Til Dagsavisen.no sier LO-lederen: «Å innføre en aldersgrense i en lovparagraf kan lett bli en sovepute som ikke hindrer tvangsekteskap, selv om den gjør det vanskeligere med selve familiegjenforeningen. En slik regel vil også virke diskriminerende i forhold til grupper utenfor EØS.» Ifølge LO vil tvangsgifte skje uavhengig av en slik lov, og hun påpeker: «Aldersgrensen vil ikke forhindre tvangsekteskap, bare utsette familiegjenforeningen. 21-årsgrense vil ramme langt flere enn tiltenkt. En slik lov vil oppfattes som diskriminerende og kan bety brudd på menneskerettighetene.»
Hvordan Valla kan definere en aldersgrense for familieetablering i Norge som gir grunnlag for varig opphold som en «sovepute som ikke hindrer tvangsekteskap, selv om den gjør det vanskelige med familiegjenforening», sier sitt om hvor lite hun har oppfattet av problematikken. Er ikke nettopp ett av de største problemene knyttet til tvangsekteskap at unge mennesker her tvinges til å inngå ekteskap for at vedkommende skal få opphold i Vesten? Med andre ord er det helt sentralt å sette betingelser for at personer skal få opphold i Norge. Ett ekteskap alene før man har fylt 21 år bør ikke gi slik tilgang. Derimot kan jo ektefellen komme hit på annet visum – eksempelvis utdanning eller arbeid. Hvorfor er LO så mot det?
Valla hevder videre at en 21-årsgrense vil ramme langt flere enn tiltenkt. Vi regner med hun tenker på de som gifter seg frivillig og som er under 21 år. Men statistisk sett er det svært få som inngår ekteskap under 21 år i Norge. De fleste som gjør det, tilhører gruppen som også praktiserer arrangerte ekteskap, og det er vel ikke noen stor nyhet at det nettopp er innenfor denne gruppen tvangsekteskap forekommer? HRS hadde trodd at LO var ett av de forbund som kjente til hva solidaritet betyr i praksis, men når det kommer til de med innvandrerbakgrunn skal en visstnok tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv.
Videre er det LOs oppfatning at lovforslaget «oppfattes som diskriminerende og kan bety brudd på menneskerettigheter.» Det eneste «diskriminerende» med lovforslaget er at det rammer hardest de grupper som praktiserer tvangsekteskap, akkurat som røykeloven rammes hardest de som røyker. Men som røykeloven vil også 21-årsgrense og tilknytningskrav gjelde alle. Og hvordan LO kan få det til at et lovforslag som forsøker å ivareta unge mennskers rettigheter, for eksempel retten til å gifte seg av fri vilje, kan være brudd på menneskerettigheter, bør hun utfordres til å forklare selv. Og det er heller ingen menneskerett å velge hvilket land et ektepar ønsker å bosette seg i. HRS har nevnt det mange ganger før, men vi gjentar det gjerne: Det finnes ingen dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen som har statuert krenkelse i forbindelse med en stats avslag på gjenforening mellom ektefeller. Tvert om fins det eksempler på dommer som avviser at et ektepar kan velge hvilket land de ønsker å bosette seg i, jf. dom i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol 28. mai 1985 (Abdulaziz, Cabales og Balkandi). EU har dessuten selv gjennom direktiv om familieinnvandring åpnet for at det enkelte medlemsland kan ha én ekteskapsalder nasjonalt og én høyere alder (21 år er foreslått) for at partene kan få innfridd familieetablering i det respektive medlemslandet.
Like «fantastisk» er det at LO heller vil innføre en annen kontroversiell lov – nemlig forbud mot søskenbarnekteskap – for å få forhindre tvangsekteskap. Så er jo spørsmålet hva det er som gjør et slikt forbud mindre utsatt for den samme kritikk som Valla bruker i forhold til 21-årsgrense og tilknytningkrav?
HRS støtter også et forbud mot søskenbarnekteskap, men ser at det ikke er nok i seg selv.
Men det er klart, når LO har sagt hva det vil eller ikke vil, så er det vel bare å bukke og nikke?
Klassekampen har derimot inntatt en mer pragmatisk holdning. På lederplass skriver de: «Arbeids- og inkluderingsdepartementet får en vanskelig jobb når de skal bestemme seg for om det skal innføres en aldersgrense. Det tyngste argumentet som føres i marken i høringsrunden er at det kan oppfattes som stigmatiserende overfor innvandrerbefolkningen. Likevel er det vanskelig å se for seg at et slik tiltak skal inngå i en større, negativ stigmatiseringskampanje. I stedet er det mulig å argumentere for at det er bedre å innføre det nå, enn å vente til Frp gjør det i 2009”.