Hege Storhaug, HRS
At Belgia likevel ikke fikk et forbud mot ansiktstildekning på bordet i går grunnet regjeringskrise, varmer nok AIs hjerte. For AIs hjerte banker så heftig for såkalt religionsfrihet, skal vi tro generalsekretæren Claudio Cordone, som sier at: ”For de kvinnene det gjelder vil et generelt forbud mot bruk av ansiktsslør være brudd på retten til ytrings- og religionsfrihet.” Tenk deg om: du tilhører en tro av hele ditt hjertes overbevisning, og AI forteller deg at denne troen forfekter at viss du må ut et ærend, ja, da skal du ikle deg et mobilt fengsel slik at ingen mann skal få noen virile tanker eller følelser når du passerer han.
For det er jo nettopp dette AI faktisk formilder, at islam og burka er ett og det samme. To uadskillelige størrelser. Eller?
Snakker om å kaste skitt på religionen min, ville jeg tenkt om jeg var muslim. Dessuten er AIs kobling av burka til islam fullstendig hakke gærent. Dette redselskabinettet oppstod lenge før Muhammed så dagens lys under den brennhete solen i den arabiske ørkenen. Og det som også kan kalles en uniform, hadde ingenting opprinnelig å gjøre med en eller annen religion. Den handlet om å markere klasse og status, og derfor burde AI, som jeg tolker som en stort sett fastlåst sosialistisk organisasjon, være blant de første til å dømme uniformen nord og ned. For det var assyrerne det hele startet med. Her fra boken min Tilslørt. Avslørt. Et oppgjør med norsk naivisme:
Omlag 1300 år f.Kr. ikler assyriske konger sine kvinner slør. Slørpåbud for gifte kvinner nedfelles i lovverket, likeledes et forbud mot slør for prostituerte og slavinner.
Rundt år 900 f.Kr. starter utviklingen av de greske bystatene seg, kalt antikkens Hellas, og bedrestilte kvinner skal ha vært tildekte.
Om lag 50 år etter finnes de første nedtegnelsene om det persiske riket, og også her skal de velstående kvinnene vært tildekte.
I det muslimske landet jeg kjenner best Pakistan, har burkaen nettopp blitt brukt av de føydale herrene på sine hustruer, og i de ekstremt såkalt ærekjære stammeområdene, og sjeldent blant middelklasse og fattigfolk (typisk unntak har vært kona til en svært sær imam). Og, ja, det stemmer at burka og niqab har fått føtter å gå på etter islamismens fremvekst de siste årene, og at islamske ekstremister dyrker den frem også i vesten nå, men utgangspunktet for slike uniformer finner man verken i koranen eller hadith. Det er et utvistelig faktum, og nettopp derfor burde AI – som dyrker menneskerettigheter – være de første til å avvise slike uniformer som noe religiøst.
Dessuten; ansiktstildekning kan gå på helsa løs bokstavelig talt for uskyldige og institusjoner, og den kan benyttes av skurker. Barn blir redde ”spøkelsene”, slik jeg opplevde min halve dag i Oslo i burka i 2007, den skaper uttrygghet i banker, offentlige kontor, på flyplasser og annen offentlig transport, og den kan brukes til å rane bank (som skjedde i Frankrike), og den kan brukes av mordere til å rømme (som skjedde i England).
AI burde være litt mer opptatt av plikter vi har som mennesker, ikke bare påståtte rettigheter. Et åpent og fritt samfunn fordrer åpne og frie mennesker. Er det så vanskelig å bruke logikk og kritisk fornuft – ”selv om” det handler om muslimske kvinner?
AIs behandling av Gita Sahgal, føyer seg inn i et mønster: det ekstreme beskyttes på bekostning av frihetsidealer. Sahgal er ekspert på religiøs fundamentalisme og ble for to uker siden bedt om å forlate AI. Hennes ”forbrytelse” var at hun stilte seg kritisk til at AI samarbeider med Taliban-tilhenger og tidligere fange ved Guantanamo, Moazzam Begg og hans organisasjon Cageprisoners. Hvordan der er mulig å begå en to slike brølere i et jafs er nær sagt uforståelig. Hvorfor ble ikke kritikken fra AIs egen ekspert tatt til etterretning umiddelbart? Hva legitimerer bruk av noe av det mest menneskefiendtlige man kan tenke seg i kampen for menneskerettigheter? AI rett og slett promoterer en voldsideologi gjennom oppbakkingen av Begg, slik Sahgal påpeker det.
Jon Peder Egenæs i AI Norge gir langt på vei svaret: ”Vi forsvarer alles rettigheter nettopp fordi menneskerettighetene er universelle…” Altså er menneskerettighetene til Al-Shabab vel så viktige som menneskerettighetene til jenta som ble steinet til døde fordi hun var voldtatt?
Jeg har også mange ganger undret meg over AIs manglende engasjement i kampen internasjonalt mot kjønnslemlestelse. Hvorfor retter ikke AI lyskasterne mot politiske ledere som legitimerer og legger forholdene til rette for rituell lemlesting av vergeløse barn i titusentalls årlig? Hvorfor krever ikke AI at verdenssamfunnet sanksjonerer kraftig overfor slike ledere? Hadde ikke eksempelvis Krigsforbryterdomstolen vært et naturlig møtested for en president som Yahya Jammeh i Gambia, som har sagt at han vil forfølge dem som prøver å stoppe barbariet?
AI bør ta en skikkelig rundvask i sine ideologiske kriker og kroker, ellers kan de opppleve medlemsflukt og sviktende politisk innflytelse. De har gitt seg selv en gyllen sjanse til at så kan skje i kjølvannet av Sahgal-saken.