|
Forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i stadig sterkere grad på den politiske dagsordenen |
Ifølge Regjeringen er forholdet mellom stat, samfunn, individ, religion og livssyn i stadig sterkere grad på den politiske dagsordenen, både i Norge og i mange andre land. Det heter at dette både handler om hvilket ansvar offentlige myndigheter, samfunnet og individene har for religion og livssyn, og om hvilket ansvar representanter for tros- og livssynssamfunnene har overfor staten, samfunnet og individene. I flere sammenhenger pågår det diskusjoner om tradisjon og mangfold på den ene siden og hvilken rolle tro og livssyn bør ha i ulike offentlige rom på den andre.
I dagens stortingsdebatt levnet det liten tvil om at religionsmangfoldet som har vokst frem i Norge, ikke minst knyttet til islam, har aktualisert en slik debatt. Men Regjeringen unngår å nevne noe slikt i pressemeldingen, noe som antakelig henger sammen med frykten for stigmatisering av en religion.
– Regjeringen arbeider kontinuerlig og i flere departementer med spørsmål knyttet til tros- og livssynssamfunn og deres forhold til staten. Vi mener det nå er på tide med en helhetlig og grundig gjennomgang av området, slik at vi kan se utfordringene i sammenheng. Samfunnsdebatten viser at tros- og livssynspolitikk opptar mange mennesker her i landet, sier Stoltenberg.
– Jeg er glad for at vi nå får en samlet gjennomgang av tros- og livssynspolitikken. Sist vi hadde en slik helhetlig gjennomgang var da Dissenterlovkomiteen avga sin innstilling i 1957. Denne innstillingen var bakgrunnen for at vi fikk Lov om trudomssamfunn og ymist anna i 1969. I 2008 la regjeringen fram en stortingsmelding om Staten og Den norske kirke, og nå står en gjennomgang av tros- og livssynspolitikken for tur, sier kulturminister Anniken Huitfeldt.