Ikke så moderat likevel?
Idara Minhaj ul-Quran (IMQ) i Oslo har hentet sønnen til islamisten Tahir ul-Qadri til Norge. Med seg i bagasjen har Hassan Qadri en om lag 600 siders fatwa om selvmordsbombing som faren har skrevet, der det visstnok tas avstand fra selvmordsbombing, også i krig. Men muslimer har rett til å forsvare seg, svarer Hassan Qadri på VGs spørsmål knyttet til palestineres selvmordsbombing i Israel. Hassan Qadri er på Europaturné for å formilde at islam er en mild og ikke-ekstrem religion. Vel, IMQs uttalte ideologi er ikke akkurat i tråd med Jonas Gahrs Støres understrekning i dag av hvilke verdier som er Norges "bunnplanke"
Hege Storhaug, HRS
Jeg har ikke lest fatwaen på 600 sider som skal avvise at man kommer til dekket bord i paradis med 70 ventende jomfruer hvis man dør som selvmordsbomber. Det interessante er selvmotsigelsen i VGs intervju med Hassan Qadri. Han slår kategorisk fast at selvmordsbombing er fullstendig uakseptabelt i enhver sammenheng, for så å slå seg selv på munnen med at Israel, ja, det er visstnok en annen skål:
Terrorisme, radikalisme og ekstremisme i islams navn er misbruk av vår religion. Vi vil vise bildet av moderat islam, sier Hassan Qadri.(…)
– Denne fatwaen sier klart ifra: Selvmordsbombere blir ikke møtt med 70 jomfruer. Selvmord godtas ikke innen islam, og fører til at man kommer til helvete, sier Qadri.
(…)
– Hva med en palestinsk selvmordsbomber i Israel. Fordømmer dere det?- Selvmordsangrep i seg selv er en forbudt handling. Men muslimer har også rett til å forsvare seg.
Da kan jeg vanskelig tolke dette til at fatwaen ikke er mye verdt hvis en situasjon tolkes til at islam angripes. La oss håpe min vurdering er feil.
Vi har skrevet om Minhaj-bevegelsen mange ganger, og det er ingen lystig lesning. Jonas Gahr Støre står i dag frem i Aftenposten og er endelig krystallklar på Norges verdigrunnlag, eller grunnplanken, som han kaller det; likestilling, likeverd, religionsfrihet og ytringsfrihet, er ikke til forhandling. Verdienes rekkefølge er nøyaktig den samme rekkefølgen HRS har messet om i alle år. En a grunnene til at disse verdiene knapt kan gjentas for ofte, er nettopp bevegelser som Minhaj, som står for motsatte verdier: nei til likestilling (kvinner er lovmessig underordnet mannen), nei til likeverd (ikke-muslimer skal ha færre rettigheter enn muslimer), nei til konvertering (fra islam), nei til kritikk av islam.
Det er synd ikke VG etterspør synet på sentrale verdier. For Minhaj i Oslo, som er direkte knyttet til ul-Qadris religionspolitiske bevegelse i Pakistan, har ingen hyggelig plattform.
Minhaj er et verdensomspennende nettverk med filialer i om lag 75 land. Bevegelsen har også er eget politisk parti i Pakistan, Pakistan Awami Tehrek. Partiet ble stiftet av Tahir ul-Qadri, som også er lederen av bevegelsen Minhaj ul-Quran. Qadri og den ekstreme grupperingen Jamaat-i-Islamis (som følger trofast en av forrige århundrets fremste islamister,
Abul A’ala Maududi) har en så godt som en total felles plattform med eksempelvis Yusuf al-Qaradawi hva gjelder kvinnesyn, noe som gjenspeiles i biblioteket til IMQ i Oslo. Her kan man lese om det tradisjonelle synet på hvorfor kvinner ikke skal ha samme rettigheter til skilsmisse som mannen, hvorfor hijab og polygami fra et islamsk juridisk standpunkt er korrekt, hvorfor islam predikerer nødvendigheten av atskillelse av kjønnene, og hvorfor muslimske kvinner ikke skal gifte seg med andre enn muslimske menn. Det finnes ikke litteratur som avspeiler et annet syn.
Hvor tett knyttet IMQ er til Tahir ul-Qadri, kom frem med all tydelighet i år 2002. Moskeens imam ble sparket. Hvorfor? Fordi imamen ikke fulgte ul-Qadris filosofi til punkt og prikke: ”Dr. ul-Qadri i Pakistan er vårt religiøse overhode. Vi følger hans filosofi, bruker hans bøker og videoer, og kan ikke godta at en imam begynner med et annet opplegg.” (Dagbladet 2.februar 2002).
I Danmark er Minhaj ul-Quran avkledd som en ekstremistisk organisasjon. I boken Islam i vesten. På Koranens Vej (2002), er et kapittel skrevet av forfatteren og HRS sin medarbeider Helle Merete Brix, viet Minhaj ul-Quran og dens leder, Tahir ul-Qadri. Qadris islamistiske og totalitære ideologi avkles blant annet gjennom hans egne skrifter, der han støtter sharias dødsstraffer og avhugging av hender og føtter. Qadri var også støttespiller til Zia ul-Haqs innføring av hadood-lovverket. Det kommer også frem at Tahir ul-Qadri personlig utpeker ledere av bevegelsen i de ulike europeiske landene, og at han jevnlig besøker filialene i Europa, inkludert Norge, slik hans sønn nå også gjør.
Du kan støtte HRS ved å dele artikkelen, ved å følge oss på Facebook og ved å gi en gave. Vises ikke artiklene våre i Facebook nyhetsstrømmen din? Se her for mer informasjon.
