Hege Storhaug, HRS
Når det iranske regimet nå vinner frem i København med en stormoské, kan det samme skje i Oslo og andre hovedsteder i Europa. Man trenger sannsynligvis kun å sikre et venstrepolitisk flertall i byen, og byggeplaner godkjennes i den såkalte toleransens og åpensinnets navn. For nå har sosialdemokratene, sosialistene, De radikale ( søsterpartiet til norske Venstre), og marxistleninistene i København bystyre, vedtatt at Ahlul-Bait, som er finansiert og dirigert av den iranske revolusjonsgarden, skal få reise et tradisjonelt moskébygg nordvest i København. Det er altså stort sett samme fløy som applauderte Ayatollah Khomeinis revolusjon i 1979, som nå applauderer at despotene i Iran som har ødelagt millioner av mennesker liv, ideologisk skal få herje videre på demokratisk jord i Danmark. Det er nesten ikke til å tro. Samtidig; mønsteret er påfallende: særlig de revolusjonære synes å ha forkjærlighet for religionspolitisk åk.
Moskeen skal (selvsagt) inneholde bibliotek (med hvilken type litteratur, mon tro?), konferanserom (til konferanser om ”hellig” lovverk, sharia, formoder jeg), amfiteater (som aldri kommer til å sette opp Noras dukkehjem og dets like), og det vil bli overnattingsmuligheter til gjesteimamer (utsendt fra regimet i Teheran?). Det blir vel også koranskoler – en for gutter og en for jenter, vil jeg tippe.
Jeg har i årenes løp blitt kjent med mang en persisk flyktning fra Iran. Svært mange faktisk. Og ikke en eneste av dem kunne noensinne tenke seg å ta av seg skoene og tre inn i en moské som dette. Det kan jeg med sikkerhet slå fast uten å spørre dem. De flyktet nemlig grunnet umenneskene som har mørkelagt landet de elsket. Samtlige jeg har møtt er frafalne, frihetselskende individualister. Det samme gjelder en håndfull arabere jeg kjenner fra Sør-Iran. Mønsteret er like påfallende som motsatsen; marxistleninistenes omfavnelse av islamismen.
Dette er altså hva venstresiden i København nå ”tilbyr” sine iranske flyktninger og nye landsmenn – at de daglig skal minnes om ”hvem de egentlig er”. De skal daglig påminnes hvilket tyranni slektninger og venner i Iran lever under. De skal daglig kunne kjenne på angsten for hva fremtiden kan bringe – her på europeiske jord. For et makabert svik.
Jeg hadde for øvrig en drøm i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene som jeg formulerte slik: jeg gleder meg til den dagen jeg kan bade i Det kaspiske havet verdens største innsjø. Altså svømme i ordinære badeklær. Hvis jeg er heldig har jeg rundt 30 år igjen på denne jorden. Gitt utiklingen, ved at Irans ideologi (og saudisk wahabbisme) nå pøses innover Europa, så er vel heller spørsmålet om vi kvinner kan bade i ordinært badeutstyr om noen tiår i Europas innsjøer og tilstøtende hav. Den som lever får se.