Hege Storhaug, HRS
En bekjent av meg sa følgende: ”Journalister er som rotter. Med en gang det er noe dritt, så myldrer de frem. Når alt er ryddig og rent, forsvinner de som dugg for solen.” Formuleringen er hard, og den stemmer heldigvis ikke på alle journalister.
I Dagbladets redaksjon har imidlertid ”ordtaket” mye for seg. For hva var det som skjedde i fjor sommer? Jo, Dagbladets Lars M. Glomnes og Line Fransson lyttet gjennom lydopptakene HRS så seg nødt til å ta i fjor vinter av daværende kollega Amal Aden etter at vi hadde fått dokumentert at Aden løy om alvorlige forhold. Da lyttingen var gjort, visste altså Glomnes og Fransson at Aden hadde et godt forhold til oss. De visste at hun var lei seg fordi hun så seg nødt til å avslutte prosjektet hos oss. De visste at hun selv ønsket å kunne fortsette å arbeide for oss i kulissene. De visste at den ”beryktede/berømte” København-turen like før opptakene ble tatt, satte Aden stor pris på. Hun hadde hatt det fortreffelig. Med mer. Likevel slo Dagbladet opp på salgsplakaten at vi hadde tvunget henne til noe så makabert som å se dyresextegninger i København på et foredrag om ytringsfrihet.
De samme journalistene hadde hørt på opptak at jeg innstendig hadde oppfordret Aden om å trekke seg bort fra første rad under foredraget av sikkerhetsmessige hensyn. For Aden satt seg sammen med statsråd Karen Jespersen, og pressefotografers linser rettet seg naturlig nok i statsrådens retning.
Det måtte av sikkerhetsmessige årsaker ikke bli kjent at Aden jobbet for oss. Men Aden nektet å flytte seg. Hun mente min sikkerhetsvurdering var overdrevet. Noen få minutter senere etter nye blitzregn mot Jespersen og Aden, prøvde jeg igjen å få henne til å flytte seg, hvilket hun da gjorde. Et åpent siderom med servering var tilknyttet foredragssalen, og derfra fulgte Aden foredraget videre i samvær med daglig leder i HRS, Rita Karlsen.
Dette ble i Dagbladets story til at Aden var ”tvunget til å se dyresextegninger” som skulle være en ”integreringstest”.
Etter at Dagbladet hadde kjørt ut hva de viste var rene løgner, krever de granskning av HRS på lederplass 6.juli 2009 på grunn av ”de svært sterke anklagene mot organisasjonen Human Rights Service fra tidligere samarbeidspartnere som Amal Aden”. Og videre: ”denne gangen er HRS også politianmeldt.” Så fremmes direkte feil: ”HRS har SKAFFET seg stor innflytelse på den politiske debatten om forholdene for innvandrerkvinner, blant annet gjennom å få jenter til å stå fram med sine historier…”. Ingen har stått frem med sine historier via HRS. Men, pytt, hvorfor være etterrettelig? Det er heller slikt man kan kreve av andre.
Og videre hevdet Dagbladet: Nå må HRS sine ”omstridte arbeidsmetoder gås etter i sømmene. Etter vår mening burde organisasjonen snarest utsettes for en uavhengig granskning, der alle påstander gjennomgås grundig og det bringes på det rene om det er forsvarlig å fortsette å understøtte deres virksomhet med statlige midler”, avrunder Dagbladet.
Kanskje det heller er motsatt? At Dagbladets arbeidsmetoder bør gås etter i sømmene? Og at pressestøtten bør vurderes? Eller så kunne jo Dagbladet si noen ord om hvorfor den er forsvarlig?
Jeg undrer meg ofte over hva særlig Glomnes og Fransson tenker om hva de var med på, gitt at de hadde lyttet til opptakene. Fins det spor av samvittighetskvaler? La oss håpe det, i medmenneskelighetens navn.
Å håpe på ”ny” interesse fra Dagbladet i disse dager, er nok å håpe forgjeves. Til det er det vel for ”rent og pent”. Men hadde det ikke vært en ærlig og riktig sak at Dagbladet på lederplass på nytt etterlyser den bebudede granskningen og rapporten som ”forsvant”?
Det samme gjelder for øvrig Klassekampen. De er blitt tilbudt å lytte til lydopptakene av Aden, idet det var Klassekampen som startet ballet i 13.juni 2009. I en e-post fredag 11.mars til journalist Åse Brandvold tilbyr HRS’ daglige leder Rita Karlsen at Klassekampen lytter til opptakene. Karlsen skriver:
Ser at Klassekampen igjen har et oppslag vedr Adens påstander om HRS. KKs fremstilling av saken ligner fra vår side en propaganda mot HRS. Denne gangen, at Aden trekke seg fra Kvinnepanelet, er det med utgangspunkt i Aftenpostens oppslag lørdag 6.mars, der Jackhelln og Ask Ottesen går langt i å antyde at lydopptakene er ulovlige, mens Eldens tilbakevisning 7.mars i samme avis, ikke vies noen oppmerksomhet.
Siden det synes åpenbart at Klassekampen har ”valgt side” i saken, der troverdigheten til Aden anses som høy, tilbyr vi Klassekampen å lytte til lydopptakene. Disse bevitner at Aden ikke snakker sant og at hun bedriver et høyt spill. Lydopptakene kan få lyttes til av Klassekampen for at dere skal få innsikt i saken, ikke for å sitere fra opptakene da det fremkommer en rekke sensitive personopplysninger, også om Aden selv, i tillegg til alvorlige og også kriminelle forhold mot andre navngitte personer.
I svaret fra Brandvold samme dag het det at hun var bortreist i helgen, men ”Kommer først tilbake på jobb mandag. Skal ta en vurdering på det da og gi en tilbakemelding.” Siden har det vært stille fra Klassekampen.