Hege Storhaug, HRS
Når jeg har undervist ved trygdekontor om innvandringens konsekvenser, har jeg alltid fått følgende problemstilling forelagt: vi har så mange skilte, enslige forsørgende muslimske kvinner. De fortsetter å få barn etter skilsmissen. Hvis vi konfronterer dem med mistanke om at de fremdeles er gift etter sharia med samme mann (som har giftet seg4 med nye kvinne), benekter de det. Noen sier endog rett ut at eksmannen er far til deres nyfødte barn. Graviditeten forklarer de da enten med at det var ”en glipp”, en engangshendelse, eller at de prøvde å ta opp samlivet igjen, men mislykkedes.
Hva stiller man da opp med?
Heldigvis; det er ikke forbudt i Norge å ha sex utenfor ekteskap, slik det er i islam. Men vårt lovverk, og ikke minst våre velferdsgoder, legger slik forholdene svært godt til rette for praktisering av flerkoneri. Det hjelper eksempelvis ikke å ta DNA-test for å bevise at en enslig muslimske kvinnes nyfødte barn har ”fraskilte” ektemann som far. At dette oser av flerkoneri, kan møtes på samme ”elegante” måte som nylig skjedde i Frankrike, da en 35 år gammel mann født i Algerie ble konfrontert med mistanken om at hans 12 barn med fire kvinner indikerer flerkoneri. Den franske innenriksministeren ville derfor frata mannen statsborgerskapet. Mannen parerte mistanken med følgende argument:
”Så langt jeg vet, er det ikke forbudt i Frankrike å ha elskerinner, ei heller er det forbudt under islam.”
Vel, første påstand er riktig, andre påstand vet ”alle” er feberfantasier.
Algerieren fortsatte med følgende påstand:
”Hvis man mister det franske statsborgerskapet fordi man har elskerinner, da er det mange franske menn som ville ha blitt strippet for statsborgerskapet”.
Det stemmer nok – ikke minst all den tid flerkoneri er konstatert å være svært utbredt i Frankrike grunnet innvandringen fra den muslimske verdenen.
Den aktuelle mannen fra Algerie, Lies Hebbadj, giftet seg til fransk statsborgerskap i 1999. Hebbadj fikk betydelig politisk oppmerksomhet i forrige måned da en av konene hans, en konvertitt ved navnet Anne, ble stoppet av politiet og bøtelagt fordi hun kjørte bil iført niqab. oppmerksomheten er ikke mindre når det nå er kjent at han skal ha fire koner, som han pendler mellom, og som mottar betydelige summer i trygder, ikke minst grunnet Hebbadjs 12 barn med kvinnene.
Hebbadj-saken har blitt knyttet til debatten om forbud mot ansiktstildekning. Regjeringen skal presenteres for et utkast til lovforbud denne måneden, etter forbud som 64 prosent av befolkningen støtter, melder Deutshe Welle
At flerkoneri er et betydelig større problem i omfang enn burka og niqab, er et faktum. Det er likeledes et faktum – så langt jeg klarer å forstå – at å bli kvitt burkaen med loven i hånd, er en enkel affære, mens å stoppe praksisen med flerkoneri, synes for meg å være så godt som komplett umulig. Da måtte man eksempelvis tatt islam på ramme alvor, og forskjellsbehandlet med loven i hånd: er du en (påstått) ugift muslimsk kvinne og føder barn, ja, da er det ingen velferdsgoder å hente, verken barnetrygd eller trygder som enslig forsørger. Vi tar et nemlig for gitt at du overholder islams svært strenge lov mot utenomekteskapelig sex.
Den ville ikke gått hjem verken hos Siv Jensen eller HRS. Men hvordan løse dette omfattende problemet, da? Kanskje det var noe smart i Christian Tybring-Gjeddes forslag om ikke å gi barnetrygd til flere enn to barn? Nei, skitt, heller ikke det løser problemet, da man enkelt kan begrense seg til å få to barn med hver kone.
Hvis noen lesere på rights.no har et godt forslag (eller flere) til løsning, setter vi stor pris på det.
Helt til slutt: mitt tips er at blant kvinner i niqab og burka i Norge og Europa, vil man finne den desidert høyeste utbredelsen av flerkoneri. ”Alt henger sammen med alt,” som Gro sa det.