oppført med i Folkeregisteret, der hun også skal ha fått ”plusset på” et par år ekstra på alderen – noe som ifølge vår informant ikke er uvanlig blant somaliere. Da kan jentene legalt giftes bort før de er 18 år.
I dag slår imidlertid Klassekampen fast at jenta var 15 år da hun ble undersøkt for kjønnslemlestelse, og at den konstaterte lemlestelsen fant sted før jenta familieinnvandret fra Somalia. Dette vet ikke Klassekampen, og der har ikke lykkes politiet å påvise at lemlestelsen skjedde etter jenta kom til Norge, eller om den ble utført før hun innvandret. Dette er nemlig en av de store utfordringene i denne typen saker; så lenge jenter som innvandret fra land der kjønnslemlestelse er utbredt ikke har blitt sjekket ved ankomst om de er lemlestet eller ei, ja, så er det så godt som umulig for helsepersonell å kunne påvise at en anmeldt lemlestelse som har grodd, er utført for la oss si et par måneder siden eller et par år (altså før innvandring).
Klassekampen velger likevel å stole på moren og hennes advokat i saken. Etikk og moral står med andre ord ikke i høysetet. Lemlestelse av vergeløse barn er tydeligvis ikke noe som går nevneverdig innpå avisa.
Etter det vi forstår er det nye retningslinjer nå hva gjelder helseundersøkelser av nyinnvandrere aktuelle jentebarn; de skal tilbys helseundersøkelse som inkluderer underlivet, og hvis familien nekter, kan dette følges opp av eksempelvis barnevern som en bekymringssak.