Rita Karlsen, HRS
Da jeg får kort tid siden leste om den amerikanske kvinnen som returnerte sin syv år gamle adoptivsønn tilbake til Russland, fordi hun mente gutten var voldelig og psykisk syk og at barnehjemmet hadde bedratt henne, trodde jeg det var snakk om en forskrudd kvinne som sårt trengte behandling.
Men når jeg i dag registrerer en lignende hendelse, blir jeg mer skeptisk. Denne gangen handler det om et ektepar i Sverige som har dumpet sin adoptivdatter i Gambia.
Ifølge jp.dk trodde jenta (13) at hun skulle være med sin adoptivmor på ferie i Gambia. Men slik gikk det ikke. Da moren dro tilbake til Sverige, var det uten jenta. Hun etterlot jenta hos slektninger i hovedstaden Banjul i Gambia.
Jenta ble adoptert til Sverige for tre år siden. Men to år etter adopsjonen fikk tilsynelatende foreldrene nok, og i fjor var hun tilbake i Gambia. Jentas adoptivfar forteller til Sveriges Radio Kronoberg at det er ”skjedd ting i familien” og at det ikke ”alltid er like lett å få hjelp”. Men utover dette ønsker han ikke å svare på hvorfor jenta ble sendt tilbake til Gambia.
Ifølge en politirapport skal returen av jenta skyldes at foreldrene mente at de ikke kunne ta seg av henne.
Inga Näslund fra organisasjonen Adoptionscentrum mener dette sier noe om adoptivforeldrenes holdning, og kunne med fordel lagt til: forkastelig holdning.
– Det er uttrykk for en holdning at hvis man ikke er tilfreds med barnet, så kan man bare sende det tilbake.
Sosialmyndighetene i Sverige er koplet inn i saken, men jenta befinner seg fortsatt i Gambia.
Historien sier ingenting om foreldrenes opprinnelse, idet jeg forstår hendelsen noe bedre hvis adoptivforeldrene også har opprinnelse fra Gambia, men uansett er handlingen fullstendig uakseptabel. Hvis det ikke allerede foreligger slike restriksjoner må adopsjonskontorer påse at det nedfelles i kontrakter at en slik fremgangsmåte ikke tolereres. Politikerne må også være oppmerksom på om dette er en praksis som brer om seg, for så å ha effektive tiltak i bakhånda.