Meny

Arbeid og utdanning

Halvorsen svar skyldig om Fredsskolen

Leserne våre har sikkert registrert at Ap, SV og andre skyter fra hofta på FrP i integreringsdebatter ved å henvise til at FrP har sittet ved roret i Oslo i flerfoldige år, og at problemene i Oslo derfor er FrP-skapte. Dette er selvsagt en fullstendig uredelig argumentasjon all den tid innvandringspolitikken styres av Regjeringen og Stortinget. Nå har imidlertid direktoratet som sorterer under Kristin Halvorsen, overkjørt både SV og FrP i Oslo: Oslo tvinges til å akseptere private muslimske skoler, og den første, Fredsskolen, kan se dagens lys allerede til høsten. Da har i det minste FrP et konkret eksempel å vise til i neste debatt, om hvordan Regjeringen nekter FrP å inkludere muslimske barn i den offentlige skolen, den arenaen som er den desidert viktigste integreringskverna.

Hege Storhaug

Hege Storhaug

Publisert:

Hege Storhaug, HRS

Som jeg nylig skrev, er Fredsskolens styreleder Tareg Moazzem i rengjøringsbransjen. Hans kvalifikasjoner som initiativtaker og styreleder av en barneskole (1. – 10.kl), er meg en gåte. Det foreligger heller ingen budsjett, informasjon om lokalisering av skolen, eller fagplaner for faget ”Menneskerettigheter, Religion og Livssyn” (MRL), som skal erstatte KRL. Dette fremgår av saksdokumenter fra bystyret i Oslo 4.mars 2009.

MRL ”skal særlig vektlegge komparativ religionslære og menneskerettigheter i islam”, heter det. Skolens formål er videre dette:

”Drive skole for å tilby et alternativ til muslimske foreldre i Norge som ut av sin pliktfølelse overfor sine barn i forhold til islamske oppdragelse sender barna til madrassaer i andre land der barna kan risikere å få opplæring i radikal eller ekstrem tolkning av Koranen.”

Videre heter det:

”Utdannelsen er basert på kilden i Islam som er Koranen og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den. På den måten tar skolen sikte på å unngå imamenes egne tolkninger og etter beste evne og gardere seg mot ekstreme retninger.

Fredsskolen skal også inneha komparativt religionsperspektiv og vil særlig undervise i likeheter mellom ulike religioner.

Skolen vil spesifikt lære om menneskerettigheter i Islam (skrivefeil er ikke mine, red.merk.).”

I tillegg skal det gis undervisning i arabisk (med hvilke tekstbøker?).

En av de store gåtene er hvilken islam det skal undervises i. Hvilken Muhammed er det som skal presenteres? Muhammed i maktposisjon som øverste jurisiske, politiske, og religiøse leder, inkludert hærfører, eller den underlegne handelsmannen Muhammed i den spede begynnelsen av sin misjonering i Mekka? Hvilke vers i koranen skal ha forrang for andre vers, er også et stort spørsmål. En annen gåte er hvem som skal undervise barna i islam? Skal vedkommende hentes i utlandet, eller har Moazzem og co funnet frem til ”en passende imam” her i Norge?

Hva er for øvrig ”menneskerettigheter i islam”? Er det den grufulle Kairoerklæringen til OIC om Human Rights in Islam fra 1990 det siktes til, der alt av FNs menneskerettigheter legges inn under sharia, og det eneste man gjenstår med er plikten til å forbli muslim og å underkaste seg sharia på alle livets områder?

Fredsskolen skal kunne romme 200 barn, sies det. Tentativ oppstart er høsten 2010. Tro om Halvorsen er stolt av å være statsråd for en slik skole – hvis den kommer på beina?

Som Dagavisen melder i dag, gikk både Ap, FrP, SV og Rødt mot opprettelsen av Fredsskolen. Men Utdanningsdirektoratet til Halvorsen overprøvde vedtaket i Oslo bystyre. Kommunen klaget, men Kunnskapsdepartementet avviste klagen. Naturlig nok frykter nå FrP at flere muslimske skoler vil se dagens lys i hovedstaden, og at den pågående segregringen vil skyte ytterligere fart – på ikke minst barnas bekostning.

Christian Tybring-Gjedde og Per-Willy Amundsen reagerer på det samme som vi i HRS bekymres over. Både mangel på integrering slike skole skaper, og hva som egentlig menes med at utdannelsen barna skal få ”er basert på kilden i islam, som er Koranen, og autentisk lære av Mohammed som støtter og utdyper den”, samt at ”skolen vil spesifikt lære om menneskerettigheter i islam”.

– En autentisk lære av Mohammed bidrar ikke til refleksjon og debatt, noe som preger vårt samfunn. Og hva mener de med menneskerettigheter i islam? De eneste menneskerettighetene vi forholder oss til er de universelle, som vektlegger ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling. De er ikke forhandlingsbare, sier Tybring-Gjedde.

FrP får drahjelp av Halvorsens partifeller i Oslo:

Knut Even Lindsjørn (SV) er leder i Kultur- og utdanningskomiteen Oslo bystyre. Han er på kollisjonskurs med partifelle og kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

– Dette bidrar til å forsterke den allerede segregerte byen, sier Lindsjørn som håper skolen aldri ser dagens lys.

Lindsjørn frykter i verste fall at slike skoler kan bidra til radikalisering av norske, muslimske barn.

– Vi skal ikke være naive og kan på ingen måte utelukke at det kan skje. Det har vi sett i andre land, sier han.

Han mener det er «ekstremt viktig» med tett oppfølging og et strengt kontrollregime.

Bra Lindsjørn!

Så var det dette med menneskerettigheter nok en gang: lovavdelingen i Justisdepartementet mener det er brudd på menneskerettighetene å si nei til en muslimsk skole. Integreringshensyn må vike av hensyn til diskriminering – akkurat samme argument som med burkaen i samme departement, altså.

Som Halvorsen sier det:

– Det er stor sannsynlighet for at et avslag ut fra integreringshensyn vil bryte med menneskerettighetene og være diskriminerende. Vi må behandle religioner likt og vi har i dag 95 kristne skoler og ingen muslimske skoler.

Der er vi uenige, Halvorsen, for islam og kristendommen er ikke to like størrelser. Islam er først og fremst juss og politikk, en total ideologisk pakke, og kan derfor behandles annerledes enn kristendommen.

Halvorsen ønsker ikke utviklingen velkommen. Men hvordan forhindre den, da?

Halvorsen har ikke svar i dag på hvordan hun vil forhindre denne utviklingen.

Før skolen kan sette i sving, må uansett blant annet skoleanlegg og lærerkompetansen godkjennes. Det inkluderer vel imamen. Det er med andre mange kjepper som kan stikkes i hjulene – hvis det politisk vilje.