Religionsfrihet

Rita Karlsen, HRS

Det var i fjor at det ble kjent at en ikke-religiøs mor i Italia hadde sett seg lei på krusifiksene som er å finne i italienske klasserom. Hennes argument var at krusifiksene er i motstrid til de sekulære prinsippene hun oppdrar sin datter etter.

Men italienske myndigheter har ikke vært spesielt lydhør overfor dem som ønsket krusifikset fjernet, under henvisning til det kulturelle og tradisjonsbundne med krusifiks. Moren tok derfor saken til den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), hvor hun vant frem. Italia har anket dommen.

Da vi den gang kommenterte saken bemerket vi at dommen kunne få betydning for andre religiøse uttrykk i det offentlige rom, og raskt etter var det en dansk prest som uttrykte frykt for korset i det danske flagget (Danneborg) kunne bli forbudt.

Saken er igjen blitt aktualisert etter at 37 europeiske jurister medgir at dommen kan true retten til å bruke religiøse symboler i flagg. Det vil i så fall innbefatte en rekke europeiske flagg, inkludert det norske. De juridiske professorene hevder at dommen har lagt grunnlaget for ”retten til ikke å bli fornærmet” – som en ny kategori til menneskerettighetene – hvilket en ikke kan unngå å sammenligne med blasfemiparagrafer (som Norge har fjernet). Men kanskje enda verre: De samme professorene mente at dommen setter stat og religion på en uunngåelig kollisjonskurs, ifølge Kristeligt Dagblad.

Til Vårt Lands Verdidebatt skriver KrF-leder Dagfinn Høybråten at det hele ”ekstremsekulært vanvidd” – hvilket jeg ikke har store problemer med å være enig i, men det avhenger igjen av hvordan symboler blir tolket. Jf. for øvrig debatten om hijab og andre muslimske symboler. Korset historiske og kulturelle betydning i nasjonale flagg vil således være essensielt, på samme måte som det blir argumentert med krusifikset i sekulære Italia. For øvrig virker det ikke som Høybråten har fått med seg at det slett ikke er første gang krusifikset er foreslått fjernet fra klasserom i Italia. Men forrige gang kom kravet fra muslimer. Så det Høybråten bør ta høyde for et at det ikke bare er snakk om ekstremsekulært vanvidd, men også som ”invitasjoner” til konflikter mellom religioner og mellom religioner og stat, altså langt på vei det som de juridiske professorene peker på.

Også den danske kirkeministeren, Birthe Rønn Hornbech (V), reagerer, men hun tar det mer politisk. Hun fastslår at den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) undertrykker religionsfriheten fremfor å beskytte den. Hun mener rett og slett at EMD er blitt politisert og har ”valgt side”:

– Menneskerettighedsdomstolen bliver politisk, og den har valgt side imod kristendommen og religion. Den undertrykker religionsfriheden fremfor at beskytte den, og det kan gå ud over alle frihedsrettigheder, sier kirkeministeren.