Hege Storhaug, HRS
Den bestilte skyggerapporten, finansiert av Lysbakken og med hovedsignatur fra Antirasistiske senter (ARS), sier mye om hvilken betydelige politiske slagside vårt demokrati har fått, og dermed det demokratiske underskuddet. Rapporten, som er utarbeidet og publisert av ARS, i samarbeid med eksempelvis OMOD og Mira-senteret, sendes FNs komité mot diskriminering og rasisme (CERD), som i 2011 skal analysere norsk innsats på feltet. De tre over nevnte rapportskriverne er alle hardnakkede motstandere av HRS, kanskje sterkest dokumentert ved ARS sin kronikk i Dagbladet tidligere i år, der det nær sagt varsles et forestående folkemord grunnet HRS sitt arbeid.
Organisasjoner som er samstemte om det ”gamle” bildet, altså som er fastlåste multikulturalister på venstresiden (noen helt inn i Rødt, som offentlig erklærte i fjor at de i maktposisjon vil gjøre Norge til et bedre land ved å fjerne HRS), og som er fullstendig blindet for annet enn hvit-svart-rasisme, bes altså av Lysbakken å komme med innspill. Som man roper i skogen får man svar… Lysbakken mener seg ikke tjent med nyanser og andre vinklinger enn hva han selv kjører i fremste rekke. Det skytes fra hofta med den vanlige ammunisjonen: islamkritikk er det samme som å diskriminere muslimer. Islamkritikk er irrasjonell og dermed sykelig frykt. Lysbakken, OMOD, ARS, Mira-senteret, Amnesty, Helsingforskomiteen med flere, spiller på samme lag: hold faktiske forhold om islam borte fra offentligheten. Når ekstremister selv heller bensin på det såkalte bålet mot muslimer, vær raskt ute med å marginalisere handlingen. Kjør fokus på enkelthendelser – som hijabnekt på jobb – som kan gi Norge og nordmenn en dårlig følelse av å være med på en form for 30-tallets jødeforfølgelse. Og, for Guds skyld, definer de virkelige syndebukkene som ødelegger for integreringen. Den verste av dem alle – ja, det er HRS, skal vi tro skyggerapportørenes konklusjon.
Si dette for eksempel jentebarn som er dumpet fra Norge til Somalia, som ARS og deres kumphaner aldri har rakt en eneste utstrakt hånd til. Verre brudd på menneskerettigheter er det ingen med norsk tilknytning som utsettes for.
Jeg stopper ikke å forundres over hvilken enorm makt HRS tilskrives. Det er jo en fantastisk honnør, og den er ikke tatt helt ut av luften, all den tid HRS klarte å få to punkt inn i regjeringsplattformen Soria Moria 2, det ene en ny innvandringspolitikk (4-årsregelen for familieetablering), det andre et langt sterkere fokus på barn som sendes til foreldrenes opprinnelsesland. Men det var noe med dimensjonene, som viser hvor vanskelig det er for de fastlåste på venstresiden å akseptere demokratiske spilleregler og pluralisme. De er villige til å jobbe døgnet rundt for å stoppe den enslige svalen HRS innen organisasjonslivet på feltet, og samtidig jobbe knallhardt mot ethvert tiltak som kan styrke den norske statens selvråderett i innvandringsspørsmål, og som dermed gjør grensestasjonene våre trangere, og som bedre vil sikre en bærekraftig fremtid økonomisk og verdimessig. Og først og fremst er det verdispørsmålet som tar fra ARS og dets like nattesøvnen. Det samme gjelder frenden Klassekampen. Islam og koranen synes å være deres nye lille røde. Derfor gnidde Klassekampen seg godt i hendene da ARS på pressekonferanse 9.juni overrakte Lysbakken den syltynne, ensrettede skyggerapporten med disse ordene:
– Norske muslimer opplever stadig mer islamofobi. Samtidig gir staten støtte til en islamfiendtlig organisasjon. Dette sa leder for Antirasistisk Senter Kari-Helene Partapuoli under overrekkelsen av en bred rasismerapport til statsråd Audun Lysbakken (SV) i går. Organisasjonen hun sikter til er Human Rights Service (HRS), som behandles i et eget kapittel i rapporten under overskriften «islamofobi».
Bidrar til det motsatte
– Det blir feil å gi statlig støtte for integrering og samhandling til en organisasjon, som etter vår oppfatning bidrar til det motsatte, sier Mari Linløkken i Antirasistisk Senter til Klassekampen.
