Burkaforbud vedtatt i Belgia

Rita Karlsen, HRS

Ifølge NTB tilsier vedtakets ordlyd at det nå blir forbudt å tildekke seg på en slik måte at det forhindrer full identifikasjon av personen. Forbudet omfatter dermed også innretninger som burka og niqab.Forbudet gjelder på alle steder som er «ment for offentlig bruk eller tjenesteytelse». Det kan derimot gjøres unntak for arrangementer som karneval.

Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter (i underkant av 200 kr, hvilket kanskje sier noe om bøters størrelser i Belgia), eller fengsel i syv dager.Dette er det første forbudet mot heldekking i det offentlige rom i Europa, men det er vel først og fremst konservative muslimer som vil reagere. Kanskje ikke så underlig, da et slikt forbud i hovedsak vil ramme konservative muslimer, da det er disse som utnytter vestlige frihetsverdier til å ”kreve sin rett” til heldekking (av kvinner) i det offentlige rom. Verre er det derimot at denne rettighetstankegangen følges opp av politikere og organisasjoner, som man skulle tro jobbet for alle menneskers rettigheter og deltakelse i frihetsverdiene.

I Norge har Justisdepartementets (JD) lovavdeling kommet til at et forbud sannsynligvis vil være i strid med artikkel 9 om religionsfrihet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Denne lyder som følgende:

Art 9.Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Det synes således å være liten tvil om at JD har lagt som premiss at heldekking av kvinner ved innretninger som burka og niqab er religiøse, og deretter vektet rettighetene i 9.1 sterkere enn begrensningene i 9.2. For det må være både legalt og legitimt å stille spørsmål ved i hvilken grad heldekking i det offentlige rom tar hensyn til ”offentlig trygghet” og ”beskyttelse av offentlig orden”, i tillegg at det kan stilles spørsmål ved ”moral”. Ikke minst i et kjønnsdiskriminerende perspektiv, da det utelukkende er kvinner som heldekkes. Og siden heldekking ved burka, niqab og dets like, ikke er et klart krav i islam, burde man kanskje også være forsiktig med å sette likhetstegn mellom slike innretninger og religion. Det er i så fall en premiss som både kan få negative følger for mange andre, og som i seg selv kan være falsk.

Bakgrunnen for innretninger som burka og niqab er sosial status, med sitt opphav i assyrisk lov 1300 før Kristus, og burde således være innlemmet i sosialisters fremste kamp.

Men én ting er det juridiske aspektet (og dets hensyn til såkalt religionsfrihet), det andre er de holdninger som legges for dagen når det gjelder dem som heldekkes, altså kvinnene. Da JD kom til at forbud mot heldekking av kvinner kan stride med religionsfriheten, fulgte statsråd Storberget og statssekretær Astri Aas-Hansen opp med at et forbud kunne ramme ofrene, altså kvinnene.

– Vi må heller finne fram til virkemidler som ikke rammer kvinnene og som faktisk gir bedre virkning. Et lovforbud, med tilhørende straffesanksjoner, rammer jo først og fremst de kvinnene som er undertrykt og som allerede bærer mye på sine skuldre, sa justisminister Knut Storberget (Ap) til Aftenposten.

Premisset her er altså at vi snakker om ofre, om undertrykte kvinner som allerede ”bærer mye på sine skuldre” – for ikke å si på sitt hode. Men heller enn å frita dem for byrden, som et lovforbud ville bidra til, skal vi finne andre virkemidler som har samme målsetting. Hva er logikken i det?