Måned: april 2010

Hva er en ”ekte landsmann”? En som er født og oppvokst i landet, gjerne i generasjoner, eller en som er innehaver av landets pass? Svaret besitter kanskje bare personen selv. Antropolog Britta Mogensen, som til daglig jobber med innvandrere i Danmark, har fundert over spørsmålet, og vi blir introdusert for både ekte og falske landsmenn.

Høyres André Oktay Dahl har for oss i HRS fremstått som sympatisk, modig og fornuftig i mang et politisk spørsmål. Derfor var skuffelsen betydelig i går da Dahl gikk ut og sa at hvis det blir forbud i Norge mot ansiktstildekning, vil han gå inn i det mobile fengslet burka hver eneste dag han går ut døren til hjemmet sitt. Dette kalles visstnok solidaritet. Hva er det med Høyre og verdiene?

Harald Eias ”Hjernevask”-program skaper bevegelse i Norge. I går gikk Eia inn i minefeltet rasisme. Men noen synes å mene at enhver bevegelse hva gjelder rasisme, er et tilbakeskritt. I alle fall refser såkalte antirasistiske organisasjoner programmet. For de samme organisasjonene har i årevis drevet rasismeopplæring i dette landet, og vil ikke ha frem noen divergerende syn. Vi er blitt fortalt at vi alle er rasister, for det er selvsagt en legitim opplysning, men det er helt forkastelig å snakke om IQ-forskjeller. ”Det kan så lett befeste seg at mørkhudede har lavere IQ enn lyshudede”, sier de antirasistiske forkjemperne, som slik sett fremstår som de dummeste av oss alle. I konteksten av å være kortskallet nordlending tar jeg derimot sjansen på å betrakte langskallete negrer.

Den svenske sensuren når stadig nye høyder. Psykologen Maj Grandmo skrev en artikkel på debattsiden hos Newsmill, som viste seg å bli særdeles populær. I flere dager toppet den listen over leste artikler. Så kom Newsmill til at Grandmos artikkel kanskje var vel kontroversiell, så den ble en smule sensurert. Deretter fikk debattredaktøren kalde føtter, og fjernet hele artikkelen. Og først da ble den virkelig populær! Selvsagt handler artikkelen om innvandringspolitikk, eller rettere sagt: om den kollapsede innvandringspolitikken som er med på å drive Sverige mot undergrunnen.

For tre år siden forsvant firebarnsmoren Belur Sandar fra sitt hjem utenfor Drammen. Ektemannen er mistenkt for drap, men noe lik er aldri funnet. Under etterforskningen avdekket politiet at ektemannen har fått opphold på falsk identitet, og han er nå begjært utvist fra Norge. I dag fremkommet det imidlertid at også Belurs identitet var falsk. Nå kan en begynne å lure: Hvor mange er egentlig i Norge på falsk identitet?

Tilliten til norsk journaliststand forvitrer for hver dag som går. Jeg er selv journalistutdannet, en tittel jeg etter hvert har fått problemer med å ta i min munn. Aftenpostens oppslag i dag vitner om hvorfor: Regjeringen ba om full granskning av Amal Adens påstander om HRS. IMDi fikk oppdraget, og startet opp i fjor sommer. I et rapportutkast HRS mottok i desember hevdet IMDi derimot at det ikke var en granskning de bedrev. De ville heller ikke fortelle hvilken status rapporten om HRS hadde. Vel, uansett: uken før påske ble det varslet at rapporten om HRS var rett rundt hjørnet. I går ble det imidlertid meldt om en dødfødt rapport. Audun Lysbakken og IMDi hadde begravde rapporten. Har noe liknende skjedd før? Man skal være svært vrang for ikke å se at IMDi har prøvd å koke suppe på spiker, men suppen har tydeligvis ikke falt i smak hos Lysbakken. Aftenposten ser derimot ikke ut til å like at HRS er ”frifunnet”. Derfor er tittelen i dagens avis denne: ”Vurderer støtten til Human Rights Service”.

IMDi fant ingenting, derfor skal sannheten unndras? For i dag ble det klart at IMDi helt har fraskrevet seg granskningsansvaret direktoratet ble pålagt av Regjeringen i fjor. Samtidig sier IMDi at det er ingenting å utsette på HRS. Før påske varslet imidlertid IMDi og statsråd Audun Lysbakken at rapporten der Amal Adens påstander om HRS skulle granskes var like om hjørnet. IMDi har nå konkludert; det er "mer hensiktsmessig” at HRS besvarer fire spørsmål enn at IMDi offentliggjør rapporten. Dette er for øvrig spørsmål vi allerede for lengst har besvart, men som vi selvsagt igjen kan presisere våre holdninger til.

I løpet av 2009 ble det anmeldt 15.500 seksualforbrytelser i Sverige. Ifølge det brottförebyggande rådet (BRÅ) ble halvparten av forbrytelsene klassifisert som seksuell trakassering (sexuellt ofredande) eller blotting. Voldtekt og forsøk på voldtekt sto for nærmere 40 prosent (omlag 6.000) av alle anmeldte seksualforbrytelser. Men samtidig opplyser BRÅ at så lite som 10-20 prosent av alle seksualforbrytelser blir politianmeldt. Antar vi så at 15 prosent av seksualforbrytelsene jevnt over, inkludert voldtekter, ble anmeldt i fjor, tilsier det ufattelige 40.000 voldtekter og voldtektsforsøk i 2009 i Sverige. Eller omlag 110 voldtekter/voldtektsforsøk – om dagen. Tallene er svimlende, men det er sjelden vi hører noe fra skjebnene. Snaphanen.dk har derimot snappet opp en rystende beretning fra et voldtektsoffer i Sverige – en 12 år gammel jente.