Linløkken har vært redaktør for rapporten og koordinert innsatsen til de elleve organisasjonene som har bidratt, deriblant Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge og Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Hennes anbefaling til norske myndigheter er å seriøst vurdere om HRS oppfyller formålet til den tilskuddsposten de får statlig støtte fra, nemlig posten for landsdekkende innvandrerorganisasjoner, som arbeider for sosial inkludering og å sikre like muligheter, rettigheter og plikter.
Omstridte Bruce Bawer
I kapittelet om islamofobi hvor HRS har fått en framtredende plass trekker de blant annet fram en av HRS´ ansatte Bruce Bawer, som er en svært kontroversiell amerikansk skribent og forfatter. På sin blogg har han framført det han mener er løsningen på problemet med muslimsk dominans i Europa: «Europeiske myndigheter har en klar vei ut av dette marerittet. De har militære. De har politi. De har fengsler. De er i posisjon til å deportere flylaster med folk hver dag. De kan starte med å redde Europa i morgen.»
Her vil jeg skyte inn følgende: Bawer ligger som kjent flere hestehoder foran Klassekampen, ARS osv i forståelsen av hvilken verdikamp som har seilet opp i Europa etter innvandringen fra den islamske verdene. Med lidenskap har han blant annet i to bøker manet Europa om å våkne opp før det kontinentet han elsker så høyt, forvandles til et ufritt kontinent – også for muslimer selvsagt. Sitatet fra Bawer er således tatt helt ut av sin sammenheng. Konteksten er altså de svarte kreftene som jobber intenst for å legge det Europa vi kjenner i ruiner.
Da sakser jeg videre fra menighetsbladet:
– HRS vil si at de driver rettighetsarbeid for muslimske kvinner. Men måten de omtaler muslimer på er generaliserende, og det rammer alle muslimer, sier Mari Linløkken til Klassekampen. Hun vil ikke spekulere i hvordan vektleggingen av HRS vil tas opp i FNs rasismekomité. Men hun tror islamofobi er et tema de er opptatt av. Hun tror også at Bruce Bawer er kjent for komiteens medlemmer.
Klassekampen er kjent med at sju av komiteens 18 medlemmer har bakgrunn fra land som er helt eller delvis muslimske, kan føre til at de fatter interesse for HRS´ islamkritiske virksomhet.
Medlemmer fra land som er helt eller delvis ufrie, muslimske land, kan altså komme til å anbefale Lysbakken nedleggelse av HRS. At udemokratiske krefter i FN-systemet skal legge føringer for hvem som fører et legitimt verdiarbeid, trenger ingen kommentar.
Videre fra artikkelen:
– Min erfaring er at hva norske organisasjoner spiller inn i stor grad legger grunnlag for hva komiteen kommer med, sa Lysbakken under presentasjonen og la til. – På den måten har vi laget et ris til egen bak når vi har finansiert denne rapporten, sa Lysbakken.
Å, nei da, Lysbakken. Du har fått en rapport med nøyaktig det innholdet du ønsket deg, hvor det er det ja til hijab i politiet, nei til HRS, nei til 4-årsregelen, og ris til norsk asylpolitikk osv. Ellers hadde eksempelvis HRS vært en av bidragsyterne. Vi har nemlig tatt den antakelig viktigste jobben i kampen mot rasisme og diskriminering, nemlig arbeidet vårt for de aller mest sårbare i Norge på grunn av deres etniske og religiøse bakgrunn, nemlig muslimske jenter og kvinner, jenter som blant annet lemlestes mens ARS og OMOD ser den andre veien, kvinner som aldri har fått oppleve frihet, som menneskerettigheten til å kunne dele livet med den de elsker.
Også Lysbakken er opptatt av ”islamofobi”. Merk imidlertid først at Klassekampen her tror at vi har fått tilskudd i år. Det har vi ikke, grunnet uærlige metoder fra Lysbakken, BLD og IMDi sin side.
Han har tidligere hatt det overordnede ansvaret for en gjennomgang Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet hadde av HRS hvor søkelyset var på eventuelle uetiske metoder.
Gjennomgangen endte med at organisasjonen fortsatt fikk statlig integreringstilskudd.
– Er du enig med Antirasistisk Senter når de kaller HRS for en islamfi endtlig organisasjon, Audun Lysbakken?
– Jeg er enig i det overordnede perspektivet de har på islamofobi. Altfor ofte handler
integreringsdebatten om det som ikke er integrering. Istedenfor å fokusere på for eksempel
arbeid, fokuserer man på hijabdebatt. Det bidrar til å hausse opp en stemning som vi må kunne kalle islamofobi. Dette ser vi tendenser til i Norge. Men jeg vil ikke nå kommentere enkeltpunkter i rapporten. Vi får heller komme tilbake til spørsmålet om HRS.
