Arbeid og utdanning

Fredsskolen

Hvis man er et sannferdig menneske, har man sjeldent behov for å understreke det overfor omgivelsene. Hvis man ikke slår barna sine, gjelder det samme. Hvis man derimot slår barna sine, da er det en naturlig refleks å fordømme vold mot barn høyt og tydelig. Disse tankene kom da jeg så nyheten om at Oslo og Norge skal få en ny (og den eneste i landet) privat muslimsk skole, med navnet Fredsskolen. Vel, nå er det ikke akkurat fred som historisk og inn i vår tid følger i islams kjølvann. Tvert om. Som Asle Toje uttalte i et intervju tidligere i år i Aftenposten: islams grenser er blodige. Er det blant annet derfor det er så viktig for så mange talspersoner fra de muslimske rekkene å manipulere med at islam betyr ”fred”, og nå også opprette en ”fredsskole”?

Hege Storhaug, HRS

Det er som kjent makt i ord og begrep. Det er derfor verdt å merke seg følgende: Den mest kjente og første moskeen i Norge etter at innvandringen startet opp på slutten av 1960-tallet, heter Islamsk kultursenter (Islamic Cultural Centre, ICC), samme moské som Kongehuset avla visitt i fjor. Dette såkalte ”kultursenteret” har fått sine minareter i en flere hundre kvadrat stor bygning midt på Grønland i Oslo, og besøkes også fra tid til annen av statsråder og andre politikere på jakt etter en inkluderende mangfoldsimage, og selvsagt velgere. Den totalitære ideologien til dette ”kultursenteret” tør være godt kjent for rights.no sine lesere: visjonen er det verdensomspennende kalifatet i islamisten Maududis ånd, der alle livets og samfunnets aspekter underlegges sharia. Vi snakker altså om det som i humanistiske termer går under begrepet ukultur. Men et ”kultursenter” lyder dog pent og avvæpnende, ikke sant?

Det samme lyder Fredsskolen (i motsetning til den allerede eksisterende Krigsskolen). Valget av navn er selvsagt ikke tilfeldig. Utenforståendes tanker skal kjæles inn i det godes univers. Akkurat slik det gjøres fra alle de klassiske talspersoner fra de muslimske rekkene (og fra den norske godhetsindustrien), når det manipuleres med at ”islam betyr fred”. Dette tok jeg opp i min siste bok Rundlurt. Om innvandring og islam i Norge. Der hentet jeg frem et sitat fra Dagsavisens Hege Ulstein, som skrev dette 28.februar 2009:

”Hva så med denne setningen: ’Islam handler om nestekjærlighet, toleranse og solidaritet.’ Det høres ut som et dårlig forsøk på ironi, ikke sant? Men det er en helt sann setning. Ordene islam og muslim er avledet av det arabiske Sin-Lam-Mim. Det betyr ikke ’nå kommer jeg og tar deg’. Det betyr ’trygghet, fred’.”

Vel, da jeg landet i Islamabad første gang i april 1993, visste jeg rimelig godt at byens navn betyr ”byen for de hengivne/de som har underkastet seg”. Underkastet seg Allah. Den samme betydningen av ordet islam forfekter Kari Vogt. Da jeg jobbet med Rundlurt, sendte jeg en e-post til Walid al-Kubaisi, med forespørsel om hans synspunkt. Her er svaret:

Islam betyr underkastelse. Dette er nedskrevet i alle teologiske bøker utgitt av de lærde. At det betyr fred, er ikke riktig.

Han mener videre at Ulstein ”tolker islam på den måten hun vil. I tankene har hun Kristus, ikke Muhammed. Muhammed sa: ’Gud la mitt livsopphold under mitt sverd.’ Muhammeds livsløp er et register av slagene” (de militære slagene, min merknad). Al-Kubaisi poengterer videre at det er ”ok at det fins muslimer som forstår islam som fred”, men at vi ikke ”blindt må akseptere” påstanden fra typisk konservative talspersoner som ønsker å villede i debatten. ”Denne islam (fred) som Ulstein snakker om, kolliderer med slagene og krigene ledet av Muhammed. Muhammed forstod islam slik at fred inntrer når folk underkaster seg islam eller blir en religiøs minoritet som betaler skatt til muslimene.”

Asle Toje var inne på den samme underkastelsen og krigstilstanden da han ble intervjuet i Aftenposten med spørsmålet: ”Er det mer konflikt rundt islam enn rundt andre religioner?”

At det er mer konflikt rundt islam enn rundt andre religioner, er åpenbart. Alle kjensgjerninger tyder på at amerikaneren Samuel Huntington hadde rett: Islam har blodige grenser.

Ja, dessverre er dette et faktum, dertil et faktum som er høyst levende i så mange områder i dagens verden, også inn i Europas ”Gazastriper”.

Antakelig derfor har initiativtakerne til en muslimsk skole ”døpt” prosjektet sitt til Fredsskolen. Det er selvsagt lettere å selge inn et fredsprosjekt enn et ”sannhetssøkende” prosjekt om islam.

Jeg har gjort mangfoldige søk på nettet denne morgenen for å finne ut hvem som står bak Fredsskolen. Jeg finner at styrets leder heter Moazeem Tareq, og at skolens adresse er på Rasta ved Oslo. Tareq ser ut til å drive i rengjøringsbransjen, mens ”nestformannen” heter Latif Sajjad. Sajjad er det ingen annen informasjon om på nettet enn i skattelisten, der han er oppført med ordinær inntekt (i overkant av 300 000 kr i 2008). Styreleder i rengjøringsbransjen derimot, Tareq, som hadde et firma opprettet i 2008 og som er slått konkurs er oppført i skattelisten med 0 i inntekt, skatt og formue i 2007 og 2008.

Hvem som står bak Fredsskolen og målsettingen med denne skolen, vil vi gjerne vite mer om. Derfor sender vi nå forespørsel til Kunnskapsdepartementet til Kristin Halvorsen om innsyn i søknaden til Fredsskolen.

Oslo sa nei til Fredsskolen med begrunnelsen at skolen kan hemme integreringen. Halvorsen mener hun (mot sin vilje?) må si ja, fordi vi har kristne private skoler. Men jeg skulle likt å vite mer om denne Fredsskolen før jeg foretok en slik likestilling.

For øvrig burde Norge og Europa ta et oppgjør med likestillingen av islam og kristendommen. Organisert islam er mer politikk og juss enn teologi, er min påstand. Derfor burde organisert islam behandles som en politisk ideologi, ikke som en religion. Derfor burde myndighetene også si nei til muslimske skoler.

Jeg minner for øvrig om at forrige gang det ble opprettet en muslimsk skole (Urtehagen skole, ved Trond Ali Lindstad), endte det med kaotiske forhold blant personalet, sykemeldinger, oppsigelser, protester fra foreldre og nedleggelse. Regnskapene for 2002 og 2003 ble ikke godkjente, og hvorvidt regnskapet for 2004, året skolen ble nedlagt, ble godkjent, kjenner jeg ikke til. Den første muslimske privatskolen manglet læreplaner og skolebøker, og den pedagogiske styringen var visstnok ute av kurs. Lindstad ble beskyldt for å kuppe alle lederposisjoner i skolens ulike organ og for å overføre offentlige midler til skolen til andre aktiviteter Urtehagen stiftelse drev.

Da får vi se om det blir fredeligere og ryddigere forhold ved Fredsskolen.