Malaysias religionsminister synes det er uproblematisk at sharia ligger til grunn for vielser. Derfor reagerer han ikke når jenter ned i 10-årsalderen giftes bort til godt voksne menn. ”Modenhet er et subjektivt spørsmål. Det avhenger av personens utvikling. Modenhet er ikke kun basert på alder,” sier ministeren. Barneekteskap er kun tillatt for muslimer i den multireligiøse staten. Ei 11 år gammel jente er nå innlagt på sykehus etter å ha blitt giftet bort en leder av en ”islamsk kult”.

Innvandringstempoet til Oslo kombinert med nordmenns flyttemønster vil kunne tømme bydeler for nordmenn. Dette viser tall HRS har funnet frem i offentlig statistikk. Gettoutviklingen i Oslo er et uomtvistelig faktum. I 2011 er det kommunevalg. Situasjonen utløser en rekke spørsmål: Vil Oslos politikere våge å ta utfordringen og legge en plan for hvordan situasjonen skal håndteres? Får vi en konsekvensanalyse av utviklingen? Vil lokalpolitikerne våge å legge press på regjeringen og kreve en ny innvandringspolitikk? Eller er det helt greit at den opprinnelige befolkningen skyves i mindretall i landets hovedstad?

Organisasjonen OMOD påstår i dagens Aftenposten at det ikke er påvist ett eneste tilfelle av kjønnslemlestelse av norske barn. Lederen av OMOD, Akhenaton Oddvar de Leon, sier dette til avisen: ”Vi har hatt tre handlingsplaner mot kjønnslemlestelse, og brukt millioner av kroner på tiltak. Allikevel finnes ikke ett eneste tilfelle av påvist kjønnslemlestelse.” OMOD har ikke gjort hjemmeleksa si. Det har imidlertid Oslopolitiet ved Hanne Kristin Rohde gjort.

At det bedrives kampanjejournalistikk i dette landet er vel noe de fleste av oss har erfart, i alle fall hvis en jobber tett opp mot innvandrings- og integreringsfeltet. Men er det OK? Stadig flere i internettsfæren avdekker slik journalistikk, og tilbakemeldinger kan tyde på at medieforbrukerne ikke liker å bli utsatt for kampanjer. Man forventer en så objektiv og nøytral journalistikk som mulig. Derimot er det første gang jeg registrerer at en journalist går ut med harde anklager mot slik kampanjejournalistikk. Det er journalist Are Slettan som i harde ordlag kritiserer Aftenpostens kampanje for den utviste Fathia Ahmed Omar.

Bruce Bawer har tilbrakt noen dager i englenes by, og har et par ting å si om meksikanere i California, og om annerledeslandets Klassekampen, Marte Michelet og vinmonopolet.

Vijay Kumar er født i India og levde i Iran under Khomeinis revolusjon i årene 1976 – 1979, før han bosatte seg i USA. I dag er han republikansk kandidat i Tennessee, og antakelig den eneste kandidaten som går til valg med varsel om det han mener er islams jihadistiske grunnatur, nemlig verdensmakt. De som forfekter at islam er en fredens religion, taler sine egne ledere midt imot, sier Kumar. Han peker også på villfarelsen om at jihad først og fremst er fysisk krig. Kun de færreste er ved frontlinjene, hevder han. Andre som er aktive i jihadismens ånd bidrar blant annet gjennom propaganda og infiltrering.

Fremtredende lærde i Indonesia sier rett ut at islam tillater ekteskap med jentebarn så lenge hun er fysisk ”moden” for det. Klarer barnet å gjennomføre samleie gis det klarsignal for ekteskap. Det settes ingen minimumsalder for jenta. Hvis ekteskapet er ment for å etablere en ”lykkelig familie”, er ekteskapet også ønskelig, erklæres det i en fatwa. Mens motstandere i de lærdes rekker sier at anbefalinger ikke kun må ta utgangspunkt i hva islam forfekter. Å inngå ekteskap fordi jenta eksempelvis har begynt å menstruere, er således ikke et tilstrekkelig kriterium. Hun må også være sosialt og mentalt moden. Imamen i Oslo som viet ei mindreårig jente til en voksen fetter i 2007, må tilhøre kategorien imamer som følger islams grunntekster slavisk.

Antirasistisk senter (ARS) gikk i strupen på HRS like før påske med en demonisering av et konstruert fiendebilde man sjelden ser i trykksverten. Mon tro om ARS nok en gang har fått bistand fra PR-bransjen, som da de gikk ut i Aftenposten i fjor og definerte seg som rasister – på linje visstnok med alle andre mennesker? Uansett; HRS møtte signaturen av Dagbladets kronikk, kommunikasjonsansvarlig Rune Berglund Steen, til debatt i NRK Ukeslutt i påsken. Det ble en ganske intens lytteropplevelse, sies det fra mang et hold.

Bruce Bawer har hatt en lunsjsamtale med den svarte amerikanske forfatteren og politiske teoritikeren Shelby Steele, som skisserer sine ideer om rase og rasisme – og om det som har skjedd med muslimer i Vesten.

Hvorfor er nordmenn så opptatt av islam, og motsatt; hvorfor er så mange nordmenn lite opptatt av Norges egne kulturell og religiøse verdier? Alle verdier er naturlig nok ikke like gode. En rekke kulturer har verdier som er samfunnsnedbrytende og menneskefiendtlige. Er man sjåvinist eller rasist hvis man dersom man fremhever norske verdier? Spørsmålet stilles av bokaktuelle og religionshistoriker Hanne Nabintu Herland.