Rita Karlsen, HRS
Vegdirektoratet mener at dette er en uheldig praksis og vil stramme inn. Nå ønsker de at bilførere fra en rekke land skal tvinges til å ta en fullstendig norsk føreropplæring, og de oppgir tre grunner: Enkelte innvandrergrupper er innblandet i uforholdmessig mange ulykker, det er vanskelig å sjekke om førerkortet deres er ekte, og i mange land er føreropplæringen dårligere enn den norske.
Innvandrere fra om lag 40 nasjoner har i dag rett til å få sitt utenlandske førerkort «konvertert» til norsk førerkort, etter å ha gjennomført vanlig oppkjøring. Dette er Albania, Algerie, Argentina, Australia, Bosnia-Hercegovina, Brasil, Canada, Chile, Egypt, Filippinene, Hong Kong, Hviterussland, Indonesia, Israel, Japan, tidligere Jugoslavia, Kina, Kroatia, Makedonia, Malaysia, Mexico, Moldova, Monaco, Montenegro, New Zealand, Peru, Russland, San Maroni, Singapore, Serbia, tidligere Sovjet, Sør-Afrika, Sør-Korea, Taiwan, Thailand, Tunisia, Ukraina, USA og Venezuela. Men får Vegdirektoratet det slik de vil, skal bare Australia, Canada, Hongkong, Israel, Japan, Monaco, New Zealand, San Marino, Sør-Korea og USA stå igjen på denne listen. Innvandrere fra alle andre land, bortsett fra land i EU/EØS-området, skal heretter ta full norsk føreropplæring om de vil kjøre bil i Norge.
Begrunnelsen henger sammen trafikk-kulturen i en del land:
I en del land tar bilistene minimalt hensyn til fotgjengere og syklister – i Norge forventer vi i større grad at bilistene stopper for oss.
I noen land har man ikke vikeplikt med mindre det er uttrykkelig skiltet.
I noen land dropper man bilbelte hvis man synes det er ubekvemt å bruke.
Seks av ti mannlige innvandrere synes norske trafikkregler er for strenge – mot to av ti norskfødte menn.
 |
Forskjellen blant ulike grupper og deres innblanding i ulykker, blir forsøkt problematisert av Aftenposten:
– En stor andel av ikke-vestlige innvandrere er yrkessjåfører og dermed mer ulykkesutsatt – for eksempel norsk-pakistanske drosjesjåfører. Gir tallene et urettferdig negativt bilde?
– Vi må huske på at det er mye mer enn ulykkesrisiko som ligger bak vårt forslag til innstramming, sier seksjonssjef Jan Edvard Isachsen i Vegdirektoratet.
Falske førerkort
– Et viktig argument for å endre reglene er at det går an å lure til seg norsk førerkort ved å legge frem et falskt utenlandsk førerkort. Mange land mangler sentralt førerkortregister. Dermed sliter vi med å få verifisert at de utenlandske førerkortene er ekte, sier Isachsen. Kontrollprosessen krever uforholdsmessig mye ressurser, mener han.
– Dessuten har vi lite dokumentasjon på opplæringen i mange av disse landene. Her i Norge legger man stor vekt på holdninger, adferd og samhandling i trafikken. Det er nok ikke slik overalt, tilføyer Isachsen.
Og selv om kvinnene fra de samme landene som innstramningene gjelder for jevnt over er mindre innblandet i ulykker enn norske menn (med unntak av Midt-Østen, og til dels Asia og Øst-Europa, jf. illustrasjon fra Transportøkonomisk institutt), så vil også de skjerpede reglene gjelde for dem. Dette begrunnes med byråkratisk praktiskhet.
I tillegg vil tidsbruk av utenlandske førerkort kortes ned. I dag kan man bruke sitt utenlandske førerkort ett år i Norge før en må søke om norsk førerkort. Nå skal denne tidsbufferen krympes til tre måneder, foreslår Vegdirektoratet. Nytt er det også at den som stryker til praktisk prøve, ikke straks kan melde seg opp til ny prøve, men nå må gjennomføre 11 timer obligatorisk opplæring og full førerprøve.
– Noen vil si dere er strenge?
– Bakgrunnen er vår nullvisjon med hensyn til ulykker. Dette er ett av flere bidrag til å redusere antall skadede og døde, sier Isachsen.
Forslaget til endring av førerkortforskriften er nå sendt på høring.
Dette er et interessant forslag. For hvis det er slik at det er legitimt å stramme inn regler ut fra et for stort avvik i trafikk-kulturen, så kan kanskje også dette overføres til andre ”sektorer”?