Så får jeg lov å uttale meg, ettersom Klassekampen ellers ville blir felt i PFU for tredje gang på et år av HRS. At jeg ikke ville møte Klassekampen er for øvrig sludder. Jeg var på vei ut døra til et møte nord for Bergen, og ble forsinket fordi jeg slo på computeren igjen og svarte på henvendelsen – uten å ha særlig tid til å sette meg inn i de faktiske forholdene.
Lysbakken støtter oss
– Det seiler opp en voldsom ideologisk kamp i Europa, der frihetsverdier som ligger til grunn for det vidunderlige samfunnet vårt skal måtte bryne seg kraftig på krefter som avskyr den samme friheten som brakte dem hit. Et paradoks, men et brutalt faktum. HRS har siden oppstarten for 10 år siden valgt side: frihetsverdiene er ikke til forhandling.
Slik summerer Hege Storhaug opp sitt tilsvar til kritikken i en e-post til Klassekampen. Hun ønsket å presisere at hun i går ikke hadde mulighet til å gå dypt inn i innholdet i rapporten, fordi hun sto på reisefot. Hun ville heller ikke møte Klassekampen, men valgte å svare via e-post.
Storhaug hevder at ingen i Norge har jobbet mer for å løfte muslimske jenter og kvinnene inn i frihet enn HRS. – Det skal vi fortsette med, og med oss på laget har vi blant andre Lysbakken som støtter HRS i at helseundersøkelser av jenters underliv skal gjeninnføres, skriver Storhaug.
Hun viser til at flertallet i SVs programkomité som Lysbakken ledet i 2008 gikk inn for obligatorisk underlivssjekk for alle norske skolebarn.
Det siste er feil. Jeg sa på telefon før e-posten ble sendt Brandvold, at Lysbakken har skrevet på bloggen sin at han er for helseundersøkelser, jeg guidet endog Brandvold til artikkelen, og at både Inga Marte og Kristin var ute i media sommeren 2008 og sa det samme. Jeg satte spørsmål ved hvorfor ikke SV presset på i Regjeringen for å få dette innført.
Men da Klassekampen snakket med Lysbakken om obligatorisk underlivssjekk i forrige uke, sa han at en slik sjekk var uaktuell politikk for regjeringen. Lysbakken skal snart i gang med å evaluere resultatet av de frivillige undersøkelsene som retter seg mot enkelte risikogrupper.
Denne praksisen blir også kritisert i rapporten til FNs rasediskrimineringskomité for å snu et viktig rettsprinsipp på hodet, nemlig at du som forelder i et land hvor omskjæring praktiseres mer enn 30 prosent, er skyldig inntil det motsatt er bevist.
Her utelater Brandvold å sitere meg, kanskje fordi HRS og jeg står for likhet for loven, at alle jenters underliv skal inkluderes i helseomsorgen og at alt annet er diskriminering i ordets rette betydning?
Ikke overrasket
Hege Storhaug er ikke overrasket over at rapporten har en slagside mot kritikk av islam, og legger til at det i FNsystemet jobbes intenst for å forby slik kritikk.
– At sterke politiske motstandere av HRS, som OMOD, Antirasistisk Senter og Mirasenteret
har vært med å utarbeide rapporten, understøtter useriøsiteten. Grunntekstene i islam ruinerer daglig menneskers liv, slik grunntekster i kristendommen gjorde i tidligere tider. Ingen ble så vidt jeg vet definert som syke når kritikk mot denne religionen ble brakt til torgs, skriver Storhaug, som står fullt inne for sitatet sitt om Wilders.
– At jeg mener Wilders i mange uttalelser går for langt – som å forby koranen – får meg ikke til å mene at han skal få en offentlig munnkurv. Ytringsfriheten er hellig, mennesket er ukrenkelig, med det er ikke påståtte «profeter» eller «hellige» tekster. At islam har brakt med seg ubehag til Europa, er et uomtvistelig faktum – hvis man har fulgt med utviklingen og sentrale hendelser de siste årene med et ærlig og humanistisk blikk, skriver Storhaug.
Prosessen for å stoppe HRS er så voldsom at det er vanskelig å ta den innover seg. Jeg kjenner at for hvert slikt oppslag, hvert nye hinsidige og uredelige angrep, så er det som om jeg får en ut av kroppen opplevelse. Vannviddet er en så voldsom mental og intellektuell påkjenning – hvis man er opptatt av det ærlige og gode – at for å beskytte seg mot disse destruktive kreftene må man rett og slett løfte seg opp til svalene (som flyr høyt nå, ser jeg ut vinduet) for å få et redelig og ryddig overblikk over hva som faktisk skjer i mitt (fremdeles) elskede Norge.